Rett og galt i petroleumsforskning

Forskning på jordas oppbygning og prosesser må fortsette, med eller uten petroleumsmerkelappen.

Publisert Publisert

FINANSIERER: Det er nyttig å minne om at store deler av forskningen i Norge, og for den saks skyld, vår lønn og studielånsordninger, finansieres direkte eller indirekte av petroleumsindustrien, skriver artikkelforfatterne. Foto: Dino Trto

  • Gunn Mangerud
  • Tor Arne Johansen
  • William Helland-hansen
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Er petroleumsforskning uetisk fordi den kan lede til større utslipp av klimagasser — og bør universitetene derfor slutte med slik forskning? Debatten har pågått i UiBs internavis og i media i lang tid.

Universitetet i Bergen og dets randorganisasjoner UNI Research og Christian Michelsen Research er ett av flere sentra i Norge for petroleumsrelatert forskning. Matematikere, fysikere, kjemikere, ingeniører, geofysikere og geologer gjør forskning som er av betydning for leting og optimal produksjon av olje og gass. I det siste har det blitt reist debatt om hvorvidt forskning knyttet til fossilt brensel motarbeider bærekraftig utvikling.

Som aktive forskere, som også jobber med petroleumsrelevante problemstillinger, ønsker vi med dette å dele noen refleksjoner. Vi mener debatten er viktig og at den også skal ha sin plass på universitetet. Selv om vi har flere spørsmål enn svar, ønsker vi å utvide perspektivet i debatten. Vi spør: Hva er petroleumsforskning - og hva og hvem setter grensen mellom etisk og uetisk forskning?

Les også

Han mener oljeforskning er uetisk

Unik mulighet

Forskning om jordas oppbygging og geologiske prosesser gir kunnskap som er viktig for samfunnet på mange områder, men vi vet ikke alltid hvordan vår forskning vil bli brukt i fremtiden. Da pioneren professor Markvard Sellevoll ved Universitetet i Bergen tidlig på 1960-tallet begynte å kartlegge norsk sokkel med seismikk, visste han lite om hvilke enorme verdier som lå skjult i dypet. De siste 40 årene har videreutvikling av slik kunnskap og forskning kommet blant annet petroleumsindustrien til gode, en industri som har bidratt til den velstand vi i dag nyter godt av.

Men siden fossil energi ikke er fornybar og dessuten medvirker til global oppvarming, betyr det at vi må redusere konsumet av slik energi og parallelt med det gå over til økt bruk av andre energiformer. Dette må skje gradvis — drastiske kutt i bruken av fossil energi - uten tilgang på tilsvarende mengde alternativ energi, kan ha samfunnsmessige og politiske konsekvenser vi neppe ønsker. Norge har en unik mulighet til å forkorte denne gradvise overgangen ved å ta føringen i å utvikle alternative, rene energikilder. I motsetning til avtaler om CO2 kutt – som er avhengig av overnasjonale avtaler er en storstilt satsing på fornybar energi Norges valg. Norge har midler og kompetanse. Slik kan petroleumsforskningen og oljemilliardene komme til anvendelse for fremtidens energiomlegging.

Tidløs kunnskap

Vårt første poeng er: Kunnskap om undergrunnen er tidløs. Like lite som Sellevoll visste om petroleumsverdiene for 50 år siden, like lite vet vi om hvilken nytte denne innsikten vil ha om 10, 20 eller 50 år. Dette er i forskningens natur. Det vil være uklokt å kaste over bord denne forskningen og kompetansen som møysommelig er bygd opp gjennom mange tiår. Mye av kompetansen i petroleumsrelatert forskning vil sannsynligvis bli viktig også når oljealderen fases ut og andre energiformer skal ta over.

Det vil være uklokt å kaste over bord denne forskningen og kompetansen som møysommelig er bygd opp gjennom mange tiår

Vi vil presisere at kunnskap som er blitt skapt under merkelappen petroleumsforskning har også andre bruksområder som for eksempel vannprospektering, kartlegging av geofarer (ras, tsunami), jordvarme, deponering av farlig avfall, maritim industri, - ja til og med i klimaforskning. Og omvendt: geoforskning knyttet til jordskjelv, istider og jordskorpemodellering er viktig i petroleumsleting- og utvinning, selv om den ikke har merkelappen petroleumsforskning. Likeledes, modellering av havstrømmer og klima vil ha stor relevans for petroleumsindustrien: Hvor viktige er ikke prognoser for utbredelse av sjøis for petroleumsvirksomhet i arktisk? Er dette petroleumsforskning?

Etiske problemstillinger

Vårt andre poeng er derfor: Det finnes ingen klar grense mellom det som tradisjonelt oppfattes som petroleumsforskning og annen forskning som også kommer til nytte i petroleumssektoren.

Mange petroleumsforskere har en nysgjerrighetsdrevet motivasjon for å løse noen av naturens gåter – ikke nødvendigvis å finne mer petroleum. Samtidig må selvsagt ikke erkjennelsen av tidløs og såkalt verdinøytral kunnskapssøken være et skalkeskjul for ikke å ta samfunnsansvar og ta stilling til vår tids etiske spørsmål forbundet med global oppvarming. Når det fra kompetent hold (IEA) påstås at uten effektiv CO2-håndtering kan maksimalt en tredjedel av påviste petroleumsressurser forbrennes om 2-gradersmålet skal holde, er det mange spørsmål man kan stille: er det riktig av forskerne å motta forskningsmidler fra oljeindustrien som kan bidra til enda flere funn? Eller er det mer etisk å motta midler fra staten, dvs. forskningsrådet til den samme forskningen?

Er det bedre å forske på økt utvinning av felt i produksjon enn å forske på leting etter nye felt? Hvor går grensen for etisk og uetisk faglige problemstillinger, og i hvor stor grad er kilden for forskningsmidlene en del av dette etiske dilemmaet? Her er det jo nyttig å minne om at store deler av forskningen i Norge, og for den saks skyld, vår lønn og studielånsordninger, finansieres direkte eller indirekte av petroleumsindustrien.

Full reservasjonsrett

Vi verken kan eller vil trekke disse grensene – og dette er vårt tredje poeng: I motsetning til leger i det offentlige helsevesen har den enkelte forsker full reservasjonsrett. Hun eller han står fritt til å velge forskningstema og har således et reelt valg til å trekke sin skillelinje i henhold til hva som betraktes som etisk og uetisk forskning. Universitetet som institusjon har også et ansvar for å følge forskningsetiske retningslinjer – og hva med staten?

I dag er tilstrømningen til petroleumsgeofag større enn noensinne

Spørsmålet om petroleumsforskning er uetisk er derfor nå til behandling i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Uavhengig av dette har universitetene fått et politisk fundamentert samfunnsoppdrag med å utdanne høyt kvalifisert personell for petroleumsindustrien, denne forpliktelsen kan ikke universitetet løpe fra. I dag er tilstrømningen til petroleumsgeofag større enn noensinne.

Balansegangen er vanskelig. På den ene siden skal vi som forskere være forsiktig med å politisere forskningen, på den andre siden skal vi erkjenne og ta konsekvensene av de etiske spørsmålene som global oppvarming utfordrer oss på. Med reservasjonsretten i hånden må vi forskere ikke glemme at Norge og verden også i fremtiden være avhengig at vi utvikler ny kunnskap om våre naturgitte ressurser. Forskning på jordas oppbygning og prosesser må fortsette, med eller uten petroleumsmerkelappen.

Publisert