«Anne» ble forsømt av sin alkoholiserte mor. Så tok Sjømannskirken affære.

Sjømannskirken må hjelpe stadig flere nordmenn i utlandet, men pengene våre strekker ikke til.

Publisert Publisert

SOSIALSAKER: Sjømannskirken bistår dem som trenger hjelp. Våre medarbeidere håndterte 1519 sosialsaker i fjor, skriver Ørnulf Steen. FOTO: DAG FOLKESTAD

  • Ørnulf Steen

Niåringen «Anne» ble forsømt av sin alkoholiserte mor. Niåringen måtte klare seg selv i Spania — uten tilsyn, uten mat og uten skolegang. Så tok Sjømannskirken affære.

Dette er en av mange situasjoner Sjømannskirkens medarbeidere håndterer.

ØRNULF STEEN

Hver dag, hele året, hjelper vi nordmenn i større og mindre kriser verden over. Hendelser som terroranslaget i In Aménas dekkes av mediene. De fleste av sakene når aldri nyhetsbildet.Dette mener vi norske myndigheter må betale mer for.

Nå er situasjonen slik at Sjømanns­kirken har en økning i antall saker vi må håndtere, men pengene våre strekker ikke til. En tredjedel av budsjettet vårt er statstilskuddet fra Kulturdepartementet for å være kirke for nordmenn i utlandet. Resten samler vi inn selv. Nå viser grundige analyser av virksomheten vår at vi om fire år har 15 millioner kroner mindre igjen å drive sjømannskirke for. Regjeringsplattformen sier at den skal sikre gode betingelser til Sjømannskirken. Dette kan vi ikke se er oppfylt.

Les også:

Les også

Kan ringene på ølbokser virkelig bli til proteser for mineskadde barn?

Sjømannskirken har en bred virksomhet med folkelig appell. Vi er til stede i 80 land, med 32 sjømannskirker og 20 omreisende prester. Vi er både kirke og en viktig sosial og kulturell møteplass for fastboende og tilreisende. Mange kjenner tilhørighet til Sjømannskirken, også fordi en av våre bærebjelker er respekt for alle mennesker, uansett livssyn.

Sjømannskirken er der nordmenn er, og vi legger ned og oppretter stasjoner etter behov.

Sjømannskirken hjelper til. Og gutten kommer hjem til de livreddende medisinene.

Vi er mye mer enn vafler. Sjømannskirken bistår dem som trenger hjelp. Våre medarbeidere håndterte 1519 sosialsaker i fjor. Dette er saker der nordmenn ­trenger akutt hjelp. Sjømannskirken ­bistår i betydelig grad utenrikstjenesten i å hjelpe nordmenn i utlandet. Blant annet følger vi nå opp norske sjøfolk som jobber blant båtflyktninger i Middelhavet. Men samarbeidsavtalen med UD gir oss ingen økonomisk kompensasjon. Det mener vi arbeidet vårt med sosiale og konsulære saker samt vårt beredskapsarbeid bør få.

Les også:

Les også

Sjømannskirken kjølte ned spansk partyby

En far ringer konsulatet, han har mistet kontakten med sønnen som er på reise. Gutten har ikke lenger sine livsviktige medisiner. Konsulatet ringer Sjømannskirken som får sporet opp gutten, sørger for mat og gjestehus. Konsulatet ordner nødpass. Sjømannskirken hjelper til med billetten. Og gutten kommer hjem — i tide til de livreddende medisinene.

Stortingsmeldingen om nordmenn i utlandet forteller om hvor viktig det er at UD og Sjømannskirken samarbeider. Utenrikstjenesten og Sjømannskirken utfyller hverandre. Gjennom mange tiår har vi samarbeidet tett til beste for norske­ borgere i utlandet. Men samtidig som nordmenn reiser stadig mer, har forventningene til at både UD og Sjømannskirken skal tre støttende til når noe skjer, økt. Utenrikstjenesten er tydelig på hva de kan og ikke kan gjøre som gjester i et annet land hvor vertslandets lover og regler gjelder.

Sjømannskirken har i likhet med utenrikstjenesten begrensninger på hva som kan gjøres. Men en av Sjømannskirkens sterkeste sider er det lokale nettverket vi er en del av på steder der vi er representert­. Vi kan i noen situasjoner være mer fleksible enn utenrikstjenesten. Både UD og Sjømannskirken møter ulike behov, og vi har ulike verktøy å ta i bruk. Vi mener derfor at et tett og godt samarbeid bidrar til gode tjenester for nordmenn i utlandet, både når det gjelder tilstedeværelse og beredskap.

Les også:

Les også

«Siem Pilot» på oppdrag: - Umulig å forestille seg hvordan dette blir

De siste årene har antall konsulære saker, eller saker som har karakter av sosial­saker som Sjømannskirken kaller det, hvor norske borgere er involvert, økt i både kompleksitet og omfang. Tallmessig er de største utfordringene ved store turist­destinasjoner, og mange av de tyngste tilfellene har sammenheng med rus, psykiatri, ­omsorgssvikt og vold. I Spania har vi hatt en dobling av antall saker siden 2010. Mange av dem vi er i kontakt med, er ikke i stand til å nyttiggjøre seg det spanske hjelpeapparatet, blant annet på grunn av språk. Det er ingen andre norske aktører som står klare til å hjelpe dem, med unntak av UD og Sjømannskirken.

Vi opplever oftere at vi ikke har ressurser til å møte utfordringene til nordmenn i utlandet.

«Per» sine problemer med rus og psykiatri eskalerte da familien flyttet til utlandet. Da konen ble syk og døde, toppet det seg. Han klarte ikke lenger å ta vare på barna. Sjømannskirken grep inn — og hjalp til med å få sendt barna hjem til Norge.

Noen av disse sakene bruker vi flere år på. Og vi opplever oftere at vi ikke har ressurser til å møte utfordringene til nordmenn i utlandet.

Når norske borgere i utlandet opplever kriser og ulykker blir Sjømannskirken ofte involvert. Vi utgjør et verdens­omspennende nettverk med tilstede­værelse mange steder der det er konsentrasjoner av nordmenn. Der har vi mye lokalkunnskap som er avgjørende for mennesker som søker hjelp. Vi har medarbeidere med etter- og videreutdanning innen krisestøtte og oppfølging av både pårørende og de som er direkte involvert i hendelser. Organisasjonen har kompetanse på beredskapsplanlegging og håndtering av konkrete hendelser gjennom erfaringer, kursing og øvelser med utallige bedrifter. En egen beredskapsseksjon sørger for at medarbeidere er i stand til å møte mennesker i krisesituasjoner.

Vår primæroppgave er menneskelig omsorg. Både UD og mange bedrifter har god og profesjonell kriseberedskap med fagfolk i operative team. Men erfaringen viser at der hvor fagfolk jobber profesjonelt, er det også behov for et annerledes «rom», hvor de berørte kan møtes og få hjelp og støtte. Dette rommet skaper Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse. I dette rommet står det enkelte mennesket i fokus.

Sjømannskirken er en frivillig organisasjon og ønsker et godt samspill mellom vår egen innsamling og statstilskudd. Men uten økt statstilskudd reduseres muligheten til å handle.

Sjømannskirken kan ikke si nei til folk, vi har ingen andre å sende dem til!

Publisert