La oss forene frontene mot mobbing

Engasjementet for mobbebekjempelse er sterkt i skolen, men mange skoler sliter likevel med å finne riktig metode mot plageåndene.

MOT MOBBING: Alle elever har krav på et trygt og trivselsfremmede skolemiljø, og da må arbeidet mot mobbing fortsette med forminsket styrke, skriver artikkelforfatteren. FRED IVAR UTSI KLEMETSEN

  • Skoleutvikler I Stiftelsen Imtec
  • Fylkeslagsleder I Norsk Skolelederforbund Hordaland (nslf)
  • Omar Mekki

Skoledebatten i dag er i ferd med å polarisere seg rundt to akser. På den ene siden: Fagtrykk, lese-, regne— og skriveferdigheter, nasjonale prøver og PISA. På den andre siden – psykososiale forhold i skolen. NSLF er urolig for at politikere og medias økte fokus på skoleresultater og rankinglister fører til for ensidig oppmerksomhet på akademiske ferdigheter. Vi må ikke tillate at undersøkelser og målinger stjeler oppmerksomheten fra arbeid med å bygge og vedlikeholde gode skolemiljøer, og med å bekjempe mobbing. Til det er mobbingen et altfor alvorlig samfunnsproblem.

Lenge har skolen levd med myriader av muligheter for å bekjempe mobbing og for å utvikle et positivt elevmiljø. Olweus-programmet og Zero fra Senter for Adferdsforskning har vært de mest sentrale mobbeprogrammene. I dyre dommer har enkeltskoler kjøpt inn disse programmene, gjennomgått intensiv kursing, og kommet ut av det som kompetente mobbebekjempere. Eller? Vinterens NIFU-Step-undersøkelse er en utdyping av Elevundersøkelsen som viser at skoler som har brukt mobbeprogrammene over tid, ikke nødvendigvis kommer bedre ut enn skoler som ikke har brukt programmene. Årsakene til dette kan være mange, og mye kan bero på at implementering og vedlikehold ikke har vært godt nok, som NIFU-forskerne Berit Lødding og Nils Vibe sa i Dagsavisen i mars.

Les også

[No available link text]

Les også

[No available link text]

Les også

[No available link text]

Kan bli sovepute

I enkelte tilfeller kan programmene bli en sovepute, og slik virke mot sin hensikt. I en rapport fra Det svenske Skolverket sås det betydelig tvil om mobbeprogrammenes effekt. Enkelte typer innsats har også vist seg å øke mobbingen ved enkelte skoler. Det norske Udanningsdirektoratet har tatt konsekvensen av resultatene, og kan, i likhet med det svenske Skolverket ikke lenger anbefale bruk av programmene. Vi er flere fagfolk som har vært skeptiske til de omfattende og dyre mobbeprogrammene. Vår erfaring er at systematisk arbeid for et positivt skolemiljø, sammen med en klar strategi for å avdekke og løse mobbesaker, har ført til gode resultater. Forutsetningen er at arbeidet har vært forankret i personalet, samtidig som foreldrene og elevene er involvert i arbeidet. NIFU-forskerne Lødding og Vibe oppsummerer dette godt i Dagsavisen: ”Arbeidet for å forebygge og motvirke mobbing forankres lokalt innenfor den virkeligheten som gjelder ved den enkelte skolen, og det må drives kontinuerlig og etter en plan det er full enighet om, hvis man skal lykkes”.

Den nye mobbeveilederen fra Utdanningsdirektoratet er et svært godt verktøy for å strukturere et slikt arbeid. Veilederen sier i kapittel fire at arbeidet mot mobbing må være en ”sjølvsagd del av dykkar daglege gjeremål” Tydeligere kan det neppe sides. Som hovedpart i ”Manifest mot mobbing”, flerpartsamarbeidet mellom myndigheter og organisasjoner for å stanse mobbing, har direktoratet nylig utgitt denne veilederen som oppsummerer hvilke tiltak, både på forebyggings— og inngrepsiden som beviselig fungerer mot mobbing. Langsiktig, målrettet innsats er fellesnevneren, her finnes intet hokus-pokus. Kombinasjonen av tydelig skole- og klasseledelse, engasjerte og interesserte ansatte, godt skole - hjemsamarbeid og systematikk er veien å gå. Norsk Skolelederforbund gir sin støtte til denne linjen, nettopp ved å være partner i Manifest mot mobbing.

Spisskompetanse trengs

Rett skal være rett, styrken i mobbeprogrammene der disse har lykkes, har nettopp vært systematikken. Når Utdanningsdirektoratet nå råder Kunnskapsdepartementet til å avvikle pengestøtten til skoler for å kjøpe inn eksempelvis Zero- og Olweus-programmene, blir derfor følgende initiativ avgjørende: Skolene må selv utarbeide helhetlige planer som alle ansatte, foreldre og elever tar del i, både i forhold til opplæring, implementering og vedlikehold. Her påhviler det særlig rektor og ikke minst skoleeierne et stort ansvar. For skoler som sliter med store mobbeproblemer, eller som trenger særlig hjelp til å strukturere dette arbeidet, kan mobbeprogrammene fremdeles være til god hjelp.

I veilederen fra Utdanningsdirektoratet påpekes også rektors ansvar i mobbesaker. Rektor bør og skal være aktiv i skolens antimobbearbeid, men han trenger alliansepartnere. Det trengs spisskompetanse på skolene som kan støtte rektor i arbeidet mot mobbing. Kanskje kan en antimobbegruppe eller sosialpedagogisk gruppe bestående av rektor, rådgiver, sosiallærer eller andre voksne i skolen, bli spesialister på området? Gruppen kommer i tillegg til skolemiljøutvalget, som har ansvar for skolens totale miljø, og de skal kunne ”rykke ut” og bistå skolens ledelse når mobbing avdekkes. Der skolene mangler kompetanse må skoleeier og PP - tjenesten steppe inn.

Omtrent 60 prosent av landets skoler benytter ulike programmer som støtter opp om skolens arbeid for et godt elevmiljø. I tillegg til de to omtalte antimobbeprogrammene finner vi LP - metoden, Respekt, Steg for Steg, Det er mitt valg, bare for å nevne noen. Mange skoler opplever god hjelp i å ha et eller flere programmer å støtte seg til. Men, jeg mener også, som Olweus og Roland, at det ikke er nok med forebyggende programmer. For å avsløre og stoppe mobbingen kreves en systematisk tilnærming til mobbingen som mange av de øvrig nevnte programmene ikke inkluderer. Her har vi mye å lære av Olweusprogrammet og Zero. Det er gledelig at denne metodikken også er godt beskrevet i veilederen fra Utdanningsdirektoratet.

Kraftige konsekvenser

Mobbeprogrammenes behandling av særlig mobbere er omdiskutert blant skolefolk. I følge deres strategi skal mobberen hentes ut av klassen i full offentlighet, og det skal tydelig markeres hva galt de har gjort. Både Olweus og Roland er riktignok enige i at også mobberne kan få store problemer på grunn av sin antisosiale adferd på sikt. Men skal disse da ofres på mobbebekjempelsens alter? ”Du skal hate synden, men elske synderen” sa salige Augustin. De fleste er nok enige i at det skal slås hardt ned på mobbing, og at konsekvensene for mobberne skal være kraftige, men er det riktig strategi å sette mobberne i en offentlig gapestokk?

Les også

[No available link text]

Les også

[No available link text]

Dissens er sunt, men kan være problematisk når det er å hjelpe barn som er målet. Tall fra Senter for Adferdsforskning viser at mobbing økte med 70 prosent fra 2004 til 2008. Professor Erling Roland sa til Tv2.no i fjor at digital mobbing har stått for mye av denne økningen. Medietilsynets undersøkelse ”Barn og digitale medier 2010” viser at én av ti unge i alderen 9 til 16 år opplevde å bli mobbet digitalt i løpet av det siste året. Olweus kjenner seg ikke igjen i dette. Digital mobbing er ”veldig overdrevet” sa professoren til Bergens Tidende i fjor, og viste til at kun 2 — 3 prosent av elevene i hans undersøkelser sier de blir mobbet digitalt. Oppmerksomheten rundt digital mobbing må ikke ta oppmerksomheten fra den tradisjonelle, og langt vanligere mobbingen mener Olweus. Man kan da spørre seg om hvorfor Utdanningsdirektoratet og partnerne i Manifest mot mobbing fronter digital mobbing som årets hovedområde for mobbebekjempelse? Jeg tror skole-Norge er tjent med å enes om en felles linje - direktoratets.

Valg av tiltak

Det vi trenger er god skole - og klasseledelse, medmenneskelighet, langsiktighet og systematikk, sammen med en enhetlig, offisiell veileder som peker tydelig på hvilke tiltak vi skal velge i kampen mot mobbing. Dette vil gi oss en nyttig verktøykasse som vi kan benytte til å vedlikeholde det gode, helhetlige læringsmiljøet, samt til å innfri kravene i skolens sosiale læreplan.

Alle elever har krav på et trygt og trivselsfremmende skolemiljø, og da må arbeide mot mobbing fortsette med uforminsket styrke. Som skoleledere og fagfolk tar vi vår del av ansvaret, og det skal ikke skorte på innsatsen fra vår hånd. Ikke så lenge vi kan være trygge på at fremgangsmåten vår mot mobbing er den riktige.

Synspunkter? Si din mening.