Høysensitive barn er kreative

Skolen trenger flere evalueringsmetoder og en pedagogikk som reflekterer at barn lærer ulikt.

KREATIVE BARN: Høysensitive barn leker med språket, eller stiller kryptiske spørsmål til læreren. Mange har behov for å uttrykke seg med annet enn bare ord, skriver artikkelforfatteren.

Oddleiv Apneseth
  • Trude Sletteland
    Sentrumsboer, parselleier

Mennesker er forskjellige. I skoledebatten ser dette ut til å glemmes. Derfor er jeg glad for at karaktertrekket høysensitivitet har fått oppmerksomhet i det siste.

Forskning har dokumentert at noen hjerner fungerer annerledes enn andre. Da må man legge forholdene til rette for at også disse hjernene skal få mulighet til å utvikle seg optimalt. Noe annet ville være urettferdig.

Jungelen av muligheter

I skolen legges grunnlaget for at barn skal kunne finne sin vei i jungelen av muligheter og begrensninger. Jeg tror at dersom man tar hensyn til høysensitives behov, vil skolen bli et bedre læringssted for alle barn, for det betyr aksept for ulikhet. Men da må skolen forstå hvordan høysensitive barn virker.

Les også

Overveldet av sanseinntrykk 

Siden de tar inn så mange inntrykk, er høysensitive barn ofte svært kloke, og har spesielt gode forutsetninger til å ta til seg lærdom under rette omstendigheter. Noen lærer veldig raskt, men skolen gir dem for lite utfordringer. Andre får ikke tid til bearbeiding av alle inntrykk, og bruker derfor verdifulle år på å sakke akterut og føle seg mislykket. De ender derfor ofte i gale yrker, eller lar være å ta videre utdanning. Det er lett å gi opp når du føler at dine egenskaper aldri blir sett.

Kan forebygges

Mange senere problemer kan forebygges ved å gjøre skolen mer tilpasset de høysensitive.

Høysensitivitet innebærer at hjernen prosesserer mye mer informasjon enn det som gjelder for flertallet. Det betyr at barnet tar inn og bearbeider veldig mye mer gjennom sansene enn det andre barn gjør.

Les også

– En veldig styrke

Summen av inntrykk som et sensitivt barn tar inn, kan være overveldende. For noen barn tar det lang tid å bearbeide, tid som skolen ikke har. Men disse egenskapene har en verdi. Det å være grundig, å kunne få øye på detaljer som andre ikke får med seg, er verdier samfunnet har bruk for. Et barn som ikke får jobbet med egne inntrykk, vil kunne bli urolig, miste konsentrasjonen, glemme eller gå inn i seg selv.

Trenger tilbakemelding

Barna som reagerer med å bli urolige eller å glemme, får oftere tilsnakk. Ifølge Elaine Aron trenger sensitive mye positiv tilbakemelding og lite kritikk. De er mer enn oppmerksomme på egne feil, men får generelt liten oppbakking på det de er best på. Kjeft og korrigering virker derfor ofte mot sin hensikt. Barnet blir lukket, lei seg, kanskje til og med så mye at de dekker over det med å tøffe seg — og konsentrasjonen svekkes enda mer. For nå har de enda mer å gruble på.

Høysensitive barn må forstå, gjerne ved å finne egne læringsteknikker. Når et barn forstår matematikken mye bedre ved å finne sin egen måte å gjøre det på, er dette et tegn på selvstendighet og evne til problemløsning som bør verdsettes. Når alle barn blir målt på likt, på samme måte til samme tid verdsettes ikke denne særegenheten. Den som gjør det annerledes fremstår som «feil». Det hemmer både læring og selvtillit.

Lærer uvanlig raskt

Når kunnskap er fordøyd, er det mye lettere å lære nytt. Mange høysensitive lærer derfor uvanlig raskt. I Norge er vi dårlige på å fange opp disse uvanlig begavede. Det er like viktig, for de trenger å bli stimulert. Når man ikke fanger dette opp, kan det ende med at skolen ikke ser barna som begavede overhodet, fordi de blir sittende uvirksomme, eller blir urolige, faller inn i egne tanker og får dårlige arbeidsvaner. En skolehverdag med mer ansvar for egen tidsbruk, friere tøyler og god oppfølging hadde hjulpet disse.

Å være pliktoppfyllende går igjen blant høysensitive. En del jobber med leksene til de stuper. De kan bli enere, eller utslitt. Dette blir premiert, og positive tilbakemeldinger er noe høysensitive er avhengige av. Mange voksne som møter veggen kjenner seg selv igjen i dette. De skal alltid prestere, gjøre så godt de kan, men listen for «så godt de kan» ligger veldig høyt. En merker ikke at en har overdrevet før det er for sent.

Trude Sletteland

VEGAR VALDE

Det er synd at dette premieres i skolen, fordi det lett fører til sykefravær senere. Det er ikke sikkert alle høysensitive burde ha så mye lekser. Skolearbeidet kan også bearbeides på fotballbanen, gjerne bedre enn over bøkene.

Dårligere under press

Mange sensitive presterer mye dårligere i en pressituasjon, som for eksempel på en prøve eller ved presentasjon. Dagens målingstrend forutsetter at alle barn måles på likt, til samme tid, og samme pensum, uten hensyn til stresset som reduserer prestasjonen. Dårlig utfall trenger ikke si noe om barnets evner. Fordelen med en høysensitiv hjerne som får jobbet godt og får all informasjonen til å falle på plass, er at kunnskapen sitter i ryggmargen. Det blir en del av en helhetsforståelse, og man glemmer det ikke.

Det er derfor synd at barna blir målt før informasjonen er ferdig prosessert. Et høysensitivt barn kan henge etter i alle år, men det betyr ikke at de ikke har lært stoffet. Det betyr at de ikke kunne det til normert tid. Det er ganske urettferdig, når det er hjernen som trenger mer tid fordi den har mer å jobbe med. Derfor er evaluering viktig å ha oppe til debatt.

Viktige evner

Mange høysensitive er kreative. Det betyr at de ser ting annerledes. De leker med språket, eller stiller kryptiske spørsmål til læreren. Mange har behov for å uttrykke seg med annet enn bare ord. Det er viktig at de kreative fagene gir virkelig rom til selvstendighet og utprøving. Dårlige karakterer i kreative fag kan frata elevene troen på seg selv og egen definisjonsmakt i det som skal være redskaper for livsutfoldelse. Skolens oppgave burde være å vise barna hvordan deres kreative evner brukes, og ingen barn burde innbilles at de ikke kan.

For å bli mer sensitivvennlig, må skolen gi rom for å tenke og sortere, og til kreativ utfoldelse. Praktisk arbeid gir rom til å tenke og bør derfor ikke teoretiseres. Når skal barna få tid og rom til å tenke, hvis hele døgnet skal fylles med mer informasjon? Informasjon må bearbeides hvis det skal ha noen verdi.

Se enkeltindividet

For å oppmuntre til læring og utvikling må skolen være rustet til å se enkeltindividet bedre. Noen har behov for å ha ansvar for hvordan de lærer, andre trenger mer veiledning. Skolen trenger flere evalueringsmetoder og en pedagogikk som reflekterer at barn lærer ulikt. Det er kun den enkelte lærer som kan se den enkelte elev og sørge for at dens evner og utfordringer blir avdekket. Derfor bør skolens innhold diskuteres der hvor barna er, og ikke blant politikere.

Det som er bra for en høysensitiv, er også bra for alle andre. Men det som går bra for de fleste, trenger ikke nødvendigvis være levelig for en høysensitiv. Derfor kan de være en god målestokk for en ny og bedre skolemodell.