Heroinbehandling kan virke

Vi må ha mot til å ta konsekvensene av ny kunnskap. Derfor er brukerrom og heroinassistert behandling nå tatt inn som viktige deler av handlingsplanen mot åpne russcener i Bergen.

AVHENGIGHET: Det store flertallet av opiatavhengige pasienter vil gjennom tidlig barndom, ungdom eller som unge voksne ha opplevd traumer. Pasientene leter etter lindring eller flukt, skriver artikkelforfatteren. Line Ørnes Søndergaard

Ola Jøsendal

En arbeidsgruppe har utarbeidet en handlingsplan mot åpne russcener i Bergen. Partene som samarbeider er Bergen kommune, Hordaland politikammer, Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen HF), Kriminalomsorgen, Nav, Bufetat og stiftelsen Bergensklinikkene. Handlingsplanen ble vedtatt hos alle samarbeidende parter sent høsten 2011.

Da handlingsplanen ble vedtatt presiserte den politiske ledelsen i Bergen kommune at det ikke var rom for å planlegge opprettelsen av et såkalt sprøyterom, slik man hadde opprettet i Oslo. Vi var enige om at alle målsettingene (herunder den viktigste, å eliminere åpne russcener i Bergen) ville være mulig å gjennomføre uten opprettelsen av et sprøyterom.

Beslutningen om å ikke planlegge et sprøyterom har en hovedårsak: I et sprøyterom blir det tilrettelagt for å bruke stoffer som er levert av kriminelle nettverk, og der brukerne ofte finansierer innkjøpet gjennom sterkt uønsket atferd som kriminalitet eller prostitusjon. I et sprøyterom er det tillatt å ta med seg illegalt, ukontrollert stoff til et rom der helsepersonell overvåker inntaket. I Oslo har det også etablert seg et nettverk av illegale selgere i geografisk nærhet til sprøyterommet.

Flukt for smerten

Vi har imidlertid endret mening når det gjelder oppretting av et brukerrom, og muligheten for å dele ut heroin til opiatavhengige. I siste halvdel av 2013 har det kommet viktig og ny kunnskap som støtter andre metoder for å nå de tyngste brukerne, enn å opprette et sprøyterom. For drøftingens del må vi si litt om bakgrunnen for denne behandlingsformen.

Det store flertallet av opiatavhengige pasienter vil gjennom tidlig barndom, ungdom eller som unge voksne ha opplevd traumer. Pasientene leter etter lindring eller flukt for smerten som er påført, og denne pasientgruppen har valgt opiater som middel for lindring. Pasientgruppen kjennetegnes av tre ulike kategorier sykdom: Avhengighetslidelse, psykisk sykdom og somatisk sykdom. Alt tyder på at beste tilnærming til pasientgruppen er å arbeide for inklusjon, skadereduksjon, diagnostikk og behandling. I tillegg kommer arbeidet med sosiale faktorer som bolig, meningsfylt aktivitet, utdanning og arbeid.

Les også

En paradoksal ruspolitikk

Opiater en samlebetegnelse på stoffer som virker på samme måte som heroin. Vanligvis er det legemidlene Metadon og Subutex som deles ut av helsevesenet, gjennom ordningen Legemiddel Assistert Rehabilitering (LAR). Oppsummert kunnskap viste inntil våren 2013 at man kunne oppnå samme resultater med Metadon og Subutex, som man kunne oppnå med å utvide ordningen til å inkludere heroin. Dette var grunnlaget for Stortingets konklusjon tidlig i 2013, om å ikke etablere heroinassistert behandling i Norge. Imidlertid har vi fått ny kunnskap i siste halvdel av 2013. ## Større gevinst

Danmark startet med heroinassistert behandling i april 2010. Den Danske Sundhetsstyrelsen ga i august 2013 ut en evalueringsrapport fra årene 2010— 2012. Fra oppsummeringen siteres: «Alt i alt må det konkluderes at ordningen har været en succes..«

12. september 2013 ble det publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet British Journal of Psychiatry (BJP). Artikkelen oppsummerte tidligere forskning om kostnadseffektiviteten av ulike medikamenter for å behandle opiatavhengighet. Artikkelens konklusjon er klar: Når man inkluderer heroin som medikament blir samfunnets gevinst langt større, i form av reduserte utgifter totalt.

Les også

Ingen høytid i Nygårdsparken

Verken rapporten fra Danmark eller artikkelen fra BJP var en del av beslutningsgrunnlaget for Stortinget i vårsesjonen i 2013. På bakgrunn av denne nye kunnskapen, bør det være grunnlag for å drøfte utdeling av heroin som en del av mulige medikamentvalg i behandlingen av opiatavhengige. Avdeling for rusmedisin mener at det kan skje gjennom opprettelsen av brukerrom i Bergen, med tilhørende forskningsprosjekt.

Ny kunnskap

Etter at Byrådet i Bergen sammen med gruppelederne for opposisjonen og noen inviterte innledere drøftet status og videre planer for å eliminere åpne rus-scener i Bergen 17.12.2013, tok en journalist kontakt med Helseministeren for å sondere stemningen vedrørende utdeling av heroin. Som ventet kunne helseministeren umiddelbart vise til Stortingets vedtak fra vårsesjonen 2013, der utdeling av heroin ikke ble tillatt. Selv uten å ha inngående kjennskap til politiske prosesser virker det etter min vurdering å være det eneste svaret helseministeren kunne gi.

Les også

Refser helseministeren

Dersom vi skal få til et brukerrom der heroin er ett av flere mulige medikament vi kan bruke, må dette søkes via de faglige kanaler som departementet forholder seg til. En slik søknad vil bli sendt i løpet av få dager, så får vi håpe at en uheldig lekkasje fra et møte i Byrådet i Bergen ikke har lagt for store hindringer i veien for et faglig viktig utviklingsprosjekt på vår hjemlige arena.

Starter et samarbeid

Ordningen med brukerrom lavterskel inntak i LAR og etablering av mottaks— og oppfølgingssenter (MO senter) vil gi oss muligheter for å starte et samarbeid med de aller fleste opiatavhengige. Vi vet at mellom 5 og 10 prosent av de opiatavhengige ikke klarer å bli en del av det ordinære LAR-systemet. Hvis vi får anledning til å inkludere heroin som ett av flere mulige medikamenter i behandlingen, vil vi kunne nå mange flere av disse tyngste brukerne. I denne gruppen reduseres kriminaliteten med om lag 70 % når helsevesenet leverer ut medikamentene. Den samfunnsmessige gevinsten er altså svært stor. Det utradisjonelle er å akseptere at den største gevinsten med å innføre et nytt medikament ikke er innenfor helse, men innenfor politi, rettsvesen og kriminalomsorg.

Snur negativ utvikling

Evalueringer fra andre land og andre byer der det tidligere var åpne russcener, og der man har lykkes i å fjerne slike, har dokumentert at det viktigste tiltaket var legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Når helsevesenet har fått inkludert om lag 80 prosent av de opiatavhengige (eller mer), har negativ utvikling blitt snudd. Det kriminelle markedet tørker inn, rekrutteringen av nye brukere reduseres kraftig, og åpne russcener blir borte.

Konklusjonen er altså at vi har oppgradert betydningen av å gi de tyngste brukerne en mulighet for å få sitt opiat i et lavterskeltilbud, et brukerrom. Heroin som medikament for å behandle opiatavhengighet ser ut til å ha større betydning enn det vi antok så sent som våren 2013. Vi må ha mot til å ta konsekvensene av ny kunnskap. Derfor er brukerrom og heroinassistert behandling nå tatt inn som viktige deler av handlingsplanen mot åpne russcener i Bergen.