**Kunstundervisning** kan ikke redde verden, men den er livsviktig. Vi som underviser i faget, har malt oss inn i et hjørne ved å argumentere for kunstfagenes nytteverdi for andre fag i skolen og for kunstens nytte for alle områder i samfunnet. Som kunsten selv, blir også undervisning i kunst legitimert på de mest oppfinnsomme måter. Problemet er at den sjelden blir anerkjent for sin egen verdi.

Denne instrumentelle legitimeringen av skolenes kunstfag og kunstens eksistens dukker opp med jevne mellomrom. Det henvises blant annet til forskning om at musikkundervisning fører til bedre skoleresultater i matematikk, eller at Mozarts musikk er gunstig for hjernens utvikling. «Kunst gjør det lett å lære grammatikk» er tittelen på en artikkel på Forskning.no. I vår iver etter å snakke kunstundervisningens sak, glemmer vi å argumentere for kunstens iboende egenskaper.

Når fokuset er kunstundervisningens betydning for andre fag, og kunstneres kreative og innovative evners nytte for demokrati— og næringsutvikling i Norge, overser vi at kunst er en egen kunnskapsform. En instrumentell tilnærming vil til syvende og sist bite seg selv i halen, fordi ingenting kan være så nyttig for et fag som undervisning og læring i faget selv. Fagfolk har de beste hensikter med denne type argumentasjon, men som kjent er veien til helvete belagt med gode hensikter. Flere vitenskapelige studier setter også spørsmålstegn ved kunstundervisningens overførbare nytteverdi, forskningen er langt fra entydig i dette feltet.

Estetiske læreprosesser handler om elementære ferdigheter, og det kan skje i alle fag. Det estetiske ved kunstfagene er knyttet til det spesielle ved kunstfagenes uttrykks- og erkjennelsesform. Begrepet estetikk er knyttet til det å erkjenne og forstå gjennom sanse- og følelseserfaringer. Det betyr at det sanselige, det følelsesmessige og det kroppslige i fagets kunstneriske praksis integreres med det kognitive i lærings- og erkjennelsesprosessen. Estetiske læringsprosesser i kunstfagene har egenskaper som skiller dem fra andre læringsprosesser. Kunstfagenes kjerne er at du trenger kunnskapen her og nå til det du er i ferd med å skape. I andre fag kan det du lærer i dag, være noe du muligens får bruk for en gang i fremtiden. Når barn og unge mangler motivasjon og modenhet for å kunne skape seg slike forestillinger om at kunnskapen kan komme til nytte en dag, kan ikke trussel om dårlige karakterer erstatte den viktigste motivasjonsfaktoren, nemlig en grunnleggende følelse av mestring og mening.

I kunstfagene engasjeres elevene i faget gjennom teori, praksis og refleksjoner, og det er en høy grad av direkte anvendt kunnskap i skapende handling. Klasserommet i kunstfag har klare paralleller til atelieret. Det kan være et verksted hvor elevene i fellesskap reflekterer over og vurderer både egne og andres arbeidsprosesser og ferdige arbeid. Elevene kan få mulighet til å oppdage at arbeidsprosessen er altoppslukende utforskning; de kan erfare hvor viktig det er å se mulighetene som tilfeldighetene gir, og hvor mye det betyr at de våger å feile. Arbeid med kunstfag krever evne til konsentrasjon, utholdenhet og mot, og det krever en kompetent lærer.

Vår nåværende kunnskapsminister holder kunnskapsfanen høyt, men hva slags kunnskapsbegrep er det han opererer med? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen blir sitert i Aftenposten 25. april 2014, i forbindelse med at rapporten «Det muliges kunst» ble lagt frem av den oppnevnte Ekspertgruppa for kunst og kultur i opplæringen. «Estetisk kompetanse er noe av det man skal lære seg i skolen, og det inspirerer til lesing, lytting, teaterbesøk og besøk på museer senere i livet», sier han.

For meg som er kunstner og lærer er det nærliggende å tenke at begrepet kunnskap i utgangspunktet er tett knyttet til skapende prosesser i kunst. Kunnskap er noe mer og noe annet enn det vi kan måle med karakterer og PISA-tester. Det er ikke gitt at det foregår slike læringsprosesser i kunstfagene, det krever tilrettelegging og faglig kompetanse fra læreren. Når kun 30 prosent av lærerne som underviser i kunstfag i grunnskolen har noe faglig kompetanse (SSB), sier det seg selv at læringsprosessen ofte ikke skjer på faglige premisser. Slik reduseres kunstfag til tullefag.

Det er med økende bekymring og uro jeg ser den synkende prioriteringen av kunstfag i skolen og i lærerutdanningen. Jeg mener det er mer enn bekymringsfullt når antallet klasser i videregående skole med Studiespesialisering med formgivning og Design og håndverk synker drastisk for hvert år i vårt fylke. Tallenes tale er klar. I Hordaland er antallet søkere på Studiespesialiserende med formgivning halvert fra 147 søkere i 2009 til 74 søkere i 2013. På landsbasis har tallet på søkere sunket fra 1255 til 969 fra 2009 til 2013. Til sammenligning var det 6155 søkere til Tegning, form og farge i 2005, og 583 i Hordaland i 2005. > Jeg mener at myndighetene må innføre kompetansekrav ved tilsetting av lærere i dette faget — på linje med kravet til matematikklærere.

Tro det eller ei, men en lærer som underviser i Kunst og håndverk på småskole-/mellomtrinnet trenger ingen formell utdanning i faget. Jeg mener at myndighetene må innføre kompetansekrav ved tilsetting av lærere i dette faget - på linje med kravet til matematikklærere. Ifølge grunnskolens læreplan skal elevene få kunnskap og ferdigheter i tegning, form, fargelære, materialer, tekstil, motedesign, kunsthistorie, arkitektur med perspektivtegning og modellbygging, ulike grafiske teknikker, digital billedbehandling, skrift/typografi, fremstilling av bruksgjenstander, tegneserie, animasjon, film, reklame, grafisk design og skulptur. Dette fordrer en lærer med både bredde- og dybdekunnskap i sin kunstfagsportefølje.

Rektor på Aurdalslia, Paal Nysæther er redd det rakner for kunstfagene (BT 5.1), men vi kommer ikke utenom at det er også er opp til rektorene i skolene om de vil prioritere å ansette lærere med relevant kunst- og designfaglig kompetanse.

For Praktisk-pedagogisk utdanning på Kunst- og designhøgskolen er det viktig at studentene tilegner seg evnen til kritisk å kunne vurdere skolens innhold og utvikling, innbefattet læreplaner, undervisningsmetoder og vurderingsarbeid. Vi trenger kunst- og designlærere med både kunnskap og motstandsevne til å gå ut i en skole preget av en overdreven tiltro til målstyring og testing. Kunstfagenes viktigste oppgave er å gjøre elevene i stand til å se verden fra et kunstnerisk ståsted, dette kan ingen andre fag gjøre. Fra en eksistensiell vinkel er kunstfagene livsnødvendige.