**Da forfatter** Lucy Maud Montgomery døde i 1942, ble hun erklærte for å ha vært en av de mest betydningsfulle personer i Canadas historie. Hun hadde vært innvalgt i Royal British Society of Arts og mottatt en orden på vegne av det britiske imperiet. Det var ikke mange kvinner som fikk den æren. «Anne of Green Gables» (1908) er hennes mest kjente bok. Den handler om en foreldreløs ungpike som løftes ut av barnearbeid og får anledning til å begynne på skolen.

På norsk heter boken «Anne fra Bjørkely». Den kan leses inn i debatten mot barnearbeid og sosiale forskjeller og som et argument for en lekende fri barndom i naturen. Men Anne fra Bjørkely er fremfor alt et innlegg i diskusjonen om betydningen av å gi skolegang til alle.

Det er en problematikk som verdensnyhetene dessverre gjør stadig mer aktuell. Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi mottok nylig Nobels fredspris for deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom, og for barns rett til utdannelse. 17 år gamle Malala er utdanningsforkjemperen som overlevde et Taliban-attentat. Under en uke etter at hun mottok fredsprisen, ble 132 barn og 12 ansatte drept i et terrorangrep mot en skole i Pakistan.

Fredsprisvinner Kailash Satyarthi har bidratt til å frigjøre over 80.000 barn fra barnearbeid. Det har han gjort med stor motstand i hjemlandet India, og med sitt eget liv og sikkerhet som innsats.

Tilbake til Anne fra Bjørkely. Handlingen er som følger: Et eldre søskenpar, Matthew og Marilla Cuthbert på gården Bjørkely ønsker seg en gutt som kan hjelpe dem med arbeidet. Ved en feil sender barnehjemmet dem en pike, den 11 år gamle foreldreløse Anne Shirley, som tidligere er blitt utnyttet som barnearbeider. Nå får hun for første gang anledning til å begynne på skolen.

Fortellingen er tydelig forankret i en historisk tid og et geografisk sted. Likevel har den potensial til å bli høyt elsket. Det er lett å identifisere seg med Anne som stadig opplever små uhell i hverdagen. Mens hun lærer av sine feil, kjenner leseren seg igjen i følelsen av å være misforstått. Idet Marilla innser rekkevidden av hva det betyr å være foreldreløs i dette samfunnet, innser leseren hvor utsatt Anne er og blir opptatt av at det skal gå henne godt. Det betyr ikke bare at leseren vil at Anne skal få bli på Bjørkely, men at hun skal lykkes i å kjenne seg hjemme og være sikker på at hun hører til. Det er et prosjekt som leseren lett kan gjenkjenne.

Men seieren ledsages av et dilemma: Anne er 16 år, hun har avlagt lærerinneeksamen og fått stipend til et universitet. Men det er bruk for henne på Bjørkely. Valget hun tar innebærer ikke et rent brudd med datidens ungpikeideal, men det peker frem mot en ny tid. Skolegangen har utviklet hennes evne til å finne løsninger som både tjener henne selv og andre.

Forfatter Lucy Maud Montgomery kom fra en skotsk-canadisk presbyteriansk politikerfamilie, som mente at utdanning er noe som alle trenger for å bli deltakere i det demokratiske samfunnet. Hun avla lærerinneeksamen da hun var 20 år gammel og fikk lærerpost på en liten skole. Men det tok ikke lang tid før hun fortsatte med studiene. Fra 1879 var det en mulighet for kvinner i Canada, fem år før i Norge.

Det hører med til historien at selv om hennes familie støttet ideen om at kvinner skulle få utdanning, var det ikke en selvfølge for storsamfunnet. I denne perioden var det mange som mente at kvinner og utdanning ikke hørte sammen, fordi deres oppgave var å gifte seg og få barn. Kanskje utdanning gjorde dem til dårligere mødre?

I en alder av 22 år deltok Montgomery selv i debatten med artikkelen «A Girl’s Place at Dalhousie College», som ble trykket i Halifax Herald. Der argumenterer hun for at utdanning gjør kvinner bedre skikket til å leve et samfunnsnyttig liv. «Hvis de gifter seg, vil de ha en større kapasitet til å bistå sine menn, og deres barn vil få en mor de kan se opp til for de gode rådene hun gir og sin klare dømmekraft. Hvis de ikke gifter seg, vil de kunne leve et fullt, lykkelig og nyttig liv, fordi de har noe å gjøre som de kan utføre vel, og verden vil være et bedre sted fordi de er blitt født.«

Montgomery benyttet utdanningen til å bli profesjonell forfatter, selv om hun etter hvert både giftet seg og fikk barn. Ideen om utdanning for ungpiker er nedfelt i hele forfatterskapet og spesielt fremtredende i Anne-bøkene, som ble skrevet i perioden rett før kvinner fikk stemmerett. I Norge ble den allmenne stemmeretten innført i 1913, i Canada fikk kvinner stemmerett i 1917. Det er 100 år siden, men ennå ikke et allment fenomen. Skolegang for alle er fremdeles omstridt. Rundt om i verden blir skolepiker kidnappet, angrepet på skoleveien, skolebarn blir massakrert. Anne fra Bjørkely er litteraturhistorie. For leseren fremstår utbyttingen av fattige og hjelpeløse som et historisk fenomen. Men problematikken er forferdende aktuell.

Skolegang for alle er fremdeles omstridt.

Ungpikeboksjangeren oppsto i forbindelse med kvinnekampen, alle de tidlige ungpikebøkene har heltinner som tar utdanning før de gifter seg. Derfor har sjangeren hatt politisk betydning. Den ga lesende ungpiker litterære identifikasjonsfigurer og demonstrerte for dem at de var viktige og at de hadde like stor rett til utdanning som gutter.

Nå er det nettopp gitt ut en komplett og ny oversettelse av Anne fra Bjørkely. Den litterære kvaliteten har holdt seg godt. Utgivelsen vitner om hvor banebrytende ungpikeboksjangeren engang har vært. Men når utgivelsen skjer samtidig som Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi mottar fredsprisen, er det nærliggende å tenke at problemstillingen jenter og utdanning har vært aktuell altfor lenge.