Putin og freden

Mange i Vesten gir Putin skylden for det dårlige forholdet mellom Vesten og Russland. Det er urimelig.

Publisert Publisert

FOR ENKELT: Putin har ikke skylden for det dårlige forholdet mellom Vesten og Russland, mener Bjørn Nistad.

  • Bjørn Nistad
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Hadde Vesten tatt hensyn til russiske sikkerhetspolitiske interesser, primært ved ikke å utvide Nato østover, hadde det ikke behøvd å komme til noen konflikt. Etter å ha blitt valgt til russisk president i 2000 gikk Putin svært langt for å få et godt forhold til USA og andre vestlige land.

Bjørn Nistad

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 var Putin den første utenlandske statslederen som ringte George W. Bush for å uttrykke støtte. Han overtalte også lederne i de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene til å stille flybaser til disposisjon for amerikanerne med tanke på en militæraksjon mot Afghanistan. Senere forsøkte Russland sammen med Frankrike og Tyskland å forhindre det amerikanske angrepet på Irak, men da det mislyktes, orienterte Putin seg igjen mot Washington. Les også:

Les også

Russerne heier på Trump - av to grunner

Hadde man fra vestlig side i denne perioden vært innstilt på samarbeid og respektert russiske interesser, hadde det trolig ikke behøvd å komme til en konflikt mellom Vesten og Russland. Det var man ikke. Tvert imot gikk amerikanerne i gang med å lage et «rakettskjold» mot atomraketter, som i Moskva ble oppfattet som undergravning av den kjernefysiske maktbalansen. Og Nato ble utvidet østover, blant annet ved at de baltiske statene ble opptatt i militæralliansen. Vestlige regjeringer støttet også «oransjerevolusjonen» i Ukraina i 2004 og innsettelsen av en russofob president.

Krigen mellom Russland og Georgia i 2008, som ble utløst av et georgisk angrep på utbryterrepublikken Sør-Ossetia, viste at den russiske ledelsen var villig til å bruke våpenmakt for å forsvare det den oppfattet som vitale geopolitiske interesser. Vestlige politikere burde ha forstått at det var dumt å provosere Russland siden landet hadde både vilje og styrke til å ta igjen.

Det vestligstøttede statskuppet mot Viktor Janukovitsj og innsettelsen av et russiskfiendtlig regime i Ukraina i 2014 viste at vestlige ledere ikke hadde lært noe av krigen mellom Russland og Georgia. Det som skjedde i Ukraina, var uakseptabelt fra et russisk synspunkt, og enhver russisk ledelse ville ha blitt tvunget til å reagere.

Putin:

Les også

- Lettere å gi asyl til Assad enn Snowden

I Vesten ble den russiske anneksjonen av Krim og støtten til opprøret i Øst-Ukraina oppfattet som uakseptabel aggresjon. Dette var imidlertid en moderat reaksjon relatert til følelsene kuppet mot Janukovitsj og utbruddet av borgerkrig i Ukraina hadde utløst i den russiske befolkningen. Knapt noen russere tok avstand fra gjenforeningen av Krim med Russland. Derimot var det mange som følte seg sviktet av Putin fordi han ikke sendte soldater inn i Ukraina og annekterte de østlige delene av landet.

Vesten arbeider i dag for et regimeskifte i Russland, primært ved hjelp av økonomiske sanksjoner. Dette er korttenkt og farlig. Alternativet til Putin er ikke dumsnille liberalere som gjør alt Vesten vil, slik vestlige ledere synes å tro. Alternativet er et langt mer nasjonalistisk og selvhevdende regime.

Putin er ikke allmektig. Blir russiske interesser utfordret eller vanlige russeres følelser krenket, vil han kunne bli tvunget til å gripe til drastiske virkemidler av hensyn til den hjemlige opinionen. Et ukrainsk Nato-medlemskap må derfor være uaktuelt. Og det bør ikke komme flere provokasjoner som den tyrkiske nedskytingen av et russisk krigsfly.

Publisert