Militæret hadde trolig fått nok av Erdogan

Konflikten i Tyrkia er ikke en enkel motsetning mellom islam og sekulært demokrati, som man ofte tror i Vesten.

IKKE VENNER LENGER: President Erdogan (til v.) skylder på sin tidligere allierte, Fetullah Gülen som bor i eksil i USA. Gülens bevegelse har fått stor innflytelse i militæret. Men kuppmakerne kan også være sekularister som er fiendtlig innstilt til Erdogans islamske profil, skriver Kjetil Knaus Fosshagen.
  • Kjetil Knaus Fosshagen
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Hva som skjedde under kuppforsøket i Tyrkia, er når dette skrives fremdeles uavklart og uoversiktelig. President Recep Tayyip Erdogan skylder på sin tidligere allierte, den aldrende predikanten Fetullah Gülen som bor i eksil i USA. Det kan være riktig. Gülens bevegelse, som har oppnådd stor innflytelse i politiet, etterretningstjenesten og militæret, har vendt seg mot Erdogan.

Erdogan har omtalt dette som en truende parallell stat som truer demokratiet, men det kan også være en beleilig syndebukk — som flere har påpekt. Kuppmakerne kan imidlertid også være sekularister (verdslige, ikke-religiøse) som er fiendtlig innstilt til Erdogans islamske profil. En kunngjøring fra militære kilder på TV i natt sa at kuppforsøket skjedde fordi Erdogan truet statens sekulære tradisjoner. Det tyder mer på at det er sekulære krefter som grep inn. Det er det lang tradisjon for i Tyrkia.

Kjetil Knaus Fosshagen

Vi må se på denne konflikten mellom det verdslige og det religiøse for å forstå bakgrunnen for det som skjer i Tyrkia i dag. Men det er ikke en enkel motsetning mellom islamisme og sekulært demokrati, som man ofte tror i Vesten.

Da den tyrkiske republikken ble dannet i 1923, ble den bygget på ruinene etter Det osmanske riket som hadde vart i mer enn et halvt årtusen. Dette riket hadde en gang vært verdens mektigste, og skremte vestlige stater med sin ekspansjon. Fra 1500-tallet begynte det imidlertid å gå dårligere, og rundt midten av 1800-tallet ble det omtalt som Europas syke mann i Vesten. Mot slutten av århundret var staten nær konkurs, og riket ble okkupert og delt mellom vestlige stater etter første verdenskrig.

Nordmenn i Istanbul forteller:

Les også

- Hele hotellet ristet

Generalen Atatürk nektet å kapitulere. Han samlet en hjemmefront som kastet okkupantene ut og dannet en ny republikk. Den nye staten skulle ha en vestlig struktur, og vestlige institusjoner skulle gjennomsyre samfunnet på alle nivåer. Det osmanske rikets undergang ble nemlig forklart med at riket var besudlet av påvirkning fra fremmedelementene islam og arabisk sivilisasjon. En lysende fremtid kunne bare skapes ved å rense hele samfunnet for «orientalsk sløvsinn» innen utdanning, klesdrakt, kunst, musikk, vitenskap.

Den nye staten Tyrkia skulle ha en vestlig struktur, og vestlige institusjoner skulle gjennomsyre samfunnet på alle nivåer.

Islamske broderskap ble forbudt, og til og med utøvelsen av islam skulle reformeres «etter vitenskapelige prinsipper». Det tyrkiske mennesket måtte skapes på nytt, for å si det kort. Den moderne, sekulære eliten i staten var den mest moderniserte delen av samfunnet, og de ville sikre seg mot en motkrefter gjennom å gjøre militæret til vokteren av sekularismen.

GRUNNLEGGER: General Kemal Atatürk nektet å kapitulere da Det osmanske riket gikk i oppløsning etter første verdenslkrig. Han samlet en hjemmefront og fikk dannet en ny republikk i 1923 på vestlige verdier.

Mange tyrkere delte ikke denne elitens forakt for islamske tradisjoner og institusjoner, ikke minst på landsbygden i innlandet. Sekularisme betydde vestlig livsstil, og ble en identitet. Frem til 1950-tallet var sekularistene ofte temmelig autoritære i deres inngrep i religionsutøvelse. Militæret ble gitt en stor grad av uavhengighet innenfor staten, og fikk etter hvert rett til å gripe inn hvis sekularismen i grunnloven var truet. Militæret brukte sin dominerende plass i sentrale sivile institusjoner til å utøve makt uten demokratisk kontroll, og forsvarsbudsjettet var utenfor sivil kontroll. Militæret ble en stat i staten. I 1960 skjedde det første militærkuppet, og nye kom i 1971 og 1980. Disse hadde mer å gjøre med nasjonalisme og venstre/høyrekonflikten enn med sekularisme, men i 1997 avsatte militæret den islamske regjeringen gjennom trusler. Statsministeren ble tvunget til å underskrive på en liste med punkter som alle hadde å gjøre med sekularisme, mange av dem gjaldt utdanning.

Da Erdogan kom til makten i 2002 sto han overfor en fiendtlig og mektig militærledelse som dominerte Statens sikkerhetsråd, og som satt i det nasjonale utdanningsrådet og kringkastingsrådet. Disse institusjonene er sentrale for å forme innbyggernes verdensbilde. Det fortelles at toppoffiserene som en maktdemonstrasjon overfor de islamske partitoppene bestilte whisky under møter. Erdogan og hans allierte klarte gjennom lovreformer etter hvert å fjerne militærets dominans i sivile institusjoner.

Les også:

Les også

Erdogan har avsatt flere tusen dommere 

En sentral alliert i denne prosessen var den sufi-islamske predikanten Fetullah Gülen. Han leder den enorme og ugjennomsiktige Hizmet-bevegelsen i Tyrkia, som driver skoler og veldedige organisasjoner. Han oppholder seg i USA på grunn av en dom for islamistisk agitasjon, men leder et uformelt nettverk i Tyrkia, Europa og Sentral-Asia.

Bevegelsen beskrives som et løst organisert nettverk av personer med lignende orientering som har et felles mål :Danne et bedre samfunn gjennom å skape mer moralske, disiplinerte og åndelige individer. Mange personer i denne bevegelsen har oppnådd stor suksess innen næringsliv og byråkrati, og det antas at de bevisst oppnådde dominans innen politiet, etterretningsvesenet og justisapparatet. Dette tjente Erdogans parti godt, fordi religiøse personer hadde alltid vært utestengt fra høyere posisjoner av sekularistene. Personer i Gülen-nettverket kontrollerte også mange mediebedrifter som ga en servil dekning av Erdogans parti. Denne alliansen klarte å bryte militærets udemokratiske dominans.

Erdogan og Gülen representerer to ulike islamske bevegelser. De røk uklar for et par år siden i forbindelse med fredsforhandlingene med PKK. Da begynte Gülens folk i etterretningstjenesten og politiet å lekke korrupsjonsskandaler om Erdogan, og de tidligere servile mediene kritiserte nå Erdogan skarpt for å være korrupt og autoritær. Det utløste en utrenskning av Gülen-sympatisører i politi, justisdepartementet, etterretningstjenesten og militæret.

Erdogan advarte mot en parallell statsstruktur i staten, som måtte stoppes, og fjernet dem som etterforsket ham for korrupsjon. Kuppforsøket kan ha vært organisert av en gruppering Gülen-lojale i militæret, som er truet av regjeringens kommende utrenskninger. Det forventes at en del offiserer vil bli utrensket ved et møte i militærrådet i august.

D et er altså to mulige skyldige fremdeles: Sekularistene og Gülen-bevegelsen. Kunngjøringen om at Erdogan truet sekularismen, tyder på de første. Den pågående striden mellom Erdogan og Gülen kan peke mot sistnevnte. En fare nå er at Erdogan kan bruke kuppforsøket til å utvide sine fullmakter enda mer for å kvitte seg med fiender i statsapparatet — slik han har gjort i flere år.

Spekulasjonene og konspirasjonsteoriene vil neppe ta slutt med det første.

Publisert: