Spreng de konstruerte fiendebildene

Hjernevask-debatten om forholdet mellom arv, miljø, forskning og ideologi kan bidra til å rive ned barrierene mellom fagene, skriver førsteamanuensis ved psykologisk fakultet, UiB, Åge Diseth.

Publisert Publisert
  • Uib
  • Psykolog
  • Førsteamanuensis
  • Åge Diseth
iconDenne artikkelen er over ti år gammel

Programserien «Hjernevask» og debatten i etterkant har skapt diskusjon om arv, miljø, forskning og ideologi. Gjennom flere episoder har en engasjert Harald Eia utfordret samfunnsvitere på en underholdende og informativ måte som tydeliggjør forskjellen mellom forskere i forhold til spørsmål om arv og miljø.

Men rent bortsett fra omdiskutert redigering og kryssklipping , er utgangspunktet for serien egentlig ukontroversielt. Atferdsmessige kjønnsforskjeller, seksuell orientering, intelligens, vold, osv. kan være et resultat av både arv og miljø. Hittil har serien fortalt oss at kjønnsidentitet og yrkesvalg kan forklares av biologi, foreldre har mindre mulighet til å påvirke sine barn enn vi kanskje liker å tro, homofili kan forklares med arv/biologi, og vår iboende tendens til aggresjon blir moderert av samfunnets normer. Dette er grunnleggende kunnskap, som eksempelvis årlig blir formidlet til norske psykologistudenter.

Arven fra avlslæren

Likevel skaper koblingen mellom biologi og samfunnsvitenskap sterke reaksjoner. Noen fremhever at biologiske forklaringer av gruppeforskjeller har en skummel fortid assosiert med totalitære høyreradikale ideologier, arvehygiene (eugenikk), og en biologisk determinisme som gir lite rom for positiv påvirkning av den enkelte. I kontrast til dette fremstår miljødeterminismen som endringsfokusert, anti-reaksjonær og politisk korrekt.

For en opposisjonsvitenskap som kjønnsforskning er det nok mest hensiktsmessig å forklare det meste som sosiale konstruksjoner. Eksempelvis ser vi en relativisering av biologisk kategorier hos forskeren Anne Fausto-Sterling (2000), som forutsetter en glidende overgang mellom mann og kvinne, slik at vi ender opp med ikke mindre enn fem kjønn.

Biologien fanger

Men hvilke konsekvenser kan vi få dersom vi faktisk tror at «alt er miljø»? Et grotesk eksempel på dette finner vi hos den amerikanske psykologen John Money. Tilbake på 1960 tallet mente han at kjønnsidentitet var sosialt konstruert uten noe biologisk grunnlag. Dessverre fikk han anledning til å teste denne teorien i praksis på følgende måte: Bruce Reimer ble før fylte to år utsatt for en feilslått omskjæring som medførte uopprettelig skade på kjønnsorganene.

Men John Money mente at dette problemet kunne løses ved å fjerne siste rester av ytre kjønnsorganer (testikler) og oppdra Bruce Reimer som en jente. Denne planen ble gjennomført, Bruce ble til Brenda, og John Money fremstilte hele saken som en suksesshistorie i årene som fulgte.

Kjønnsidentitet er medfødt

Men sannheten var at Brenda slett ikke var fortrolig med en kjønnsidentitet som jente. Til slutt ble Brenda tidlig i tenårene fortalt av sine foreldre at hun opprinnelig hadde vært en gutt. Resultatet var at hun skiftet sin kjønnsidentitet, og endret sitt navn til David Reimer.

Tilfellet David Reimer var naturligvis tragisk for ham selv og hans familie. Men det har også vist at kjønnsidentitet handler om noe langt mer enn sosial påvirkning: kjønnsidentitet er medfødt og sitter i hjernen. Senere forskning har støttet dette på mindre dramatiske måter.

Lysenkos teori slo feil

Et annet klassisk eksempel på feilslått miljødeterminisme er den sovjetrussiske agronomen Lysenko, som i motsetning til moderne arvelære mente at levende organismer kunne endre sine arvelige egenskaper gjennom miljøpåvirkning. Han mente at kornsorter som i utgangspunktet var lite egnet for å tåle et hardt klima etter hvert ville tilpasse seg og produsere gode avlinger.

Dette synet på miljøpåvirkningens muligheter passet godt med rådende politiske oppfatninger, og Lysenko ble anerkjent av Stalin. Resultatet var at et stort antall meningsmotstandere som kritiserte Lysenko ble fengslet og drept. Den såkalte lysenkoismen ble tilbakevist av Sovjet så sent som i 1964, og Lysenkos forskning ble avslørt som et bedrag.

Tvillingforskning gir data

Poenget er at også miljødeterminisme blir både feil og farlig dersom man driver ideologisk styrt forskning som ikke tar hensyn til et balansert syn på arv og miljø. Debatten i etterkant av «Hjernevask» har også vist at det finnes en del misforståelser om forholdet mellom arv og miljø. Eksempelvis er det blitt hevdet at kunnskap om genetikk som baserer seg på statistisk forskning er feilslått fordi det ikke er noen sammenheng mellom gener og statistikk. Men dette er ikke riktig.

Adferdsgenetikken har funnet betydelige genetiske faktorer for personlighetstrekk, intelligens, seksuell orientering, osv. Faktisk har atferdsgenetikk ingen relevans på individnivå, fordi hver og en av oss er resultatet av en unikt samspill mellom arv og miljø. Men ved å undersøke eksempelvis et stort antall eneggede og toeggede tvillinger, kan man finne et statistisk anslag for hvordan genene bidrar til å forklare atferd.

Miljøerfaringer påvirker

En annen misforståelse er at genenes bidrag til å forklare adferd er noe konstant og uforanderlig. Men dette er heller ikke riktig. Betydningen av arvelige faktorer vil bestemmes av hvor stor genetisk variasjon det er i befolkningen, mens betydningen av miljøfaktorer bestemmes av hvor store ulikheter det er i miljøet. Dette ble demonstrert av det såkalte likestillingsparadokset i første episode av «Hjernevask».

Kunnskap om gener har også utviklet seg til å omfatte såkalt epigenetikk, som handler om hvordan genenes betydning for oppbygging av kroppens funksjoner også er påvirkelig av miljøerfaringer. Man finner altså ikke nødvendigvis «homogenet» eller «intelligensgenet», men heller strukturelle og atferdsmessige forskjeller som kan forklares med biologi.

Konstruerer fiendebilder

Det er altså ingen nødvendig motsetning mellom å forklare adferdsforskjeller ut fra kunnskap om gener og kunnskap om miljø. Alle individer i et miljø har arvelige (genetiske) egenskaper, og alle arvelige egenskaper utspiller seg i et miljø.

Men debatten i etterkant av «Hjernevask» gir inntrykk av at enkelte aktører argumenterer mot et konstruert fiendebilde av biologien. Ideologisk begrunnet motstand mot biologi synes å være en svakhet ved eksempelvis tverrfaglig kjønnsforskning. Men dette er lite diskutert ved norske universiteter, kanskje også fordi det faktisk er store barrierer mellom fagene. Dette er en av grunnene til at «Hjernevask» er en viktig programserie. Kanskje bør kunnskap om biologi og adferdsgenetikk inngå som en del av allmenndannelsen ved norske universiteter, på linje med filosofi og vitenskapsteori?'

Er det for store barrierer mellom biologi og sosiologi? Delta i debatten.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Fra torsdag morgen gjelder en ny parkeringsregel i Bergen

– Det er ikke sikkert alle har fått det med seg, sier parkeringssjef.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Polititeori om drapet i Åsane: Kvinnen kan ha blitt kvalt

  2. Fra benken til Milan på to år: Slik reagerer gamle­treneren på komet­karrieren

  3. Derfor lyste mange bygg i Bergen rødt

  4. Fra torsdag morgen gjelder en ny parkeringsregel i Bergen

  5. – Er det så farlig å bli spurt hvor man kommer fra?

  6. Storbritannia: – Viruset er ute av kontroll