Hva skjer egentlig i Venezuela?

Venezuela er i krise, men ikke alt skyldes regjeringen. Sterke økonomiske interesser forsøker å undergrave regjeringen.

Publisert Publisert

OPPTØYER: For knapt to uker siden ble opposisjonsstudenter jaget av politiet under en protest mot president Nicolas Maduros regjering i Venezuelas hovedstad Caracas. De neste månedene er kritiske både for regjeringen og Venezuela, skriver Iselin Åsedotter Strønen. Foto: Jorge Silva, Scanpix Foto: Scanpix

  • Iselin Åsedotter Strønen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

**Venezuela har** igjen havnet i nyhetene, og denne gangen er det varemangel og økonomisk krise som dominerer overskriftene. For fire uker siden var jeg selv i hovedstaden Caracas og slet med å få tak i produkter som vaskepulver, kaffe og sjampo.

Det er ikke noe enkelt svar på hva som skapte og driver frem krisen i Venezuela, og pr. i dag er det neppe noen som har full oversikt over situasjonen. Det som synes klart, er at regjeringen har bidratt gjennom dårlig administrasjon av det offisielle vekslingssystemet (som selger dollar til importbedrifter), for ikke å ha lykkes med å bygge opp et bærekraftig nasjonalt produksjonsapparat, og for ikke å ha fått bukt med korrupsjonskulturen som landet alltid har vært plaget med.

Men fortellingen er heller ikke så enkel. Siden Hugo Chávez kom til makten i 1998, har det pågått en bitter strid mellom regjeringen og sterke opposisjonelle politiske og økonomiske sektorer. Veldig mye tyder på at disse sektorene, som sto bak et kuppforsøk i april 2002 og en fullskala økonomisk sabotasje i 2002/2003, nå rører i opprørt hav og bidrar til å forsterke og opprettholde krisen.

Les også

Supermarkedkjede overtatt av staten i Venezuela

Mange sammenligner situasjonen i Venezuela med den økonomiske offensiven mot Salvador Allendes regjering i Chile. «Let the economy scream» var da strategien. Da som nå holder de store produsentene og distributørene etterspurte basisprodukter tilbake fra markedet. I midten av januar ble for eksempel varelagrene til selskapet Herrera CA, som har importlisens for merker som Procter & Gamble (blant annet Pampers bleier) og Nestlé (morsmelkerstatning), beslaglagt etter at enorme mengder bortgjemte varer ble lokalisert, blant annet 3,6 tonn vaskepulver og halvannen million pakker med bleier.

Den venezuelanske representanten for selskapet er knyttet til det høyreradikale opposisjonspartiet Voluntad Popular. Slike funn blir gjort stadig vekk. Enten dette er en bevisst strategi for politisk sabotasje eller en økonomisk strategi for å oppnå høyere profitt, er resultatet åpenbart det samme: Det øker varemangelen, krisestemningen i befolkningen og trykket på Maduro-regjeringen.

Samtidig har det vokst frem en omfattende skyggeøkonomi og nye forbrukerpraksiser. Mange av dem som står i de tilsynelatende endeløse køene, er i praksis på jobb. De hamstrer varer til ordinære eller sterkt subsidierte priser i regjeringen sine butikker, for så å omsette dem til mangedoblede priser ifra gatehjørner og private hjem. I tillegg hamstrer både fattige og rike varer både for egen bruk, for bytte mellom familie, venner og bekjente og for svartebørshandel. Dette medfører at varer blir revet bort fra hyllene, og både mangelen og krisestemningen øker. En annen viktigere pådriver er en omfattende illegal økonomi knyttet til smugling av venezuelanske varer til Colombia.

En annen viktig faktor for de økonomiske problemene er en økende ubalanse i systemet for vekslingskontroll, som ble innført etter kuppet i 2002 for å hindre kapitalflukt. De siste årene har prisen på svartebørsvaluta blitt drevet i været, noe som har skapt ubalanse i økonomien, inflasjon og en massiv spekulasjonsøkonomi. Forrige uke innførte regjeringen et nytt vekslingssystem som åpner for omsetning av utenlandsk valuta i banker og vekslingsbyrå. Målet er å undergrave svartebørsmarkedet, men tiden vil vise om dette lykkes.

Les også

Venezuela får økonomisk bunnkarakter

Den økonomiske situasjonen i Venezuela har utvilsomt bidratt til å drive fattigdomsratene opp igjen og til å svekke støtten til regjeringen. Mange av mine informanter i Venezuelas fattige bydeler, også de som identifiserte og fortsatt identifiserer seg med Chávez sitt politiske prosjekt, sier til meg at etter hans død har det politiske spillet handlet mindre om idealisme og mer om pragmatisme og opportunisme.

Små og store kamper utkjempes mellom ulike fraksjoner knyttet til regjeringen, og det er mangel på en overordnet og handlekraftig politisk plan. I den grad dette er sant, har nok Chávez’ død bidratt til å skape dagens uoversiktlige situasjon. I tillegg har de fallende oljeprisene kommet på det verst tenkelige tidspunktet for oljelandet Venezuela.

Samtidig har også regjeringen vist handlekraft i senere tid, blant annet ved å styrke sitt eget system for salg av subsidierte basisprodukter. Det kommer særlig de fattige til gode. Spørsmålene aktivister og vanlige folk stiller seg, er hvorvidt regjeringen vil takle og komme styrket ut av krisen, hvorvidt opposisjonen vil komme sterkt tilbake via valgurnene ved parlamentsvalget til høsten — eller om den radikale høyresiden vil utnytte krisen og piske opp stemningen ytterligere.

I den grad dette er sant, har nok Chávez’ død bidratt til å skape dagens uoversiktlige situasjon.

I de mer bemidlede nabolagene er misnøyen med regjeringen langt mer høylytt. Det er mange som har skodd seg godt økonomisk siden Chávez kom til makten, men den ordinære lønnsmottakende middelklassen kjenner nå presset på lommeboken godt. Samtidig har opposisjonspartiene begrenset oppslutning, noe som reflekterer deres manglende evne til å skape et samlende og troverdig politisk alternativ.

Til tross for alt dette er ikke dagliglivet så spent som en til tider kan få inntrykk av gjennom media. Rett nok er nasjonalgarden og heimevernet satt inn for å delta i å koordinere og sikre ro rundt distribusjon og varehandel mange steder, men det betyr ikke at det er trigger-happy militære i gatene. Og til tross for til tider absurde priser og økonomisk press, så sirkulerer det paradoksalt nok mye penger i befolkningen, også i arbeiderbydelene.

For knapt to uker siden var det flere mindre og delvis voldelige demonstrasjoner i Caracas og delstatshovedstaden San Cristobal, ett år etter bølgen med voldelige opptøyer som krevde 43 menneskeliv. Samtidig publiserte de mest radikale opposisjonsfrontfigurene et kommuniké der de oppfordret til planlegging av et «regimeskifte». På fredag gikk regjeringen ut og hevdet at de hadde avslørt omfattende kupplaner og gjort flere arrestasjoner innenfor flyvåpenet.

I skrivende stund er det vanskelig å vite om disse hendelsene er tegn på at konfliktnivået øker, eller at det vil gli ut i sanden sammen med den pågående karnevalsfeiringen. Uansett er ikke den økonomiske situasjonen og uroen det medfører holdbar i lengden, og de neste månedene er kritiske både for regjeringen og Venezuela.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Den kaotiske arven fra Chávez

  2. Nærsynt om Venezuela

  3. Nærsyn og vidsyn om Venezuela