Lærdommer fra Needle Park

KRONIKK: Byrådets planer for de rusavhengige tar ikke høyde for alle dem som ikke kan eller vil bli rusfrie.

NARKOTIKA: Bystyrerepresentant Erlend Horn (V) dro til Zürich i 2012 for å se på besøke «Needle Park», men da var det blitt en idyllisk park, og narkotikamiljøet tilnærmet borte.
  • Erlend Horn
Publisert Publisert
Les også

- Jeg kan ikke skjønne at noen er overrasket over at vi gjør dette grepet nå

icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel

I 1992 hadde Platzspitz park i Zürich, omtalt som Needle Park av The New York Times, i flere år vært åstedet for kanskje verdenshistoriens mest kjente åpne russcene. Da jeg besøkte Zürich i desember i fjor i forbindelse med en pågående masteroppgave om tematikken, var denne parken et idyllisk sted uten tegn til den slagmarken den tidligere hadde vært. Hvordan vi nå håndterer spørsmålet om den åpne russcenen i Nygårdsparken vil avgjøre om fremtiden vil se tilbake på disse årene som perioden der vi endelig ble kvitt de åpne russcenene, eller om vi gjorde vondt verre.

Nygårdsparken stenges

18. september varslet sosialbyråd Dag Inge Ulstein at den øvre delen av Nygårdsparken skal stenges. Det er her det kjente rusmiljøet befinner seg, og nå er håpet at de heller vil oppholde seg på de planlagte Mottaks— og Oppfølgingssentrene (MO-sentrene), snarere enn å spre seg rundt omkring i byen. Hva kan Bergen lære av måten Zürich håndterte sine rusproblemer på, og hvor like er egentlig disse to eksemplene?

For å forstå hva som skjedde i Sveits, må man først forstå historien frem til den åpne russcenen i Platzspitz vokste frem. I likhet med en rekke andre europeiske land begynte mennesker med trøblete familie- og utdanningsbakgrunn i Sveits tidlig på 1970-tallet i større grad å injisere, og bli avhengige av, heroin. Myndighetenes respons på dette kom gjennom en ny føderal narkotikalov i 1975 som baserte seg på streng nulltoleranse, og som førte til en stor økning i arrestasjoner og politiaksjoner. Risikoen forbundet med narkotika økte, og med høy risiko fulgte også høy gevinst i form av økte narkotikapriser. Scenen var satt for organiserte kriminelle.

Dyrekjøpte erfaringer

Antallet heroinavhengigeøkte dramatisk. Zürich ble et viktig senter for narkotikabruk og omsetning i Europa, og rusavhengige fra nabolandene kom i hopetall til byen. I følge rusforsker Joanne Csete økte antallet injiserende rusavhengige som oppholdt seg i Zürich fra 4 000 i 1975 til 30 000 (!) i 1992. I 1987 så politikerne seg lei av at disse rusmiljøene oppholdt seg i hele byen. Dermed ble det ble en aksept for at de kunne være i Platzspitz park. I 1992 ble presset for stort. Zürich fikk internasjonal oppmerksomhet og næringslivet varslet at kunder fryktet å komme til byen. Politikerne vedtok derfor å stenge parken.

RUS: Gruppeleder i bystyret for Bergen Venstre, Erlend Horn, har vært i Sveits og lært av dyrekjøpte erfaringer. "Når Nygårdsparken neste sommer stenges er jeg redd vi går i den samme fellen som Zürich", skriver han.

Ikke lenge etter at parken ble stengt dukket en ny, åpen russcene opp omtrent en kilometer unna. Denne gangen langs elven Rimmat ved et område kalt Letten. Situasjonen ble, om mulig, enda verre. Denne gangen lå russcenen nærmere skoler og boligområder. I følge Ambros Uchtenhagen, professor ved Universitetet i Zürich, førte dette til at politikerne innså at dette ikke kunne løses uten en helt ny tilnærming.

I Norge ble heroinbehandling nedstemt i Stortinget

Så tidlig som i 1991 hadde en privat rusklinikk begått sivil ulydighet, og gitt heroin til en del av sine pasienter. På bakgrunn av dette vedtok sveitsiske myndigheter å innføre et prøveprosjekt med heroin behandling. I 1994 ble den såkalte "fire pilar-strategien" implementert: 1) forebygge rusbruk 2) behandling av rusavhengighet, 3) lovutøvelse og 4) skadereduksjon. Under sistnevnte pilar lå lavterskelutdeling av metadon, sprøyterom/brukerrom og heroinbehandling. Etter gode resultater av prøveprosjektet ble heroinbehandlingen permanent i 1997 og har i dag rundt 1 500 pasienter fordelt på 23 klinikker i Sveits.

Heroinbehandling

Heroinbehandling, som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen og senere også Stoltenberg-utvalget har anbefalt med bakgrunn i de sveitsiske erfaringene, betyr at dem som ikke responderer på tradisjonell legemiddelassistert rehabilitering (LAR) får heroin på en klinikk. I stedet for å prostituere seg eller begå kriminelle handlinger for å finansiere sitt rusforbruk, får de heller stoffet de er avhengig av fra helsevesenet i kontrollerte omgivelser.

Dette gjør at livssituasjonen deres blir mer stabil og verdig. I tillegg slår det beina under organiserte kriminelle som er helt avhengige av denne kundegruppen for å tjene penger på sitt illegale narkotikasalg. I Norge ble heroinbehandling nedstemt i Stortinget 18. mars i år.

Kraftig reduksjon

Etter hvert som disse tiltakene ble implementert, og helsearbeiderne oppsøkte det nye rusmiljøet for å følge dem til det tiltaket som passet best ut i fra hvilken situasjon den enkelte rusavhengige var i, begynte russcenen ved Letten å reduseres. I 1995 gikk man på nytt inn og stengte av området, og denne gangen dukket det ikke opp nye russcener. De som var motivert og i stand til det hadde fått tilbud om rusfri behandling, mens resten var i enten metadonbehandling, heroinbehandling eller benyttet et av de fire brukerrommene som ble opprettet rundt omkring i byen.

Resultatene talte for seg. Sveits halverte sine overdosedødsfall. I Zürich ble nyrekrutteringen til heroin redusert med 82 prosent de første ti årene etter heroinbehandling ble innført. Og ikke minst ble Zürich kvitt de åpne russcenene. Jeg hadde gleden av å snakke med sjefen for narkotikapolitiet i byen, Beat Rhyner. Han kunne informere om at politiet i dag praktiserte nulltoleranse for bruk av narkotika på offentlig område. Slik bruk ble umiddelbart slått ned på, og den enkelte rusavhengige ble da i samarbeid med helsevesenet, fulgt til det tilbudet som passet best for han eller henne.

Tilbake til Bergen

Hvor lik eller ulik er så denne historien situasjonen vår i Bergen? Omfanget av problemet i Zürich må sies å ha vært betraktelig større. Der Nygårdsparken som oftest bare har noen hundretalls rusavhengige innom hver dag, oppholdt tusenvis seg i Platzspitz Park og senere Letten. Hundrevis bodde der til og med på fast basis. Likevel er det mange likhetstrekk. Zürich tømte sin russcene i 1992 uten å tenke over hvor de som uansett ville fortsette med narkotika skulle oppholde seg. Det samme er i ferd med å skje i Bergen.

Lytt til erfaringene

Et MO-senter fungerer bra for dem som bruker metadon eller subutex, eller er motivert for et nytt og rusfritt liv. Det tar derimot ikke høyde for alle de som ikke kan eller vil bli rusfri. Det skjønte etter hvert sveitsiske politikere, og det var til slutt en allianse bestående Sosialdemokratene, De Liberale og Kristendemokratene som innførte kontroversielle tiltak som brukerrom og heroinbehandling.

Når Nygårdsparken neste sommer stenges, er jeg redd vi går rett i den samme fellen som Zürich. Sveitserne hadde ingen andre byer og erfaringer å se til, og stengingen av Platzspitz var en dyrekjøpt, men kanskje nødvendig erfaring før de gjorde det riktige. Derfor vil det være utilgivelig dersom Bergen, med all den kunnskap vi har om andre byers håndtering, ikke lytter til de erfaringene de gjorde seg. Zürich er bare et eksempel. Frankfurt, Lisboa og Amsterdam er andre. Kunnskapen er der. Nå gjelder det å anvende den.

Publisert
BT anbefaler

Aleksander (35) fra Bergen omkom på fjelltur

Mannen var alene på fjelltur mellom Malmangernuten og Melderskin i Rosendal da han omkom.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Kom deg ut for å grille så fort som mulig

  2. – Hadde vi ikke tatt risiko, ville vi ikke overlevd i snart 150 år

  3. Trafikkuhell på E39 i Masfjorden. Flere tunneler ble stengt

  4. – Veien har på rekordtid blitt den største campingplassen i Bergen

  5. 20 år gammal vart han kalla eit «statsministeremne». Så vart det stille rundt Pål.

  6. Er det umulig å holde seg slank etter overgangsalderen? Dette svarer legen.