La studentene få prøve seg

Mer praksis i utdanningen kan føre til mer motiverte studenter, bedre trivsel, og ikke minst gjøre det enklere å navigere mot riktig karriere etterpå.

Publisert Publisert

MER ERFARING: Universitetene bør rydde plass på timeplanen til studiepoenggivende praksis for alle studenter, skriver leder ved Karrieresenteret, Rønnaug Tveit. Bildet viser Studentsenteret på Nygårdshøyden. Foto: Eirik Brekke

  • Rønnaug Tveit
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

«

**A try before you buy.** **»** Slik selger University of Liverpool studentene sine inn til næringslivet. Prøv før du kjøper - eller praksis i studietiden.

Hva om bedriftene i bergensregionen, private som offentlige, åpnet dørene for studenter og bidro til å gjøre dem «nøkkelferdige» til den dagen de virkelig banker på døren? Og tenk om universitetene ryddet plass på timeplanen til studiepoenggivende praksis for alle studenter?

Å bidra til at studentene er best mulig rustet til å takle overgangen fra studier til arbeidsliv er en viktig oppgave for Karrieresenteret i Studentsamskipnaden i Bergen. Vi har kontakt med rundt 5000 studenter årlig, mange av dem i jobbsøkerfasen. Målet er å få en jobb som er relevant for utdanningen så raskt som mulig.

Les også:

Les også

Masterpsyken

Med et arbeidsmarked i sterk endring, kan inngangen til arbeidslivet bli tøffere de neste årene. Ifølge Nav er unge under 30 blant de gruppene som blir mest utsatt fremover. Her finner vi de fleste nyutdannede, både de som har hatt et «all-time-high» arbeidsmarked de siste årene og de som fra før har slitt med å få sin første jobb. Karrieresenteret møter petroleumsstudenten som er blitt «sagt opp» allerede før han har begynt og språkstudenten som søker og søker, men aldri får svar. Det blir stadig flere av dem.

Med dette som bakteppe blir det viktig for studentene å få vist seg frem for fremtidige arbeidsgivere. Gjennom relevant praksis i studiene kan studenten får verdifull arbeidserfaring og et nettverk til seinere bruk, og arbeidsgiver kan bli kjent med utdanninger de ellers ikke vet så mye om.

En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt 40 prosent av studentene ikke fullfører studiene de har begynt på. Ofte oppgir de som grunn at de ikke ser hva de kan bruke utdanningen til. Gjennom utplassering i bedrift vil studenten få prøvd ut kunnskapen sin i praksis. Hun vil få mulighet til å oppleve en mestring og en nytteverdi som kan bygge både faglig og personlig selvtillit.

Både studentene, næringslivet og andre støttespillere etterlyser praksisordninger for studenter i høyere utdanning. Allerede i Karrieresenterets kandidatundersøkelse i 2011 svarte 65 prosent av studentene som gikk ut to år tidligere, at de kunne ha ønsket seg mer praksis i studiene. Ønsket, for ikke å si kravet, om å få prøvd seg i arbeidslivet har økt betydelig de siste årene. Helt fersk er en resolusjon fra Studentparlamentet ved UiB der studentene ber universitetet opprette en arbeidsgruppe som skal legge til rette for mer og bedre praksis for studentene.

Les også

Utdanningen forfaller

Også næringslivet tar til orde for å få arbeidspraksis inn i universitetsfagene. I et intervju på UiB sine nettsider uttaler Marit Warncke, direktør i Bergens Næringsråd, at universitetet «må legge til rette for at bedriftene kan få prøve ut studenter og bli kjent med dem». Altså «a try before you buy».

Hva kan arbeidslivet tjene på å invitere studenter til å arbeide intensivt i bedriften over en kortere periode i studietiden? Avdelingen kan få utført oppgaver som har ligget på vent, eller endelig få satt i gang mindre prosjekter som studenten har kompetanse på. Bedriften blir kjent med en person og en utdanning man kanskje ikke visste så mye om fra før, og steller studenten seg bra, vil man trolig være positiv til å ansette flere med en lignende bakgrunn seinere. Studenter i praksis kan med andre ord være med på å endre tendensen til at ledere ofte ansetter medarbeidere med en bakgrunn lik deres egen, eller med en kompetanse bedriften har mye av fra før.

Alle profesjonsutdanningene ved universiteter og høyskoler har praksis som en selvsagt del av utdanningen. Ingen ville komme på å utdanne leger og lærere uten å sende dem ut i felten. Studenter som ikke tar profesjonsfag, trenger også denne erfaringen. Et generelt universitetsstudium verken kan eller skal bli en yrkesutdanning, men en smakebit fra arbeidslivet kan ikke skade. Det kan tvert imot føre til mer motiverte studenter, bedre trivsel og ikke minst gjøre det enklere å navigere mot riktig karriere etterpå.

Ingen ville komme på å utdanne leger og lærere uten å sende dem ut i felten.

UiB er allerede i gang med å tilby praksis til noen av bachelorstudentene sine. Institutt for sammenliknende politikk tilbyr et praksisemne for 10-20 studenter hver vår, der studentene er utplassert i en bedrift eller organisasjon 50 prosent av tiden. Det humanistiske fakultet tilbyr emnet Praktisk informasjonsarbeid, der ca. 30 studenter hvert år får arbeide praktisk med kommunikasjon. De to praksisemnene er en stor suksess både blant studentene og bedriftene som tar imot dem.

Hvis man løfter blikket, vil man oppdage at andre land har gått opp løypen. Et nylig studiebesøk til universitetene i Manchester og Liverpool viste at disse universitetene, med henholdsvis 40.000 og 32.000 studenter, tilbyr mange ulike former for praksis til studentene sine — fra et såkalt placement-år der studenten jobber fulltid i en bedrift, til én dags «shadowing» av en utvalgt ansatt. Studentene er svært bevisste på å skaffe seg relevant jobberfaring i studietiden, for ungdomsledigheten i denne delen av England er svært høy.

Finnene ligger som vanlig langt foran. Ved Universitetet i Helsingfors besluttet man for ti år siden at alle studier skulle inneholde en form for arbeidslivsorientering, enten innbakt i undervisningen eller som praksis i arbeidslivet, forteller min kollega på Karrieresenteret ved universitetet.

Ved NTNU må alle masterstudenter (med noen få unntak) gjennomføre «Eksperter i team», et yrkesforberedende emne der studentene tilegner seg samarbeidskompetanse. Studentene settes sammen i tverrfaglige «landsbyer» der de skal gjennomføre et prosjektarbeid sammen med en ekstern samarbeidspartner, gjerne en bedrift. Erfaringene fra Eksperter i team skal gi studentene ferdigheter de kan overføre til yrkeslivet seinere. Bare i vår gjennomfører 2000 NTNU-studenter Eksperter i Team. Studenter ved humanistisk fakultet kan alternativt velge «Humanister i praksis».

Da den nye sivilingeniørutdanningen i Bergen ble presentert på HiB nylig (som et samarbeid mellom UiB, HiB og NHH), ble det spesielt trukket frem at studiet skal ha tett kontakt med arbeidslivet, blant annet ved å trekke inn eksterne veiledere. «Det eneste vi ikke har er «Eksperter i Team«», ble det påpekt. Det tolker jeg som en ambisjon. Og der ingeniørene går foran, pleier det som regel å skje noe.

Mitt håp er at studentene i Bergen i fremtiden - som en selvfølge, får prøvekjørt utdanningen sin i en bedrift og at næringslivet like selvfølgelig får «a try before you buy».

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Flere jobber gratis for å få jobb