Mødrenes ansvar – og vårt

Maner vi frem et bilde av mødre som de egentlige skyldige, risikerer vi å legge stein til byrden for noen som har vært grovt sviktet.

Publisert Publisert

DYPE SPOR: Mange foreldre lever i den villfarelse at barna ikke får med seg det som skjer hjemme. Det gjør de, til og med når de er små babyer setter dette spor i menneskesinnet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Kleve-Ruud, Luca/SAMFOTO

  • Inga Marte Thorkildsen
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Inga Marte Thorkildsen

Det er ikke vanskelig å bli opprørt over Christoffers mor som ikke brøt inn mot volden som til slutt tok livet av sønnen hennes. Jeg var blant dem som pustet lettet ut over at domstolene ansvarliggjorde moren og sendte et signal til verden om at mødre har et ansvar for å beskytte egne barn.I løpet av mine mange år som politiker i nærkontakt med vold og overgrep i familier, har jeg møtt voksne som har opplevd at mødrene deres nektet å tro på dem da de fortalte at fedre eller stefedre forgrep seg på dem. For mange av disse barna var det verre ikke å bli trodd enn det var å bli utsatt for overgrepene. Å ikke tro på sitt eget barn kan være vold så vond som noen.

Må ha ydmykhet

I en diskusjon som denne, som forhåpentlig skal munne ut i at barn blir bedre beskyttet mot vold og seksuelle overgrep, må vi starte med en god porsjon ydmykhet.

Det finnes kunnskap, både forsknings— og erfaringsbasert, om hva som hindrer kvinner i å beskytte barna når de utsettes for vold i egne hjem. Med utgangspunkt i denne kan vi forhåpentlig unngå å skape et klima som gjør det enda vanskeligere for kvinner – eller for den saks skyld menn – å søke hjelp.

Les også

Mødre velger voldelige menn foran barna

Maner vi frem et bilde av mødre som de egentlige skyldige, risikerer vi å legge stein til byrden for noen som ofte har vært grovt sviktet, og som barna er avhengige av også etter at kommentariatet har sagt sitt. For at vi skal kunne beskytte barn best mulig mot vold, må vi ta utgangspunkt i mangfoldet av årsaker til at mødrene ikke klarer det.

Farlig å bryte ut

Kvinnene vet, og vi vet fra forskning, at det farligste tidspunktet er når de forsøker å bryte ut. Det er ofte da vi kan lese overskriftene i VG og BT om kvinner som er drept av sin partner. Å velge å bli kan være en ren overlevelsesstrategi og helt rasjonelt, gitt de umulige valgene hun kan stå overfor.

Noen kvinner forteller om et valg mellom et liv med forutsigbar vold eller et uforutsigbart liv på flukt med stadige trusler, hemmelig adresse og/eller voldsalarm.

Mange kvinner som bryter ut av voldelige forhold eller som mistenker eller vet at barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep av faren sin, opplever ikke å bli trodd verken av politiet eller i en påfølgende foreldretvist om samvær og omsorg.

Et avhengighetsforhold

Hvis du vet at mannen kommer til å gjøre det han kan for å få omsorgen for barna og at dette er en del av voldsmetodene han bruker, er det kanskje ikke rart at mange kvinner blir og holder ut volden, i visshet om at barna i alle fall blir værende hos dem

Mange kvinner som utsettes for vold har et avhengighetsforhold til den voldelige mannen. Økonomisk avhengighet er velkjent, en høy andel som kommer til krisesentrene er uten arbeid. Andre har ikke bolig og mange er redde for et liv i fattigdom for seg og sine barn.

Mange voldsutsatte kvinner har lang erfaring i å bli traumatisert. En del har selv vokst opp med voldsutsatte mødre og har levd et helt liv i vold. Noen har fått innprentet hele livet at de ikke er noe verdt og at det eneste de fortjener er juling.

Dårlig kunnskap

Mange av dem som bor i Norge har for dårlige kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer og er helt uten nettverk. Noen vet ikke at det ikke er lov å bruke vold, noen tror de automatisk vil miste barna hvis de snakker ut, noen vet ikke at det finnes lover mot voldtekt i ekteskapet i dette landet, i motsetning til i de fleste andre land. Dette gir stor makt til en som vil misbruke den.

Vold i nære relasjoner kan være sterkt forbundet med kjærlighet, og på samme måte som barn kan si at de både elsker og hater foreldre som har brukt vold mot dem, så kan kjærester og ektefeller føle det på samme måten. Å forstå at det kan være slik, er likevel ikke det samme som å forsvare det. Barna tar stor skade av å leve med vold, og må kanskje slite med konsekvensene resten av livet.

Hvordan hjelpe

Antakelig finnes det like mange grunner til å bli i et voldelig forhold som det finnes kvinner. Noen grunner er forståelige, andre er problematiske. Noen kan vi som samfunn gjøre noe med, andre må kvinnen gjøre noe med selv.

Uansett er det grunn til å diskutere hvordan vi kan innrette hjelpen slik at kvinner faktisk opplever at de har et valg.

Vi kan for eksempel gi alle foreldre god informasjon om hva vold gjør med barn, også når volden skjer mellom foreldre.

Vi kan gi god informasjon direkte til barna, som vi bestemte at vi skal gjøre den gangen jeg var barneminister.

Vi kan gjøre mer for å gi den voldsutsatte god beskyttelse når hun eller han bryter ut, slik at det kan gjøres uten å sette livet eller barna på spill.

Vi kan gjøre mer for at kvinner kommer i arbeid, slik at de har et reelt valg og slipper å være økonomisk avhengige av en mann.

Vi kan gjøre mer slik at voldsutsatte kan være trygge på at de slipper å ende i fattigdom med barna sine, og at de får et trygt sted å bo.

Vi kan gi utenlandske kvinner bedre beskyttelse og endre lovverket slik at de får selvstendig rett til opphold langt raskere enn i dag – og ikke motsatt, slik det er bebudet av dagens regjering.

Og vi kan alle, som naboer, venner og kolleger, bry oss mer, si fra, spørre og melde fra når vi er bekymret for at noen utsettes for vold. Og særlig når bekymringen gjelder et barn. For som det tidligere barnevernsbarnet Aino Lilja sa: Hva er verst, en melding for mye eller en barndom for lite?

Skal slippe vold

Ingen barn skal måtte tåle vold, verken i form av slag, overgrep, mobbing eller mangel på kjærlighet. Ingen barn skal måtte vokse opp med at foreldre bruker vold og trusler mot hverandre.

Mange foreldre lever i den villfarelse at barna ikke får med seg det som skjer hjemme. Det gjør de, til og med når de er små babyer setter dette spor i menneskesinnet. Barndommen sitter i kroppen til oss alle sammen. Vi bærer den med oss hele livet og den preger oss til og med i generasjoner.

Derfor er det aldri greit å bagatellisere vold som frarøver barn en trygg barndom. For dette er en menneskerett barn har, og vi har alle et ansvar for å gjøre en forskjell.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Koomson møtte ikke opp på treningen. Dette skal være forklaringen.

Gilbert Koomson møtte ikke opp på Brann-trening. Klubben fikk ikke vite hvorfor.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. – Det skjedde etter at skjenkestoppen ble innført

  2. Funnet med store hodeskader i Fana: – Han kom mot meg med en stang eller et kubein

  3. Helleveien stengt: – Det er store mengder vann

  4. – Laila Bertheussen hadde en giftig og mektig heiagjeng. Den har iallfall ikke bremset henne.

  5. Stortalentet fra Bergen slår Warholms tider

  6. Nina (19) – Jeg ble virkelig rystet av denne hendelsen på bussen