Musikk som behandling

Musikkterapi kan være en del av et langsiktig behandlingstilbud for de mest utsatte menneskene i barnevernet, de institusjonaliserte ungdommene.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

Viggo KrügerMusikkterapeut/StipendiatAleris Ungplan

Voldshandlinger og psykiske problemer er et økende problem blant barn og unge under omsorg av barnevernet i Norge. Et resultat av dette er at barnevernsansatte stadig overtar ansvaret for behandlingen av kompliserte psykiske lidelser av unge mennesker. Til dette trengs det langsiktige behandlingsstrategier.

Det blir stadig flere barn og unge som mottar omsorg fra det offentlige barnevernet i Norge. De fleste har opplevd sviktende omsorg over tid, noen har også erfart sterke traumatiske hendelser, og vil derfor være i en meget utsatt posisjon for å utvikle traumereaksjoner. Barnevernsbarn er en utsatt del av befolkningen når det gjelder grad av eksponering for traumatiske hendelser som mishandling, omsorgssvikt, overgrep, voldshandlinger og sterke tapsopplevelser. Problembelastet ungdom er også mer utsatt for selvpåførte traumer og er overrepresenterte med ulike former psykiske problemer.

Barn under omsorg av barnevernet er godt beskyttet av lover og regler når de kommer inn under barnevernsordningen, men det er umulig å lage lover og regler som sikrer barn og ungdom kjærlighet, omsorg og god læring. En gangbar vei kan være å hjelpe institusjonalisert ungdom i barnevernet til å oppnå deltakelse og mestring i sosiale fellesskap gjennom kulturelle aktiviteter.

De fleste av oss har opplevd verdien av å være deltakere i et fellesskap og kjent på betydningen av tilhørighet og likeverd. Deltakelse i kulturaktiviteter er ofte forbundet med personlig og sosial utvikling for det enkelte individ og kan danne grunnlag for varige og betydningsfulle relasjoner mellom mennesker. Dessverre er det slik at de som slipper til i fellesskapet ofte er de som i utgangspunktet har best forutsetning for å delta. Deltakelse er derfor ikke nødvendigvis en selvfølge for alle mennesker i samfunnet, noen blir stående utenfor det kulturelle fellesskapet i nærmiljøet, på skolen eller i samfunnet generelt.

Sosiologen Pierre Bourdieu sitt begrep om kulturell kapital kan trekkes inn for å belyse aspekter av dette. Kulturell kapital brukes for å beskrive hvordan de herskende klasser definerer hva som er god eller dårlig smak i forhold til bildene kunst, litteratur eller musikk. Betydningen av kulturell kapital vises når en sosial klasse eller minoritetsgruppe blir holdt utenfor deltakelse i fellesskapet av en annen sosial klasse eller gruppe. Bourdieu fremhever denne prosessen som reproduserende, ulikheten følges videre i generasjoner gjennom sosial arv.

Dette synet er av mange kritisert, delvis fordi den sosiale mobiliteten i samfunnet er blitt større i de seinere år. Noen peker på at den enkeltes bane gjennom livet er en transformerende prosess, en prosess hvor individet forandrer seg i forhold til kulturen og samfunnet. Antropologene Jean Lave og Etienne Wenger peker på at et individs skjebne slett ikke er «arvelig» fra fødselen av. Mennesker lærer gjennom de mange ulike deltakelsesbanene i livet og transformerer og posisjonerer seg gjennom handling i forhold til ulike sosiale systemer og praksisfellesskap. Bedret tilgang på fellesskapets goder, og dermed hjelp til å oppnå mestring, kan endre menneskers livsløp og bryte med den reproduserende sosiale ulikheten. Musikkterapi er en slik form for hjelp ved at målsettinger er relatert til sosial mestring i forhold til kultur og samfunn. Ved å etablere arenaer for kulturell virksomhet i nærmiljø eller storsamfunn muliggjøres deltakelse.

Undertegnede arbeider som musikkterapeut for Aleris Ungplan i Bergen. MusikkverkstedetUnglyd og revyprosjektet Kom nærmere er blitt til som et resultat av dette arbeidet, sistnevnte prosjekt i nært samarbeid med tekstforfatter Morten Lorentzen.

Ungdommene som bor på institusjonen hvor jeg arbeider er i utgangspunktet i liten grad tilknyttet offentlige eller private musikkaktiviteter. Dette handler delvis om deres vanskelige sosiale bakgrunn. Atferdsproblemer, rus/kriminalitet eller traumereaksjoner danner ikke det beste utgangspunktet for å delta på lik linje med andre ungdommer i lokalmiljøet. Det handler også om at de sosiale systemene som organiserer kulturaktiviteter ikke alltid er like godt rustet til, eller ønsker å ta imot ungdommer med sosiale problemer.

Som en del av musikkterapiprosessen har ungdommene satt opp revyen Kom nærmere. Formålet med revyen er å gi de unge som er under omsorg av barnevernet muligheten til å kommunisere sin situasjon til andre mennesker, gjerne til mennesker som er i ulike autoritetsposisjoner i forhold til dem, psykologer, lærer, barnevernsansatte. Slik kan de gi både «et spark» eller en klem, få dem til å grine, eller gråte, det er god læring i dette for tilhørerne også.

Ungdommens ressurser og sosiale kompetanse i forhold til kultur og samfunn blir vektlagt i prosessen. Tekst, musikk og scenekunst blir gode verktøy for å bearbeide problemer og kanskje forebygge fremtidige vanskelige situasjoner. I en slik sammenheng kan musikkterapi bli et viktig middel til samfunnsengasjement og deltakelse for både bruker og for terapeut.

Deltakelse i revyprosjektet har skapt utfordringer og personlig vekst og vi har opplevd at musikk og tekst er egnede medium som innbyr til samarbeid i praksisfellesskap. Vi har sett at musikkterapi kan fungere som virksomhet i hverdagslige situasjoner og i seremonielle fremførelser. Musikkterapi er særlig anvendbar som virkemiddel der musikken og kulturens rolle tilpasses kontekstuelle forhold ved brukerne, omgivelsene og relasjoner.

Unglyd planlegger ny revyoppsetning i løpet av våren 2008. En gruppe ungdommer skal fortelle om sin hverdag i en barnevernsinstitusjon gjennom sang og teater. I beste fall klarer vi sammen med ungdommene å etablere en kunstnerisk ramme hvor spennet mellom kaos og orden kan utspille seg.

Doktorgradsprosjektet Musikkterapi som behandlingsmetode i en barnevernsinstitusjon er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom det nystartede musikkterapistudiet ved Griegakademiet og Institutt for klinisk psykologi og med undertegnede som stipendiat. Forskningsprosjektet er videre knyttet opp til forskningsprosjektet Musikk og helse i det seinmoderne samfunnet: ressursorientert og samfunnsintegrert musikkterapi og til Forskningsgruppen for klinisk traumepsykologi gjennom henholdsvis hoved— og bi veileder, Brynjulf Stige og Dagfinn Winje. Samarbeidet muliggjør utvikling av kunnskap og teori i krysningsfeltet mellom musikk, musikkterapi, psykisk helse og barnevern. Prosjektet har et ressursorientert samfunnsperspektiv på musikkterapi og vil se etter sammenhenger mellom musikkterapi og traumesymptomer hos barnevernsbarn. Målsettingen er å studere hvordan musikkterapi kan anvendes som behandlingsmetode for barn og unge under omsorg av barnevernet, for å gi økt sosial kompetanse, utvikle sosiale relasjoner og bearbeiding av traumatiske opplevelser.

KOM NÆRMERE: Musikken og tekstene i revyprosjektet Kom nærmere er frembrakt sammen med ungdommene og handler om deres egne opplevelser av det å være ung innenfor barnevernssystemet. ARKIV: EIRIK BREKKE.
Publisert
BT anbefaler

Politiet rykket ut til melding om mishandlet gutt (7). Nå får betjentene oppfølging.

– Politifolk er også mennesker. De har følelser de også, sier politistasjonssjef Lars Morten Lothe.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Glorifiseringen må ta slutt. Det var drit på 90-tallet også.

  2. Krangel har splittet turistbygden. Nå prøver investorer igjen.

  3. Blir klærne rene på 30 grader? Vaskeeksperten svarer.

  4. Storbrann i Godvik: Usikkert når de evakuerte kan flytte hjem

  5. Eldre kvinne kom til rette i Kvinnherad

  6. Han har toppet hitlistene verden over og blitt skutt: – Jeg lever livet, mann