«Ein våg vi ikkje har visst um»

Jeg drømte om å komme meg på sjøen igjen etter at jeg ble syk. På Amalie Skrams Hus lærte jeg å leve med psykiske helsevansker i positiv forstand.

**Av Ketil Lundgren,

medlem av Amalies Skrams Hus, tidligere styremedlem**

Etter råd fra en psykolog var det rart å komme til Amalie Skrams Hus første gang. I begynnelsen gikk jeg bare frem og tilbake i gangen, kun avbrutt av tilfeldig klimpring på en gitar jeg fant på musikkrommet. Etter hvert ble huset et sted å stå opp til om morgen, slik Bjarne Håkon Hanssen en gang påpekte at vi trenger. Jeg ble kjent med flere av medlemmene. Miljøet var inkluderende og kreativt. Jeg vokste som menneske. Jeg fikk tillit. Jeg fikk ro. Dagene fikk innhold og drømmer tid til å modnes.

Barnehagen din, mamma?

Amalie Skrams Hus er et frittstående hus for mennesker med psykiske lidelser. Det er imidlertid ikke enestående eksempel på hus eller senter der en kan finne ulike grader av brukerinvolvering, -styring eller medvirkning i Norge. Bevisstheten rundt egen livssituasjon, og at man ved å drive et hus er del av en ny internasjonal bevegelse innen psykisk helsearbeid, er motiverende for mange. Bevisstheten varierer fra å være sterk hos enkelte nøkkelpersoner mens andres tilnærming kan oppsummeres i den fire år gamle sønnen til en bruker: «Er dette barnehagen din mamma?»

Hvordan det er mulig at Amalie Skrams Hus har fungert såpass godt som den har i snart åtte år er ikke lett å forstå, men et medlem sa følgende under en offentlig tilstelning:

«... Dagane og livet går ikkje lenger i eitt. Dagen min varierer frå eg står opp om morgonen, til eg går og legg meg om kvelden. Ikkje med tanke på ytre gjere-mål, men i form av indre opplevingar, og korleis eg forheld meg til det eg møter på i løpet av ein dag.

Det handlar om å leve medan ein er i livet...»

Misnøyen som skapte huset

Amalie Skrams Hus åpnet dørene på vårparten 2001. Initiativet kom fra, og ble kjempet frem av hovedsakelig et enkeltindivid som fikk samlet en politisk og byråkratisk «masse» til å gå i gang. Bakgrunnen var at han var misfornøyd med ettervernstilbudet innen psykiatrien i Bergen på slutten av -90-tallet. Et sentralt spørsmål blir om Amalie Skrams Hus oppsto i opposisjon til den tradisjonelle psykiatri, eller om Amalie Skrams Hus oppsto i samarbeid med den tradisjonelle psykiatri.

Hva som er utradisjonell psykiatri er diffust, og står for mange som noe som er i opposisjon til og som utfordrer dagens rådende oppfatning av hva god behandling av mennesker med psykiske helseplager er. Sentralt er at ingen terapi skal foregå på Amalie Skrams Hus. Noe av det mest spennende ved huset er det er det dynamiske samspillet mellom ansatte og medlemmer. Det er nesten kollegialt. Uten medlemmenes innsats stopper huset. De ansatte representerer kontinuitet. Medlemmene det levende.

«Recovery in illness»

Det handler ikke primært om sykdom, men å ta styring over egen livssituasjon. Sammenhengen mellom livssituasjon og sosiale tiltak må styrkers. Bevisstgjøring av både brukere og fagfolk er nødvendig. Det er viktig at folk får med seg at vi er verdt noe selv om vi er på trygd. Dette kan formidles av fagfolk som forstår.

Det er viktig å erkjenne at den psyke er mer enn syk. Den enkelte må få etablere et rom utenfor sykdommen. Vi har alle en plass i lokalsamfunnet. Den amerikanske psykologen Larry Davidson etablerer begrepet «Living outside mental Illness» der han ser viktigheten av at pasienten må gå veien fra isolasjon og fortvilelse til aksept og tilhørighet gjennom aktivitet og tilhørighet i lokalsamfunnet. For mange kan det være en lang marsj å gå.

Å mestre livet som psyk

Larry Davidson bruker begrepet «reco-very» (helbred) for å beskrive hva den psyke selv gjør for å mestre egen sykdom — samtidig som han eller hun forfølger sine drømmer og livsmål og etablerer eller re-etablerer et trygt, verdig og meningsfullt liv i selvvalgte sosiale omgivelser. Parallelt må pasienten fortsatt hanskes med virkningene av å ha en psykisk lidelse. Davidson skiller mellom «recovery from illness» og «recovery in illness». Legen og psykologen bestemmer over «recovery from illness», mens det sosiale er medbestemmende for hvordan «recovery-in illness' organiseres i lokalsamfunnet.

Sjåfør i egen bil

En slik forståelse av recovery-begrepet gjør det nødvendig med en ansvarsdeling. Der det «recovery-orienterte» består i det de forskjellige helseprofesjonene kan gi av støtte til den lidendes egne anstrengelser. Gjennomføringen hviler på oss. «Recovery» er noe den enkelte (pasient) må fokusere på og gjøre selv.

Slik skal behandleren fungere som en katalysator for den enkelte. Konsekvensen er at vi må endre forestillingen om at behandlerens målsetting er å fjerne symptomene eller kurere pasienten fra sykdommen, til at pasienten skal lære hvordan leve med, hanskes med og ha et helt liv på tross av sykdommen. Denne «recovery-in illness»-tankegangen er sentral for å forstå Amalie Skrams Hus.

Livet uten trygden

Etter en stund på huset kom jeg i kontakt med en diskré konsulent fra Aetat som kom til Amalie Skrams Hus siste mandag hver måned. Her fikk jeg en forståelse av det var mulig å komme seg gradvis bort fra trygd. Spiren var sådd, men måtte modnes. Jeg trengte å få rutiner i livet mitt noe jeg strever med ennå. Amalie Skrams Hun Hus ga meg en mulighet for rutine. Mange omtaler det å bruke Amalie som jobben deres. Alle driver med sitt og sammen utgjør vi et fellesskap.

Å komme i studiemodus derimot krevende og kan ta lang tid. Hele forståelsen av meg selv og min egen fremtid måtte revurderes. Til dette får jeg god hjelp av Studier med Støtte ved Studentsamskipnaden/Nav. Håpet er å fullføre utdanningen slik at jeg kan få et arbeid der jeg kan nyttegjøre meg min formelle utdanning samtidig som jeg har ballasten som psyk og medlem av Amalie Skrams Hus.

Til Amalie Skrams Hus kan den enkelte alltid komme tilbake ved behov. Uten søknad.

Min personlige bedringsprosess da jeg kom inn i huset var å få gjennomført drømmen om å komme på sjøen for første gang siden jeg ble dårlig. En liten gummibåt med motor på var mitt prosjekt. Nå har jeg flyttet motoren over på en landstedsbåt. Den tåler mer sjø. Og gir en mer komfortabel reise

ARNE NILSEN (ARKIV)