Parlamentarisme på bergensk

En av konsekvensene av den bergenske parlamentarisme er at vi må godta at byens ledelse sammenlikner mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn med hunder.

Publisert: Publisert:

KJARTAN HAUGSNES, sekretær i Bergen SV

Mandag valgte Bergen bystyre ordfører, varaordfører, byråd og kommunalråder. Bystyret vedtok også hvem som skal sitte i de ulike fagkomiteene de neste fire årene, og hvem som skal sitte i kontrollutvalget. Alle kommunelovens krav til hvordan et demokratisk valgt kommunestyre skal fungere er oppfylt. Bystyrets suverenitet er nok en gang stadfestet?

Prosessen forut det som skjedde denne mandagen er lite omtalt i offentligheten og de forhandlinger som fører frem til de tilsynelatende demokratiske vedtak i bystyret er lite fremme i dagslys. Bystyret er Bergen kommunes øverste politiske organ, byrådet og byrådets fullmakter er «på lån» fra bystyret. Bystyret har i et parlamentarisk system samme funksjon som Stortinget.

Umiddelbart etter valget 10. september begynte forhandlingene om byrådsmakten i Bergen. Først mellom de gamle byrådspartiene, Høyre, KrF og Venstre – deretter hoppet Venstre av og KrF, Frp og Høyre fortsatte forhandlingene om politikk og posisjon. Nytt av året har vært at byrådsforhandlingene i stor grad også har innbefattet sammensetningen i bystyret. En kan mer enn antyde at vi i Bergen har fått «omvendt parlamentarisme» – regjeringen innsetter Stortinget, eller byrådet innsetter bystyret – og ikke omvendt.

SV har allerede varslet mistillit mot byråd Øystein Christoffersen. Den vil bli prøvet i bystyret i løpet av høsten – med det flertallet som er, er han allerede sikret 37 stemmer – og dermed tillit – men oppfattes det som problematisk at 30 representanter uttrykker mistillit?

Byrådspartiene har hatt store interne problemer med å fordele posisjoner, KrF har fått ekstremt godt betalt for sine fire bystyremedlemmer og 6,3 % av stemmene. Fem lønnede politikere på heltid ble resultatet for maktpartiet KrF, altså flere politikere ansatt enn innvalgt!

For å få denne typen kabaler til å gå opp måtte de nye byrådspartiene både øke opp antall byråder, antall rådgivere og antall heltidspolitikere i bystyret. Uten videre debatt velger byrådspartiene en massiv utvidelse av heltidspolitikere og lager store endringer i bystyrets komitesammensetning. Dette kan de gjøre fordi de har bystyreflertall seg imellom.

Som Høyres gruppeleder i bystyret lett beskjemmet kunne melde, i flere av de påfølgende møtene i forberedende valgkomité: «makta rår».

De rød-grønne partiene, Ap, SV, Sp og RV kom relativt raskt til enighet om fordeling av verv og posisjoner – etter hvert knyttet også Venstre seg til et valgteknisk samarbeid på denne siden. De rød-grønne partiene har under hele prosessen forsøkt å tilstrebe åpenhet overfor byrådspartiene og forventet at de etablerte spillereglene som har vært fulgt ved de to forutgående parlamentariske valgene i Bergen ble fulgt.

Men for første gang har det ikke vært ført reelle forhandlinger mellom posisjon og opposisjon i bystyret om fordeling av arbeidsformer, ansvarsområder og verv. Der en tidligere har tilstrebet at partiene skulle kunne samarbeide i fire år, er blitt til en modell av «the winner takes it all».

KrF, Høyre og Frp har ikke beredt grunnen for noen kompromisser eller et godt samarbeids— klima med de 31 representantene som ikke har partiet sitt i byråd. De tre blågule partiene er så tydelig på å bruke flertallet sitt til eget beste, at de nå har ofret samarbeidsklimaet i bystyret.

For å ta et eksempel: I 2003 ble alle partiene enige om at opposisjonen skulle ha komitélederne. Dette for å skape en dynamikk mellom ansvarlig fagbyråd og bystyrets fremste tillitsvalgte på fagfeltet. Dette sikret også at byråd og komitéleder ikke kom fra samme parti.

Dette har nå det nye byrådet gått bort ifra. Komité for finans, omstilling og konkurranseutsetting og komité for kultur og næring skal nå ledes fullt og helt av partiet Høyre. I tillegg skal Tor Woldseth, Frp, lede komité for skole og barnehager. Posisjonen tok altså lederen i tre av komiteene og lot de fem andre partiene i bystyret «velge» lederne i komité for Miljø og byutvikling og komité for Helse og omsorg.

Forberedende valgkomité i Bergen bystyre har for første gang ikke hatt myndighet. Valgkomiteen har vært ledet av Hilde Onarheim, men hun har ikke vært en del av byrådsforhandlingene og kom sjelden med mandat fra byrådets forhandlingsutvalg til disse møtene. Bystyrets valgkomité fungerte slik at de rød-grønne partiene fremsatte sine forslag og meninger og Frps gruppeleder, Liv Røssland tok disse forslagene med seg til byrådsforhandlingene, hvor på byrådet meldte tilbake at «vi gjør det på vår måte».

KrF, Høyre og Frp har alene bestemt at vi skal ha fem og ikke fire komiteer, og at antall heltidspolitikere økes med seks til 24 og at tre av komiteene skal ledes av byrådspartiene.

SV skal ha komiteledereren i Helse og omsorg og Ap komitélederen i miljø og byutvikling.

De blågule partiene har satt sammen bystyrets fagkomiteer etter enkeltbyråders interessefelt. Den nyopprettede komiteen for Kultur og næring og bedrifter og idrett m.m. er skreddersydd for Henning Warloe og med seg får han komitéleder og varaordfører Trude Drevland. For første gang kan det tenkes at en fagkomité blir opprettet for å møte kompetansen til politikeren og ikke omvendt.

Komité for finans er sammensatt etter modell fra Stortinget – her skal nå alle partiene være representert. Først prøvde de blågule seg med at Filip Rygg fra KrF skulle lede komiteen – men kom heldigvis til en erkjennelse av at i et parlamentarisk system bør det største partiet i posisjon lede denne komiteen.

Bergen har på grunn av et parlamentarisk styresett utviklet en politisk maktelite med vide fullmakter, også på egne vegne. Byrådspartiene har utvidet sine fullmakter og gjør Bergen bystyre til en politisk evnukk.

Bystyrets organer som regulert i kommuneloven, som for eksempel forberedende valgkomité, overses og tas ikke på alvor lenger enn til å sikre legitimiteten i etterkant.

Bergen kommune har etter innføring av en slags parlamentarisme under Anne – Grethe Strøm-Erichsen i år 2000 og videre under Høyre og Monica Mæland, utviklet Bergen fra velferdskommune til konsernbedrift og butikk.

Den stadige fragmentering av tjenesteområder i foretak og aksjeselskaper, innføring av en streng to-nivåmodell med enhetsledere og bestiller- leverandør modeller fratar i praksis de folkevalgte kontroll over hvilke tjenester som faktisk tilbys Bergens innbyggere.

Kommunens selskaper, foretak og eierinteresser settes bort til profesjonelle styregrossister. Velferdstjenester underlegges foretak med lukkede møter eller aksjeselskaper som ikke bare lukker døren, men som også låser den.

«Parlamentarisme på bergensk» er en effektiv måte å styre et konsern på, men den tilsidesetter demokratiet, de åpne prosessene og vanlige folks muligheter til å påvirke beslutninger på. Uten profesjonelle lobbyister eller kapital, er veien til Monica Mæland i 13 etg. i Bergen rådhus lengre enn noen gang.

I den bergenske form for parlamentarisme kan det nå se ut til at det nye byrådet tar vekk all institusjonalisert opposisjon og dermed bryter med et viktig maktfordelingsprinsipp. Dette vitner om en nesten paranoid holdning til opposisjonen. Den liberale ideen om deliberativt demokrati - der fornuften skal finnes gjennom dialog mellom likeverdige aktører - får elendige vilkår i de blågules tolkning av folkestyre. Bergensernes velferd skal nå avgjøres av et utall «anonyme» ikke-valgte rådgivere og et svært lite antall folkevalgte.

Publisert:

BYSTYRESALEN: Grunnen til at de 31 folkevalgte som ikke sitter i byråd fremdeles velger å være med på leken, er respekten for spillereglene, respekten for sine politiske kolleger i byrådspartiene og respekten for de velgerne som har stemt på dem. Foto: Bergens Tidende