Nok et blodig år

Voldsspiralen øker i Kinas nordvestlige hjørne. Uigurene som minoritetsgruppe opplever omfattende undertrykkelse.

PROTEST: En kvinne roper mot kinesiske soldater i byen Ürümqi i Xinjiang. Bildet ble tatt da hundrevis av protestanter barket sammen med militære styrker 7. juli 2009. Fortsatt er Xinjiang en av de verste regionene for menneskerettigheter i verden. ARKIVFOTO: DAVID GRAY, REUTERS Foto: DAVID GRAY

  • Arne Liljedahl Lynngård
    Styreleder i Econa
Publisert:

1 mars i år ble 29 personer drept og 143 såret etter et vilkårlig angrep på sivile på en togstasjon i Kunming i det sørlige Kina. Åtte uigurer sto bak den grufulle ugjerningen. Drapene i Kunming er foreløpig det siste eksempelet på en eskalerende voldsspiral med røtter til den urolige Xinjiang-provinsen.

Uigurenes hjemland, Xinjiang, utgjør nesten 1/6 av Folkerepublikken Kinas territorium. Uigurene er et sentralasiatisk folk og snakker et språk som tilhører samme språkgruppe som tyrkisk. Uigurene konverterte til islam på midten av 900-tallet.

Flere blodige opprør

Mandsju-dynastiet invaderte ”Uyghur Äli” — uigurenes land - på slutten av det 19. århundre. I 1884 omdøpte Mandsju-regjeringen den nye provinsen til Xinjiang som på kinesisk betyr ”nytt territorium”. Uigurene reiste seg flere ganger i blodige opprør. I 1933 og 1944 prøvde uigurene å rive seg løs fra Kina og etablerte Republikken Øst-Turkestan. I 1949 rykket kinesiske soldater på ny inn i Xinjiang. Denne gangen under fanen til Mao.

På 1940-tallet utgjorde han-kinesere i underkant av fem prosent av befolkningen i Xinjiang. Etter 65 år med kinesisk styre utgjør han-kineserne nå mer enn 40 prosent av befolkningen. Beijing oppmuntrer han-kinesere med økonomiske insentiver for å få folk til å flytte vestover. Uigurene er fortsatt den største etniske gruppen blant de 22 millioner innbyggerne i Xinjiang, men stor kinesisk migrasjon til provinsen vil kunne føre til at uigurene etter hvert blir en minoritet i eget land.

Opplever diskriminering

Helt siden regjeringen for ca. 10 år siden vedtok et program for å utvikle Xinjiang, har økonomien vokst raskt. Beijing ønsker å knytte provinsen tettere sammen med resten av folkerepublikken både økonomisk og politisk. Store investeringer og kraftig økonomisk vekst skal få uigurene til å akseptere kinesisk styre.

Uigurer ender ofte opp med lavstatusjobber som er dårligere betalt

Det motsatte har skjedd. Selv om levestandarden har steget, opplever mange uigurer at de blir diskriminert og at inntektsgapet mellom kinesere og uigurer øker. Kinesiske bedrifter foretrekker å ansette han-kinesiske, mens uigurer ender ofte opp med lavstatusjobber som er dårligere betalt. Mange klager også over høyere arbeidsledighet blant uigurer.

Omfattende undertrykkelse

En annen viktig årsak til konflikten i Xinjiang er en omfattende kulturell og religiøs undertrykkelse. Ja, mange uigurer føler at deres kulturelle og religiøse identitet er truet. De opplever at myndighetene fører en bevisst politikk for å slette spor av uigurisk sivilisasjon. For fem år siden begynte myndighetene å rive gamlebyen i Kashgar. Byen var et viktig handelssenter på den historiske Silkeveien. Før ødeleggelsene var Kashgar regnet som den best bevarte islamske byen i verden. 65.000 boliger skal rives og 220.000 beboere er berørt. Mange har ikke råd til å flytte inn i de moderne boligblokkene som reiser seg på ruinene av gamlebyen.

Før ødeleggelsene var Kashgar regnet som den best bevarte islamske byen i verden.

Kina snakker fint om tospråklig undervisning i Xinjiang. I realiteten har myndighetene innført et utdanningssystem som undergraver uigurisk språk og kultur. Ved hjelp av strenge krav om kunnskaper i mandarin og gjennom skolesammenslåinger tvinges erfarne uiguriske lærere ut av klasserommene. I 2000 startet myndighetene et program for å sende uiguriske elever til internatskoler i det østlige Kina, såkalte Xinjiang-klasser. Hensikten er å fremme etnisk samhold og kinesisk patriotisme. Mange uigurer frykter at programmet vil svekke elevenes bånd til egen kultur og religion.

Pålagt politisk skolering

Statlig undertrykkelse av religiøs praksis i Xinjiang har økt de siste årene. Imamer er pålagt å gjennomgå politisk skolering og prekener i moskeen er underlagt sensur. Kun statsgodkjente versjoner av Koranen er tillatt og alle religiøse tekster som ikke er godkjent av myndighetene behandles som «ulovlige publikasjoner”. Den som er i besittelse av slike tekster eller som organiserer privat religionsundervisning kan bli anklaget for illegal religiøs aktivitet og spredning av religiøs fanatisme.

Politiet begynte å skyte inn i folkemengden for å stoppe demonstrasjonen.

I Xinjiang har offentlige ansatte forbud mot å vise noen ytre kjennetegn på religiøs tilhørighet. Det betyr eksempelvis at en kvinnelig lærer ikke kan bære skaut. Offentlige tjenestemenn, lærere, studenter og personer under 18 år har forbud mot å gå i moskeen. De har i tillegg forbud mot å faste under Ramadan. Mange uigurer har også problemer med å få pass og kan dermed ikke dra på pilegrimsreise til Mekka (såkalt Hajj).

Religiøs og kulturell undertrykkelse, diskriminering og mangel på ytringsfrihet skaper stor frustrasjon og sinne i lokalbefolkningen. 28 juni i fjor gikk uigurer i Hanerik township, nær byen Hotan, ut på gaten for å protesterte mot nedleggelsen av en moské og arrestasjonen av den lokale imamen. Politiet begynte å skyte inn i folkemengden for å stoppe demonstrasjonen. 15 personer døde og minst 50 ble såret. 2013 var for øvrig et blodig år. Det anslås at over 200 mennesker ble drept i ulike sammenstøt mellom uigurer og kinesiske sikkerhetsstyrker.

Over tusen arrestert hvert år

Den kinesiske regjeringen slår hardt ned på alle former for opposisjon i Xinjiang. Myndighetene skiller ikke mellom fredelige protester og terrorisme, ei heller mellom organisert terrorisme og spontan vold som følge av religiøs og sosial misnøye. Det er vanskelig å verifisere antallet politiske eller religiøse fanger, men ifølge Index of Cencorship blir over tusen uigurer arrestert hvert eneste år for ”ulovlig religiøs aktivitet”. Xinjiang er dessuten den eneste regionen i Kina hvor fanger henrettes for separatisme, terrorisme eller religiøs fanatisme.

Den 15. januar 2014 ble professor Ilham Tohti arrestert av politiet i Beijing og er nå anklaget for separatisme. Tohti er kjent for sin kritikk av regjeringens politikk i Xinjiang, men han har aldri vært en talsmann for uigurisk uavhengighet. Professor Tohti har derimot kommet med forslag til hvordan regjeringen kan føre en politikk som bidrar til fred og etnisk forsoning. Når moderate stemmer som Ilham Tohti tvinges til taushet, er det grunn til å frykte at 2014 blir nok et blodig år i Kinas nordvestlige hjørne.