Grundig og kritisk om mastene

Ved første øyekast kan det se ut til at pressen nærmest har drevet en kampanje mot «monstermastene» i Hardanger. Men faktum er at pressen stort sett har en drevet grundig og kritisk journalistikk.

MEDIEDEKNINGEN: Det er ikke dekning for å si at noen av de undersøkte avisene har drevet «kampanje» mot kraftmastene i Hardanger. Tvert imot har de tre avisene i undersøkelsen gjort et kritisk, omfattende og grundig journalistisk arbeid, og oppfylt sitt samfunnsoppdrag. Foto: RUNE BERENTSEN

  • Medieviter
  • Erik Knudsen
    Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB
Publisert:

Det er nå vel ett år siden striden om høyspentmastene i Hardanger «eksploderte» i mediene, og oppmerksomheten ble konsentrert om de såkalte «monstermastene». Saken vokste fra å være en lokalsak på Vestlandet til å bli en rikssak og dreide seg i grove trekk om at regjeringen, Statnett og BKK ønsket å bygge kraftmaster i Hardanger. Planene ble møtt med kraftig motstand fra både aksjonister og media. Regjeringen ble kritisert for å ha utført en dårlig saksbehandling og motstanderen trakk frem at mastene ville ødelegge idylliske Hardanger. Således ble det fra flere hold stilt krav om at regjeringen skulle utrede sjøkabler som alternativ til høyspentmastene.

I min masteroppgave «Monsterjournalistikken – pressens rolle i Hardanger-saken», har jeg undersøkt mediedekningen av Hardanger-saken i papiravisene til Bergens Tidende, Aftenposten og VG. Her har jeg blant annet kartlagt bruken av begrepet «monstermast», hvem som kom til orde og hvordan artiklene ble vinklet, i perioden september 2009 til september 2010. ## Omfattende omtale

Kraftlinjene i Hardanger har fått en enorm medieomtale og ble blant annet kåret til Norges fjerde største mediesak i 2010. Saken har hatt høy prioritet i alle de tre undersøkte avisene, som samlet skrev hele 679 artikler i den perioden som omfattes av min analyse. BT dekket saken under hele perioden og sto for hele 75 % av dekningen. Østlandsavisene kom ikke på banen før sommermånedene 2010 – da saken for alvor ble satt på den nasjonale dagsordenen. BT viet altså vesentlig mer spalteplass til Hardanger-mastene enn Aftenposten og VG.

Hardangerstriden prydet forsiden til de tre avisene i hele 73 oppslag, og fordelte seg på avisenes nyhetsartikler, reportasjer, kronikker, debatter, lederartikler og kommentarartikler. De fleste artiklene var nyhetsartikler, der Aftenposten dominerte i forhold til hvor mange artikler de skrev om saken. Store deler av avisenes dekning var også viet til debatt, og BT hadde desidert flest debattinnlegg.

Monsterjournalistikk?

Pressen har fått kritikk for sin bruk av det ladede begrepet «monstermaster» – et ord som fremstiller høyspentmastene som monstre. Begrepet ble brukt i om lag 21 % av oppslagene, og var mest utbredt i VGs dekning. I leder— og kommentarartiklene var begrepet mest brukt i Aftenposten, men både BT og VG brukte begrepet i en vesentlig del av sine lederartikler.

«Monstermaster» var også utbredt i avisenes nyhetsartikler. Dette kan signalisere at avisene var imot mastene, noe som er problematisk fordi avisene tydelig skal skille mellom fakta i nyhetsartiklene og egne meninger. I motsetning til Aftenposten og VG, brukte BT som oftest begrepet «monstermaster» når avisen siterte kilder. Avisene gjorde også grep internt for å rette opp i bruken av det ladede begrepet.

Hvem kom til orde?

Pressens valg av kilder påvirker hvem som får uttale seg i mediene, hvem som får størst oppmerksomhet, og hvilke standpunkt som dominerer fremstillingen av saken. I BTs totale dekning var "vanlige personer" den mest brukte kilden. Dette betyr at det var personer uten profesjonell tilknytning til eller kunnskap om saken, som totalt sett kom mest til orde i BT. I BTs nyhetsartikler var den mest brukte kilden lokale politikere og andre personer med fagkunnskaper om saken. Dette betyr at blant annet BKK og Statnett fikk betydelig spalteplass i nyhetsartiklene. I Aftenpostens og VGs totale dekning var nasjonale politikere mest brukt som kilde. I de tre avisenes nyhetsartikler fikk altså politikernes argumenter størst vekt. Men i den samlete dekningen fikk både aksjonister, fagpersoner, vanlige personer og politikere uttale seg. Med andre ord hadde avisene i det store og hele en relativt balansert dekning av saken og lot alle parter få komme frem med sine meninger og innspill.

Hvilke meninger kom frem?

Avisene vinklet saken fra flere sider, men fokuserte først og fremst på fire sentrale tema:

  • for eller imot høyspentmastene
  • regjeringens behandling av saken
  • sjøkabelalternativet versus høyspentmaster
  • forsyningssikkerheten til Bergen

Bergens forsyningssituasjon var lite prioritert i riksavisene, men var en sentral del av BTs dekning. Debatten gikk i korte trekk ut på at Statnett og beslutningstakerne mente at Bergens strømforsyning var uakseptabel, og derfor hadde behov for en ekstra kraftlinje. Motstanderne derimot, argumenterte med at forsyningssituasjonen ikke var akutt og at det derfor ikke var behov for høyspentmastene i Hardanger.

På lederplass viste avisene en tydelig motstand mot høyspentmastene og ønsket en grundig utredning av sjøkabler som alternativ. Denne mastemotstanden gjenspeilte seg også i hvilke kilder som fikk slippe til i avisenes nyhetsartikler. Spesielt Aftenposten og BT synes å ha hatt lavere terskel for å slippe til mastemotstandere enn tilhengere. Regjeringens behandling av saken ble for det meste møtt med kritikk i de tre avisene. VG skrev et betydelig antall leder- og kommentarartikler om dette temaet, og kritiserte spesielt den daværende olje- og energiministeren. Samtidig stilte BT seg kritisk til at Statnett til tider opptrådte som arrogante, og i en periode nektet å gi fra seg viktige rapporter.

Innfrir samfunnsoppdraget

Pressens samfunnsoppdrag er blant annet å drive kritisk journalistikk, være et forum for debatt, la alle parter få komme til orde, samt gi en omfattende dekning fra ulike vinklinger – noe alle avisene har gjort. Ifølge Vær varsom-plakaten skal pressen i denne som i andre saker ta et standpunkt i saken og være kritisk til makthaverne og beslutningstakerne, og det har de tre undersøkte avisene gjort. De har således valgt rollen som «folkets allierte» og kritisert regjeringens behandling av saken, med den konsekvens at store deler av oppslagene har vært vinklet imot kraftmastene.

Oppsummert har avisene vært tydelig imot byggingen av mastene på lederplass, favorisert motstanderne som kilder og brukt begrepet "monstermaster" hyppig. Men det er ikke dekning for å si at noen av de undersøkte avisene har drevet «kampanje» mot mastene. Tvert imot har de tre avisene gjort et kritisk, omfattende og grundig journalistisk arbeid, og oppfylt sitt samfunnsoppdrag.

Hva synes du om medias dekning? Si din mening.