Hva blir registrert om våre barn?

Vi foreldre vet ikke hvilke små bagateller eller problematiske opplysninger som registreres om våre barn, og hva de kan bli brukt til siden.

120 REGLER: Så mange regler for oppførsel i gangen, i klasserommet, på do, i skolegården etc., må elevene ved Møhlenpris skole (bildet) følge, skriver de to fedrene.

JAN M. LILLEBØ (ARKIV)
  • Tom Are Trippestad
  • Helge Holgersen

Det er barn, og ikke "negativ atferd" som i dag registreres i en database (Swis) i regi av atferdssenterets program PALS, melder BT. Både BT og en rekke fagpersoner er kritiske til at et slikt register skal være nødvendig for å avhjelpe uro på den enkelte skole. Datatilsynet spør også Kunnskapsdepartementet om opplæringsloven gir rom for denne type registrering.

Er det slik at Atferdssenteret bruker opplæringsloven strategisk for å omgå de strenge reglene heftet ved å forske på sensitive opplysninger om barn i Norge? Vi ber Atferdssenteret svare entydig og klart!

Er data allerede i bruk?

Vi ser på atferdssenterets hjemmeside at data som er samlet inn gjennom skolene presenteres som om de er i bruk i forskning. Anne Arnesen legger frem "oppsummeringsdata fra skoleåret 2009/10". Her skriver hun at fra 57 skoler var i gjennomsnitt 237 elever innmeldte, totalt 13.533 elever og 10.704 alvorlige hendelsesrapporter. Gjennomsnittlig alvorlig hendelsesrapport er 100 elever pr. skoledag.

Vi har vansker med å se dette som annet enn forskning på sensitive data om barn. Vedlagt Arnesens presentasjon er også en kontrakt med tittelen "valgfri avtale om bruk av skolens data til forskningsformål". Her mener åpenbart atferdssenteret at skolen har fullmakt til å godkjenne at sensitive personopplysninger om barna blir brukt i forskning. Slike fullmakter har ikke skoler, og vi ber rektor Kjetil Damm avkrefte i informasjon til foreldre at han har gitt slik tillatelse.

Foreldre er ikke spurt

Dokumenter fra foredragene på Pals-konferansene, slik de presenteres på atferdssenterets hjemmeside, skaper gjennomgående et inntrykk av at det har foregått og er tiltenkt å foregå forskning basert på de sensitive personopplysningene som finnes om barna i Swiss. Å registrere personer med nummer er ikke særlig vanlig i grunnskolen. Det er imidlertid en helt vanlig praksis i en forskningsdatabase, noe vi skulle tro eierne av barneregisteret er kjent med gjennom sitt daglige virke som forskere.

Det kreves informert samtykke av foreldre for å forske på sensitive opplysninger om barn. Vi er verken forespurt, har gitt samtykke eller på noen måter blitt informert om at disse personopplysningene skal brukes i forskning. Vi kjenner heller ikke til at dette er forelagt de regionale forskningsetiske komiteene slik forskere skal, spesielt når det forskes på sensitive opplysninger på sårbare grupper som ikke selv kan gi samtykke. Som foreldre ber vi nå kort og godt atferdssenteret redegjøre for alle typer bruk av disse dataene, og gir garantier for at disse dataene ikke brukes eller er tiltenkt brukt i forskning.

Ingen anonymisering

Det er flere ganger blitt fremholdt at registeret er anonymisert. Kjetil Dam, rektor på Møhlenpris skole, handler derfor i tråd med opplæringen han har fått gjennom PALS når han til BT sier "Dette er et anonymisert system. Vi registrerer ikke elevene på navn, men har lokalt på skolen laget et løpenummer, slik at vi kan finne igjen hvilke elever det gjelder. Vi føler oss trygge på at det er uproblematisk".

Dette er like lite anonymt som om vi skulle ha nummer på stemmeseddelen for at utvalgte kontrollører kan sjekke ut hva den enkelte borger har stemt. Utvalgte lærere ved skolene og forskere ved atferdssenteret har altså tilgang til sensitive persondata med negative karakteristika av den omtalte.

Tilslører

Ordbruken om anonymitet fungerer tilslørende og forskjønnende. Det hevdes videre at det er uproblematisk fordi dataene om barna slettes etter endt skolegang. Vi har ingen garantier mot at det foretas datasanking underveis som vil kunne brukes for ettertiden. Inntrykket av at personopplysninger om barna i registeret ikke bare er forbeholdt den enkelte skole, men faktisk er tenkt brukt i forskning etter at barnet har sluttet på skolen, understøttes også av at ansvarlig for Swis ved atferdssenteret, Merk-Hansen, uttaler til BT: "Når elevene går ut av grunnskolen, blir navnelistene strøket. Dataene i systemet ligger der, men er ikke identifiserbare".

Med andre ord ligger personopplysningene igjen i registeret med nummer og det hele, tilgjengelig for forskning. Etter at barnet har gått ut av skolen kan vel heller ikke atferdssenteret mene at opplæringsloven tillater dem dette. Det er vårt håp at de regionale forskningsetiske komiteer på eget initiativ vurderer om behandling av sensitive personopplysninger om våre barn er i strid med forskningsetikken hva gjelder samtykke. Videre ber vi vitenskapelige tidsskrifter om ikke å trykke artikler fra forskere fra atferdssenter som er involvert i Pals før forskningsetikken er avklart.

Gjør barn til banditter

I tillegg til problematisk anonymisering, er informasjon som lagres om problematferd hos barn svært pr.oblematisk. Pals-systemet tror på regelstyring og belønning av korrekt atferd, og innfører svært mange regler som lærerne skal sanksjonere: Oppførsel i gangen, i klasserommet, på do, i skolegården etc. Sist vi talte reglene, kom vi til at et barn på 6–7 år skulle holde rede på og følge over 120 regler.

Reglene er ikke sendt til foreldrene. I tillegg kommer Bergen kommunes eget reglement. Dermed vil absolutt alle elever i løpet av en skoledag komme til å bryte noen regler. Normalatferd blir pr.oblematferd og alle barn vil kunne havne i registeret. Det er det bare kloke lærere og mangel på observasjonskapasitet som hindrer.

Møhlenpris skole er også en flerkulturell skole hvor mange ikke har norsk som morsmål. Mange og detaljerte regler kan føre til at særlig innvandrerbarn havner i registeret, dette vil fungere diskriminerende.

Som foreldre synes vi det aller verste med Pals er tillitsbruddet det skaper mellom oss foreldre og skolen. Vi vet ikke hvilke små bagateller eller problematiske opplysninger som registreres om våre barn.

Sviktende taushetsplikt

Skolen og lærerne har taushetsplikt om personopplysninger om barn. Hvordan kan de da dele opplysninger om et barn med en tredje part, atferdssenteret, uten foreldres godkjenning? Vi kan ikke se at dette er lovlig praksis fra skolenes side, og undrer oss over om skolene mangler elementær innsikt i reglene for taushetsplikt. Vi minner om at den enkelte lærer er ansvarlig for å overholde taushetsplikten, uavhengig av hva Pals, atferdssenteret eller skoleledelsen sier. Lærerorganisasjonene har vært merkelig fraværende i forhold til hvordan Pals krenker den enkelte lærers rett til å bestemme sine pedagogiske metoder, og til innføringen av Pals generelt.

I siste instans er Bergen kommune som skoleeier ansvarlig for at slik registrering er tillatt. En rekke skoler i Bergen kaller seg Pals-skoler. Vi håper at skoleeier vil granske barneregistrene i lys av forskningsetiske retningslinjer og opplæringsloven, og instruere skolene om hvordan de skal forholde seg til atferdssenteret og Pals. Vi kan ikke se at mistilliten Pals representerer mot elevene og lærere er i tråd med menneskesynet vårt høyrebyråd målbærer, eller byrådets rettssikkerhetsprinsipper og tenkning om dannelse i skolen.