Blåkopi av finsk skolesystem

Neste gang Høyre blir beskyldt for å kopiere andres politikk, håper jeg det er Finlands skolepolitikk.

KOPI: Det eringen skam å kopiere løsninger som fungerer. Foto: Rune Sævig

  • Heidi Fuglesang
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Høyre blir i boken Blåkopi beskyldt for å ha kopiert søsterpartiet Moderaterna sin retorikk i velferdssaker, og forfatteren Wegard Harsvik mener dette er mye av grunnen til de gode meningsmålingene den siste tiden. Finlands skolepolitikk har ført til at finske skoleelever har kommet best ut i samtlige PISA-undersøkelser siden 2001. Dette er suksessfaktorene Høyre bør kopiere:

For det første må vi ha dyktige lærere. Uten gode og motiverte lærere gjennom hele skoleløpet er det vanskelig for elevene å oppnå gode resultater. I Finland er det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn på medisinstudiet, kun 15 prosent av søkerne tilbys studieplass. Læreryrket har også en vesentlig høyere status i Finland.

Dette fører til at de beste hodene blir rekruttert inn i læreryrket, og de aller fleste som tar lærerutdanning, forblir lærere i sin videre yrkeskarriere. Søkerne må også gjennom et opptaksintervju før de kan begynne på studiet. Intervjurunden skal sikre at de som får studieplass er motiverte og egnet til en yrkeskarriere som lærer.

Finland har hatt femårig masterutdanning for lærere siden 1979. I tillegg har spesiallærere ett års videreutdanning. Organiseringen i finsk lærerutdanning bygger i stor grad på vitenskapelige begreper og strukturer, altså forskningsbasert kunnskap.

Ved å innføre en mer forskningsbasert utdanning vil lærerne tilegne seg kunnskaper om metodikk og systematisk analyse av observasjoner. Det gjør dem i stand til å vurdere elevenes utvikling og sette inn tiltak når elever ikke lærer som forventet.

For det andre må vi ha mer og tidligere spesialundervisning.Spesialundervisning blir i norsk skole gitt til elever som allerede henger langt etter i fagene, og først når problemet er blitt tilstrekkelig alvorlig. Det er PP-tjenesten, som er adskilt fra skolen, somblir bedt om å utrede behovet for at eleven skal ha spesialundervisning. I Finland er det skolen selv som skal vurdere behovet for en spesiallærer. Over 30 prosent av elevene i finsk skole har i løpet av grunnskoletiden i perioder fått spesielt tilrettelagt undervisning.

I Finland blir spesialundervisningen gitt før elevene utvikler et betydelig læringsproblem og blir hengende etter i undervisningen, og målet er at elevene skal tilbake i vanlig undervisning etter kort tid.

Den omfattende spesialundervisningen har ført til at avstanden mellom de beste og de dårligste elevene er mindre i Pisa-undersøkelsene i ungdomsskolen. I tillegg er denne oppfølgingen en av de viktigste årsakene til at Finland har en rekordlav frafallsprosent på fire prosent i den videregående skolen.

For det tredje må vi innføre karakterer på barneskolen. Når norske elever begynner på ungdomsskolen, kan deres første møte med karakterer være både overraskende og skremmende. Først etter syv år i grunnskolen får elever og foreldre konkrete tilbakemeldinger på hvordan eleven gjør det i fagene.

Finland har derimot karakterer i alle fag fra 4. trinn. Ved å innføre karakterer i basisfagene fra 5. trinn, vil overgangen fra barneskole til ungdomsskole kunne bli lettere. Karakterer kan også virke motiverende for mange elever, og det vil være enklere for foreldre og lærere å kartlegge hvor eleven trenger ekstra hjelp.

For det fjerde pedagogikken endres. Den finske skolen bygger på det som kalles pedagogisk essensialisme; fast pensum, konkrete fag og klart definert innhold. Forutsetningene for å kunne bygge skolen på essensialismen er at lærerne har pedagogiske kunnskaper om læringsprosesser og ikke bare ren disiplin.

Lærerne tar ansvar for elevenes læring, og overlater ikke ansvaret til elevene selv. Siden lærerne har en forskningsbasert utdanning, har de også kunnskaper om metodikk og systematisk analyse av observasjoner. Det gjør dem i stand til å vurdere elevenes utvikling og sette inn tiltak når elever ikke lærer som forventet.

Den finske suksessen kan dessuten forklares med langsiktighet, kontinuitet, utholdenhet, standhaftighet, like muligheter for alle, tillit og fellesskap. Norsk skole har derimot gjennomført tre store reformer de siste 20 årene.

I tillegg er alle endringene i norsk skole politisk styrte, og fokuset på hvordan man skal løse praktiske problemer på kort sikt prioriteres foran akademiske kunnskaper og en stabilt god skole. Reformene i Norge er nøye overvåket av politikere, og komiteene som skal forberede læreplanene for den norske skolen, er politisk utnevnt.

Den ferskeste lærerutdanningsreformen i Finland ble håndtert på motsatt vis. Fakulteter ved universitetene som tilbyr lærerutdanning, valgte sine egne representanter som samlet ble hovedansvarlig for endringer i reformen.

Det finnes ingen enkel oppskrift på en god skole. Den finske suksessen skyldes sannsynligvislike mye kultur og historie som gode løsninger og tiltak. Det er ikke sikkert at de løsningene finnene har valgt vil fungere like godt i Norge.

Likevel er det ingen tvil om at bedre lærere og mindre frafall vil løse mange av utfordringene. La oss da ikke prøve å finne opp kruttet på nytt. Når Høyre forhåpentlig kommer i regjering til høsten håper jeg på en satsing på god skole med nye løsninger, og det er ingen skam å kopiere løsninger som fungerer.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Hun er gift, har to små barn og god jobb. – Mitt problem er at jeg blir for sint på barna.

Kvinnen i 30-årene er akademiker med en ansvarsfull stilling. Hun er gift og mor til to små barn. Og: Hun har et alvorlig problem hun ikke snakker høyt om.

Mest lest akkurat nå

  1. – Si til barna mine at jeg elsker dem, skal kvinne ha sagt før hun døde

  2. Telenorbygget solgt

  3. Politiet etterlyser vitner til ulykke

  4. Ferge på Mannheller-Fodnes legges til kai for desinfisering

  5. Vitner: Kvinne fikk halsen skåret over inne i kirken

  6. Her er åtte ting du må vite om de nye korona­reglene før du går på konsert eller teater