Å forstå talent

Som tiåring var han den beste på fotballaget. Treneren og talentspeiderne fra den utenlandske klubben mente han var et talent. Men noen ny Ronaldinho ble han aldri…

Jan Emil Ellingsen

førsteamanuensis i idrett ved Høgskolen i Bergen

Hva er grunnen til at flere av de såkalte idrettstalentene aldri blir noe mer enn talenter, mens tilsynelatende mindre talentfulle utøvere utvikler seg til idrettsutøvere på toppnivå? Mange foreldre, trenere og forståsegpåere sier at de kan se når en ung idrettsutøver er et talent. Men de er ikke alltid like flinke til å begrunne hvordan de kan se det. Sannheten er som oftest at mange av de såkalte idrettstalentene aldri blir toppidrettsutøvere. Motsatt ser vi flere eksempler på toppidrettsutøvere som aldri ble regnet som særlig lovende eller talentfulle i ung alder.

Fokus på «de beste» Elitisme og elitetenkning har preget idrettshverdagen i mange år. Massemedia med sin ofte ubalanserte dekning av toppidretten på bekostning av bredde— og barneidretten og med sin overfokusering på vinnerne, må ta sin del av skylden for dette. Selvsagt skal vi glede oss og juble når norske toppidrettsutøvere hevder seg og står øverst på pallen i store, internasjonale mesterskap. Toppidrett er underholdning på høyt nivå. Problemet er at det sterke fokuset på de beste også sprer seg til lavere prestasjonsnivåer og i barneidretten.

Talentspeiding og talentutvikling forekommer i større og mindre grad i alle idretter der unge mennesker deltar. Men også i kulturlivet – innen musikk, dans og ballett er det et sterkt fokus på å få frem «de beste» og mest talentfulle. Kunnskaper om barns modning og utvikling står ofte ikke i forhold til trenerens, klubbens og mange foreldres ambisjonsnivå. Spørsmålet er om de som er best på et gitt tidspunkt også er de beste i fremtiden.

Medfødte evner Talentbegrepet blir ofte satt i sammenheng med medfødte evner.

Unge idrettsutøvere blir gjerne betraktet som talenter dersom de tidlig i livet viser evner som innebærer at de i fremtiden vil ha høyt utviklede ferdigheter i en gitt idrett. Fullt så enkelt er det ikke. Det er usikkert hva et talent skal bestå i og hvor tidlig talentet bør identifiseres for senere å kunne utvikle seg til en toppidrettsutøver. Ikke minst fordi medfødte evner ofte kan identifiseres først senere i livet. Samtidig vet vi at barn og unges utvikling er forskjellig. Å spå om fremtiden er også i denne sammenheng vanskelig. Fremtidige toppidrettsutøvere kan derfor ha gått tapt fordi de ikke i tilstrekkelig grad utmerket seg i barndommen.

Å bli enig om en definisjon av talent er vanskelig. En rekke ulike definisjoner av begrepet legger til grunn at noe er medfødt. Michael J. Howe og medarbeiderne hans (1998), mener at fem kriterier må være oppfylt for at vi skal kunne omtale noen som et talent:

  • Talentet må være arvelig (genetisk betinget)
  • Det må være mulig å identifisere før det er ferdig utviklet
  • Det må være mulig å forutse en utvikling på bakgrunn av tidlige tegn
  • Talent omfatter et lite mindretall
  • Talent knyttes til spesifikke områder

Satser på de nest beste Spørsmålet er om det er mulig å oppdage disse kriteriene så tidlig at vi er sikre på at det ikke er andre faktorer vi identifiserer. Flere forskningsstudier tar for seg dette spørsmålet og svarene synes å være relativt entydige, nemlig at de som var eldst i sin aldersgruppe som oftest ble betraktet som talenter. Dermed er det litt av et tankekors at «de utvalgte» som allerede hadde en fordel i form av alder, var de som fikk mest oppmerksomhet og tettest oppfølging. Mange trenere vil derfor, ofte på feilaktig grunnlag, konsentrere seg om noen få – istedenfor å stimulere til en positiv utvikling for flere. Ikke sjelden viser dette seg å være en satsing på de nest beste.

Variasjon og utfordring Et viktig spørsmål blir derfor hvordan en best kan få barn og unge til å utvikle sine ferdigheter og til å trene mye og over lang tid for å kunne utvikle seg som idrettsutøvere på høyt nivå.

Flere studier viser at det oftest er helt andre kriterier enn talent alene som er utslagsgivende for om noen skal utvikle seg til toppidrettsutøver. Et eksempel på dette er verdens beste golfspiller, Tiger Woods, som allerede før toårsalderen begynte å spille golf der farens entusiasme for idretten smittet over på sønnen. Hans utvikling innenfor golf var preget av langsiktighet og tålmodighet, og treningen var variert og samtidig utfordrende. Og ikke minst, treningen foregikk i en positiv atmosfære.

Empati og kommunikasjon Norske studier viser det samme, nemlig at treneren har en viktig rolle i forhold til en positiv utvikling av unge utøvere. Dyktige trenere har gode kunnskaper og innsikt i idretten og om barn og unges utvikling. Men like viktig er trenerens empatiske evner og kommunikative egenskaper. Personer som betyr mye for barnet som foreldre/søsken og venner, har også stor betydning for den idrettslige utviklingen – mer enn en snever ta-lentforståelse helt klart synes å ha. I tillegg er det viktig at barnet og den unge får drive med mange ulike idrettsaktiviteter og at mulighetene til spontan aktivitet er til stede.

Utviklingen av en allsidig motorikk er en del av oppskriften på gode, idrettslige prestasjoner. Dette innebærer en allsidig bevegelsesstimulering gjennom ulike idrettsaktiviteter og lek frem til cirka tolvårsalderen. Først fra ca. 13–14 års alder kan en begynnende spesialisering i enkeltidretter finne sted. Forskning viser at jo mer allsidig treningen har vært i tidlige faser, desto mindre nødvendig er idrettsspesifikk trening senere for å oppnå et gode prestasjoner (Joseph Baker m.fl.).

Mindre spesialisert trening Det er en utbredt oppfatning blant forskere at allsidighet i ung alder gir en positiv avkastning og at mindre idrettsspesifikk trening er nødvendig for å prestere på høye nivåer senere. Tidlig spesialisering er derfor ingen premiss for utvikling av gode idrettsprestasjoner over tid.

Derimot vil en bred og allsidig bevegelsesplattform bidra til og understøtte læring og mestring i en spesialidrett senere. Flere nasjonale og internasjonale studier viser dessuten at toppidrettsutøveres oppvekst i stor grad er preget av lekbetonte idrettsaktiviteter og at dette i vesentlig grad bidrar til en indre langtidsmotivasjon og følelsesmessig, positiv binding til idrett.

Hele mennesket Vi må derfor kunne fastslå følgende: Prestasjonsnivå i idrett i ung alder gir liten pekepinn om ferdigheter og prestasjonsnivå senere. Talentfulle, unge idrettsutøvere kan ikke utvelges på bakgrunn av en faktor alene. Tvert imot er summen av en rekke faktorer, der utviklingen av hele mennesket er sentralt, viktigere enn dyrking av egenskaper innenfor et snevert område. En forståelse av talent som noe dynamisk og noe en kan utvikle, tjener ikke bare barn og unge best, men er også oppskriften på en fremtidig toppidrettsutøver!

Se også artikkel i BTMagasinet om barnefotball.

Diskuter kronikken her!

STØRRE ENN DE ANDRE: Det er som oftest helt andre kriterier enn talent alene som er ut-slagsgivende for om noen skal utvikle seg til toppidrettsutøver og bli bedre enn de andre. Et eksempel på dette er verdens beste golfspiller, Tiger Woods.