En diagnose er ingen livstidsdom

For mange høres personlighetsforstyrrelse skremmende ut. Men til tross for det dramatiske ved ordet, er det mulig å bli frisk.

Publisert:

MER ENN DIAGNOSEN SIN: I filmen «Idas dagbok» får vi ta del i øyeblikk hvor Ida kjenner seg trygg, ekte og virkelig. Vi blir kjent med et menneske som tross smerte og forvirring er noe langt mer enn diagnosen sin. Foto: BIFF

  • Solli Dps.
  • Ph.d
  • Psykol
  • Jon Vøllestad
  • Psykologspesialist
  • Lina Thorsnes Egeland

**I disse dager** vises dokumentaren «Idas dagbok» på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF). Her følger vi 28 år gamle Ida Storm, som har filmet hverdagen sin med psykisk lidelse, rus og selvskading.

Det er blitt en kraftfull film om å leve med et urolig sinn. Ida kan raskt gå fra å være høyt oppe til å ha det forferdelig. Små hendelser kan føre til intense skift hvor verden plutselig ser helt annerledes ut. Hun blir satt ut av en uskyldig kommentar, eller av at yndlingskoppen hennes knuser. Når de intense følelsene kommer, er de vanskelige å dempe. Derfor tyr Ida til rus eller selvskading for å slippe unna kaoset. Filmen får frem hvor uforutsigbart det føles å plutselig miste fotfestet, bli lammet av frykt, håpløshet og ønsket om å skade seg. Det blir også tydelig hvor skremmende det er når grepet om virkeligheten glipper — når Ida hører skumle lyder i hodet, eller ser seg selv som Satan i speilet.

Jon Vøllestad

Ida har fått diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Uten å gå inn på Idas tilfelle konkret, har vi lyst til å si litt om dette. Vi har alle en personlighet, forstått som noenlunde stabile trekk som påvirker hvordan vi tenker, føler og handler. Vi er ulike når det gjelder hvor utadvendte, impulsive, nervøse, vennlige eller pliktoppfyllende vi er. Men noen ganger blir væremåter så ekstreme eller lite fleksible at de fører til problemer i samspillet med andre og gjør det vanskelig å fungere i hverdagen. Det er da vi snakker om personlighetsforstyrrelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet av brå og sterke stemningssvingninger, ustabil identitetsopplevelse, mellommenneskelige vansker, redusert funksjonsnivå og økt fare for selvskading og selvmord.

Les også:

Les også

Bli kvitt angsten på fire dager

Lina Thorsnes Egeland

Lenge ble denne tilstanden ikke møtt på en god måte i behandlingsapparatet. Sårbarhet for avvisning, ekstreme følelsesmessige reaksjoner og stadige livskriser kan skape store utfordringer i kontakten mellom pasient og behandler. Tradisjonelle behandlingsformer tok ikke høyde for dette, og ikke sjelden ble pasienter møtt med moralisme og behandlingspessimisme. Dramatisk atferd ble tolket som forsøk på å manipulere eller skaffe seg oppmerksomhet. Mangelen på kunnskap hos fagfolk kunne i mange tilfeller føre til at tilstanden forverret seg. I den senere tid er det derimot utviklet flere gode behandlingsmetoder som er tilpasset lidelsen. De forstår emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som vansker med følelsesregulering og en svak indre identitetsopplevelse. Årsaken til lidelsen forstås som en kombinasjon av medfødt temperament og traumer eller vonde livserfaringer. Nyere behandlingsformer fremmer innlevelse i hva det vil si å leve med emosjonell ustabilitet. De gir informasjon om sykdommen til pasienter og pårørende, og gjør pasienten til en aktiv deltaker i egen bedring.

Gjennom å tenke over og sette ord på vanskelige opplevelser, styrkes evnen til å holde ut sterke følelser uten å handle på dem.

Selv arbeider vi med en behandlingstype som kalles mentaliseringsbasert terapi. Å mentalisere vil si å se seg selv utenfra og andre innenfra. Det er en sosial refleksjonsevne som setter oss i stand til å ta andres perspektiv, å regulere egne følelser, og å oppleve en indre sammenheng i oss selv. Denne evnen utvikles fra tidlige barneår, men kan være mangelfullt utviklet hos dem som har relasjonsskader eller vansker med tilknytning — noe som gjelder pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Les også:

Les også

Lever godt med psykisk sykdom

I mentaliseringsbasert terapi fokuseres det på å fremme pasientens evne til å forstå og regulere egne følelser, men også å øke bevisstheten og forståelsen for tanker og følelser hos andre. Rent konkret handler det om å utforske hva som skjer når personen opplever følelsesmessig kaos — for eksempel i en krangel med kjæresten eller ved misforståelser i en sosial situasjon. Målet er å hjelpe personen fra et fastlåst og følelsesmessig intenst perspektiv på situasjonen, til et mer nyansert og fleksibelt syn på seg selv og andre.

Gjennom å tenke over og sette ord på vanskelige opplevelser, styrkes evnen til å holde ut sterke følelser uten å handle på dem. Det bidrar også til en følelse av økt indre sammenheng der det før var impulsivitet, kaos og selvdestruktivitet.

Flere utenlandske studier har funnet at mentaliseringsbasert terapi er en virksom metode. Her i Norge har forskningsgruppen for personlighetspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus i mange år forsket på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. De innførte mentaliseringsbasert terapi i 2008, og fant at dette førte til dobling av behandlingseffekt og stor reduksjon i frafall sammenlignet med tidligere behandling. Her i Bergen tilbys mentaliseringsbasert behandling ved Kronstad DPS og Solli DPS, og for pasienter med rusproblemer i Bergensklinikkene.

Med god behandling og oppfølging kan mange få vesentlig redusert sine plager, og også bli kvitt diagnosen.

Det finnes også andre virksomme metoder for behandling av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Blant annet har Bergens Tidende tidligere rapportert om bruken av dialektisk atferdsterapi, som er en annen evidensbasert tilnærming. Fellestrekk i de virksomme behandlingsformene er at de har en klar struktur og bygger på oppdatert kunnskap om tilstanden og de særegne utfordringene som den fører med seg.

Les også:

Les også

«Ungdommene er fremtiden, sies det. Hvis de varer, sier vi.»

«Idas dagbok» får godt frem smerten i denne formen for psykisk lidelse. Samtidig bringer den oss i kontakt med andre sider av Ida. For det er en film også om gode øyeblikk. Om hvordan det intense følelseslivet også kan komme til uttrykk som glede og takknemlighet. Vi møter Ida med venninner og i naturen. Vi får ta del i øyeblikk hvor hun kjenner seg trygg, ekte og virkelig. Vi ser henne finne andre måter å takle utfordringer på enn rus og selvskading. På denne måten blir diagnostiske merkelapper mindre viktige. Vi blir kjent med et menneske som tross smerte og forvirring er noe langt mer enn diagnosen sin.

Gjennom sin ærlige fremstilling bidrar «Idas dagbok» til innlevelse i og nyansering av hva det vil si å leve med psykisk lidelse. Den er også et flott eksempel på hvordan det er mulig å finne sin egen stemme og sitt eget kreative uttrykk i en livssituasjon som er full av utfordringer.

For mange høres personlighetsforstyrrelse skremmende ut. Men til tross for det dramatiske ved ordet, er det ikke en livstidsdom. Forskning viser at med god behandling og oppfølging kan mange få vesentlig redusert sine plager, og også bli kvitt diagnosen. Som behandlere opplever vi at med en oppdatert forståelse av lidelsen, har vi gode verktøy til å arbeide sammen med denne pasientgruppen for å bedre funksjon og livskvalitet.

«Idas dagbok» vises under BIFF torsdag, fredag og lørdag.

Publisert: