«Bergen på sitt beste driter i Oslo»

Å være en god nummer to er Bergens ultimate styrke.

Publisert Publisert

STOLT TRADISJON: Kimen til en sterk, bergensk arkitektonisk bevissthet strekker seg minst hundre år tilbake i tid. Har du lagt merke til hvordan Kalmarhuset (bildet) på magisk vis greier å være både stort og lite på en gang, spør Marianne Skjulhaug. Arkivfoto: Knut Strand

  • Designhøgskolen I Oslo
  • Nå Instituttleder Ved Arkitekt-
  • Tidl. Rektor Ved Bergen Arkitekthøgskole (bas)
  • Marianne Skjulhaug
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Marianne Skjulhaug

Bergen liker å se på seg selv som den andre hovedstaden i Norge. Bergen slapp unna den største oljefellen og ble oljeby nummer to. Bergensarkitekter vant konkurransen om ny hovedflyplass i Norge, men ble forbikjørt av Oslo-miljøet i siste sving.Bergen er som en infernalsk lillesøster som prøver å heve seg over storesøster. Bergen er en sucker etter oppmerksomhet. Bergen på sitt aller beste driter i hovedstaden. Bergen på sitt aller verste driver selvransakelse til det kjedsommelige og pisker seg selv for ikke å være hovedstaden, for ikke å være naturlig best. Min påstand er at nettopp det er Bergens ultimate styrke: Å være en god nummer to.

Jeg forlot Bergen etter 17 år og hadde en følelse av at det kom til å bli tøft. Men at det skulle ta nesten fire år å venne seg til tanken på at tilhørigheten min hadde endret seg fra 5018 Bergen til 0364 Oslo, hadde jeg ikke regnet med. Er ikke Oslo det endelige målet om man tenker å leve lenge i landet?

Byen-e-Bergen_vignett.pdf

Uansett, 5018 Bergen tilhører ikke meg lenger, lyden av barnestemmen fra Norge Rundt vrir kniven rundt og holder såret åpent, bergensstemmen som hver fredag er parat og sikrer at adressen til NRK Hordaland holdes kjent.Geir Grung er forresten arkitekten bak den internasjonale, arkitektoniske perlen på Minde, som i dag huser NRK, 5018 Bergen.

Da nylig avdøde sivilarkitekt Svein Hatløy etablerte en egen arkitektskole i Bergen i 1986, var han helt klar på at hovedstaden øst for fjellene hadde liten betydning. Noe annet var kanskje ikke mulig da motstanden fra det etablerte arkitektmiljøet i Norge blåste i orkanstyrke innover byen. Svein Hatløys kampvilje ble styrket, og skolen ble et faktum.

Er det redselen for å ikke være god nok som driver frem nye interessante byggverk i byen?

Skolen orienterte seg langs nordsjøkysten og over havet til London. Svein Hatløy etablerte en kultur for å hente lærere fra alle andre steder enn hovedstaden. Resultatet er en arkitektskole som stadig leverer på høyt, internasjonalt nivå sammen med dyptgående lokal kunnskap om vestlandsk klima og byggeskikk. Hovedstadens gravitasjonskraft er slått ut av lyngheikulturen som binder kystfolk sammen. Det produseres dyktige arkitekter i Bergen.

Kimen til en sterk, bergensk arkitektonisk bevissthet strekker seg minst hundre år tilbake i tid. Bergensskolen har en stolt tradisjon å vise til. Forum kino og Danmarks plass har arkitektoniske kvaliteter utover det normale. Og har du lagt merke til hvordan Kalmarhuset på magisk vis greier å være både stort og lite på en gang? Eller har du sett funkisperlen av en enebolig som kneiser i fjellsiden over byen. Grung, Konow Lund og Landmark var alle arkitekter som fortsatt setter Bergen på kartet i arkitektonisk forstand.

Likevel er byen aldri helt sikker på om arkitekturen er god nok. Mitt spørsmål er om det er den redselen som kan drive frem nye interessante byggverk? Konkurransen om et nytt konserthus i byen ble vunnet av en nyutdannet arkitekt, Knud Munk. Grieghallen skapte et brudd i bystrukturen og skilte seg fra alle andre bygninger i byen. Det har vært fortvilelse over Grieghallen, men den gir tilbake en rød, fløyelsmyk, akustisk himling og et univers av lyspærer som gjør at vi kan tilgi bygårdene som forsvant, og at byen fikk et nytt trekk i ansiktet. Et trekk som er på høyde med det beste i utlandet.

Redselen til toere fører til erkjennelsen av at om det ikke leveres, går det skikkelig til helvete. Toerens mulighet til å ta ledelsen ligger alltid der. Toeren er potent. Det holder bergenserne og byen i gang. Det gjør at Razika har reell suksess, de satser ikke på flaksen, men på hardt arbeid for å nå opp. Ingenting er gitt for en god nummer to. Spør Buzz Aldrin, Henriette Steenstrup og ikke minst Brann.

Spor av redselen for å ikke holde mål finnes også i bergenske byplandokumenter fra seint femtitall. Da samfunnet la om transporten fra båt til bil, er det uttrykt en reell bekymring for at Bergen kunne bli isolert fra storsamfunnet. Altså ikke en bekymring for stygt og pent, men at hele byen faktisk ville tape vesentlig terreng. Planleggerne visste ikke annen råd enn å argumentere for at byen måtte utvikles etter de beste idealer i tilfelle borgerne ble land— og værfaste. Om Bergen ble utilgjengelig for alle andre, skulle i alle fall bergenserne ha det fint.

Dette er et planprinsipp som burde holde den dag i dag. Uansett hva frem-tiden bringer, eller hvilken status som skal manifesteres for en by, skal hverdagsomgivelsene holde høy standard.

Flere arkitekter i Bergen har forsøkt å løfte betydningen av hverdagsarkitekturen høyt opp på agendaen. Arkitekten Gudrun Molden er en av talskvinnene. Hun står blant flere bak den nye høyskolen på Kronstad som gir rom for mange tusen mennesker hver dag og fengselet i Halden som har blitt verdenskjent. Hun ønsker seg omgivelser som virker i hverdagen.

Arkitektur er ikke først og fremst kultur- og signalbygg, men de bygde omgivelsene som du beveger deg i hver eneste dag: Nabolaget, nærbutikken, skolen, arbeidsplassen og ikke minst veien til jobben. Det er fristende å sitere en tilårskommen reklame: Gode hverdagsomgivelser fordi du fortjener det.

Bybanen over Bryggen er en slik god hverdagsidé. La Bryggen i dette valgåret bli noe mer enn en turistmagnet, la den igjen få betydning for bergenserne. La gå at deler av Oslo kan oppleves fra tunnelmørket til T-banen, men Bergen for søren, Bergen skal oppleves i dagslys.

I ukene fremover publiserer vi tekster om det beste med Bergen.

Les alle bidragene på bt.no/meninger

Send oss gjerne tekster til debatt@bt.no

Publisert