Elkem blir kinesisk - hva så?

Kinas investeringer i utlandet signaliserer landets økende integrering i verdensøkonomien. Det bør vi være glade for.

ENDRINGER: Det er ikke nødvendigvis noe negativt ved at kinesiske hender overtar Elkem, mener Eirik Wærness. ARKIVFOTO: Tor Høvik
  • Leder For Energimarkedsanalyse I Statoil
  • Av Eirik Wærness
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ti år gammel

ELKEM BLE NYLIG SOLGT for 2 milliarder dollar til China National Bluestar Co., et stort kinesisk statseid konsern.

I etterkant siterte norske medier bekymringer fra fagforeninger og andre, med overskrifter av typen; «Eierne er som vampyrer» og «Kinas kommunistparti overtar Elkem».

Inspirert av denne og andre transaksjoner har kommentatorer også hevdet at Kina har et mye mer strategisk, politisk og langsiktig perspektiv for sine investeringer enn for eksempel Norge, som påstås å opptre som en ren finansiell investor uten strategisk agenda og muligens også med en kortere tidshorisont.

Les også

Orkla selger Elkem for 12 milliarder

HER VIRKER DET SOM om en del av kommentatorene blander sammen finansielle investeringer gjennom statlige investeringsfond o.l. (som Statens Pensjonsfond Utland og Kinas investeringer i amerikanske statsobligasjoner) på den ene siden og direkte investeringer via selskaper og privatpersoner på den andre.

Uansett, er det riktig at Kina følger en veldig ulik strategi og er mye mer ekspansive enn andre land i sine internasjonale investeringer? Eller er det bare at vi nå i økende grad ser Kinas fotavtrykk i de globale kapitalmarkedene, og må bli vant til å møte kinesiske konkurrenter, investorer og eiere i alle verdenshjørner?

IFØLGE STUDIER ved Columbia University har Kinas direkte investeringer i andre land økt vesentlig siden 2000, fra 28 til 246 milliarder dollar ved utgangen av 2009. Dette gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 27,3 %, som i tillegg har akselerert mot slutten av perioden.

I forhold til størrelsen på Kinas økonomi er imidlertid landets direkte investeringer i andre land ennå beskjedne, omtrent på nivå med Sveriges utenlandsinvesteringer og vel det dobbelte av Norges direkte investeringer i utlandet.

Andre lands direkte investeringer i Kina var ved utgangen av 2009 til sammenligning 473 milliarder dollar, nesten det dobbelte av Kinas eiendeler utenlands.

SÅ LANGT er Kinas investeringer i Afrika større enn i Europa og Nord-Amerika. Dette er sannsynligvis et resultat av både politiske og strategiske prioriteringer, men også av en bevisst evaluering av lønnsomhetspotensialet.

Gitt den høye økonomiske veksten de siste årene, Kinas finansielle stilling og politikken om at utenlandsk eierskap innenlands skal balanseres med økte, egne investeringer i utlandet, vil landets synlighet gjennom utenlandske direkteinvesteringer trolig øke vesentlig i årene som kommer.

Vi bør derfor venne oss til at kinesiske selskaper konkurrerer om strategiske eierposisjoner i ulike virksomheter på den globale arenaen.

Vi bør også være forberedt på at kinesiske selskaper kan bli storeiere i flere selskaper i Norge og Skandinavia, ikke bare i Elkem og Volvo.

KINESISKE INVESTERINGER i utlandet er selvsagt dominert av statlig eide selskaper. Analyser av formålene med slike investeringer peker på at mange faktorer spiller inn.

Makroøkonomiske hensyn kan være å motvirke effekten av svært lav avkastning på Kinas enorme valutareserver, mens mikroøkonomiske kan bestå i å øke store kinesiske selskapers konkurranseevne.

Et annet formål er trolig å sikre fremtidig tilgang til energi og råvarer for å sikre fortsatt industrialisering.

VIDERE PEKES DET PÅ at de kinesiske statsselskapene i likhet med andre store selskaper investerer i utlandet for å få tilgang på ferdigheter, teknologi, naturressurser og markeder. Det synes derfor ikke som om disse selskapene drives av annet enn normale kommersielle vurderinger.

Den næringsmessige sammensetningen av Kinas utenlandsinvesteringer er heller ikke konsentrert om spesifikke næringer, og er ikke bare konsentrert til investeringer som sikrer tilgang på råvarer og naturressurser.

I vurderingen av den kinesiske overtakelsen av Elkem kan det være nyttig å reflektere over at det er en del interessante paralleller mellom Norges og Kinas fotavtrykk gjennom direkte investeringer i utlandet. Petroleum, vannkraft og telekommunikasjoner utgjør viktige norske investeringer i utlandet, med Statoil, Statkraft og Telenor som viktige aktører og eiere. Disse selskapene er helt eller delvis statseide og representerer på utvalgte områder Norges globale strategiske ambisjoner.

Fem av de 11 største norske transaksjonene i årene 2007-2009 hadde ifølge Benito (2010) ett av disse tre selskapene som kjøper. I tillegg har Yara og Hydro gjennomført store internasjonale oppkjøp de siste årene.

Selskaper med lange tradisjoner som statseide selskaper dominerer med andre ord strategisk viktige og avkastningsorienterte norske investeringer i utlandet. Vi nordmenn, blant alle verdens folk, bør derfor ikke være overrasket over at det samme gjelder kinesiske utenlandsinvesteringer.

NÅR SELSKAPER INVESTERER i utlandet, tar en strategiske hensyn, langsiktige perspektiver, risiko og forventet avkastning med i vurderingen. Dette gjelder for kinesiske statsselskaper på samme måte som for Statoil, Statkraft og Telenor. Også på dette området kopierer Kina Vesten. Når det gjelder statseide selskapers dominans i utlandsinvesteringene, er Norge et nesten like godt eksempel som Kina.

De investeringene Kina gjennomfører i utlandet er et signal om at Kina i sterkere grad blir integrert i verdensøkonomien og et viktig bidrag til å gjøre Kina til en ansvarlig og likestilt aktør i markedene, som etter hvert også må ta ansvar for hvordan disse markedene fungerer. Det er en utvikling vi bør ønske velkommen. Synspunkter? Bruk kommentarfeltet under!

Publisert
BT anbefaler

«Jeg må si deg noe», sa kameraten. Det moren hørte gjennom døren, fikk henne til å varsle.

Ett år senere ringte en etterforsker. «Hold deg fast», sa han.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Må betale 37 millioner etter E39-utbygging

  2. «Jeg må si deg noe», sa kameraten. Det moren hørte gjennom døren, fikk henne til å varsle.

  3. USA definerer Norge som høy­risiko­land: Fraråder reiser hit

  4. – Det vil være galskap å fjerne denne grønne lungen

  5. De trodde på gjenåpning, men slik blir det ikke: – Jeg er lei meg

  6. Mer giftig enn et hogg­orm­bitt. Nå har fisken dukket opp i Norge.