Mer enn ballspill

Hei, mammaer og pappaer! Hadde dere godtatt at formingslæreren ble satt til å lære niendeklassingen deres matte? Hvorfor er det da greit at samfunnsfaglæreren har kroppsøvingsundervisningen?

Publisert Publisert

GYM: En lærer som klarer å motivere sine elever til å være i fysisk aktivitet, vil trolig fostre flere barn og unge som velger naturen, leken og idretten, skriver forfatterne. Foto: Colourbox

  • Cecilie Schjøtt Hannevig
  • Ivan Risnes
  • Ulrik Bøhm Frisak
  • Andre Leknessund

I den norske grunnskolen har rundt 40 prosent av kroppsøvingslærerne kompetanse i faget. Det betyr at 60 prosent av elevene får opplæring i kroppsøving av voksne uten utdannelse i faget. Denne mangelen på kompetanse hos lærere i kroppsøving skaper imidlertid få hevede, bekymrede øyenbryn hos beslutningstakerne. Mangel på kompetanse i realfag blir derimot hyppig problematisert, og gir samfunnsdebatt og tiltak.

Hvorfor er det slik? Er ikke kroppen viktig? Hva er det vi bruker av tilegnet kunnskap hele livet, uavhengig av yrkesvalg? Jo, den kroppslige kunnskapen. Vi lærer og erfarer nemlig både med hode og kropp. Som til sinnet har vi et livslangt forhold til kroppen vår. På godt og vondt. Det er den som skal bære oss rundt og utføre arbeids— og hverdagsoppgaver til langt ut i alderdommen. Vårt forhold til kroppen er også i stor grad bestemmende for vårt selvbilde, altså hva vi tenker om, og forventer av, oss selv.

Les også:

Kroppsøving er et allmenndannende fag, men også et fag der praktisk bruk av kroppen i ulike typer aktiviteter er en vesentlig del av faget. Kroppsøving handler om så mye mer enn å kaste en ball ut i salen. Kjernen i faget er bevegelseskompetanse. Ufaglærte kroppsøvingslærere legger dessverre ofte vekt på aktivitet fremfor læring. For å utvikle kroppslig læring og bevegelseskompetanse hos barn og unge, trengs flere utdannede og kompetente kroppsøvingslærere.

Det er i grunnskolen vi når alle barn og unge, og den er således en ypperlig arena for utvikling av kroppslig læring og bevegelseskompetanse. Men i barneskolen stilles det ikke krav til kompetanse i kroppsøving. Prosentandelen av utdannede kroppsøvingslærere i grunnskolen er derfor synkende jo yngre elevene er. Hvilke konsekvenser kan dette ha? Det ligger i ordet — grunnskole. Det er i grunnskolen nettopp grunnlaget legges, og det er i kroppsøving vi øver på og lærer å bruke vår egen kropp. Kompetansen blant dem som skal legge til rette for utvikling av kroppslig læring og bevegelseskompetanse, er altså lavest der denne kompetansen kanskje trengs aller mest.

Fysisk-motoriske ferdigheter er viktige for barn og unges utvikling. Det er derfor essensielt at motoriske problemer og svakheter fanges opp tidlig og jobbes systematisk med. En utdannet kropps-øvingslærer har et langt bedre grunnlag for å se elevene i et slikt lys, samt å tilpasse undervisningen slik at elevene på best mulig måte kan utvikle sine fysisk-motoriske ferdigheter, sin kroppslige bevissthet og selvrefleksjon.

Les også:

Lærere med solid kroppsøving— og idrettsutdanning er ikke bare mer kompetente. Forskning viser at de også er vesentlig mer motiverte for å yte en god innsats for barn og unge, sammenlignet med lærere som blir «kastet ut i det». Lite motiverte lærere, som i tillegg mangler kompetanse, er neppe en kombinasjon som er egnet til å stimulere livslang bevegelsesglede hos elevene. Undertegnede for dette innlegget er nå ferdig med et treårig utdannelsesløp i idrett ved Høgskolen i Bergen. Vi valgte denne utdanningen nettopp fordi vi ønsker å jobbe med fysisk aktivitet, med å motivere barn og unge og/eller voksne, og bidra til å skape mestring og glede over det å være i fysisk aktivitet, enten som trenere eller som kroppsøvingslærere.

For at barn og unge skal bli glade i fysisk aktivitet og være mer aktive på fritiden, er det i kroppsøvingstimene grunnlaget legges. Kompetente lærere vil på en bedre måte klare å nå og motivere hver enkelt elev. De har kunnskap om hvordan barn og unge lærer, hvilke metoder som kan tas i bruk, hvordan undervisningen kan organiseres og tilpasses den enkelte, og hvordan aktivitetene kan varieres for å oppnå ulike mål. En lærer som klarer å motivere sine elever til å være i fysisk aktivitet, og gjøre dem komfortable med bruk av egen kropp, vil trolig fostre flere barn og unge som velger naturen, leken og idretten, fremfor stillesitting og digitale duppeditter.fostre flere barn og unge som velger naturen, leken og idretten, fremfor stillesitting og digitale duppeditter.

I pedagogisk teori anses motivasjon som den mest sentrale enkeltfaktoren for læring og utvikling. Læringsmiljøet som skapes i undervisningen, vil derfor i stor grad påvirke elevenes motivasjon. Det er lett for at ufaglærte ofte har fokus på resultater, tester og konkurranser, noe som gjerne kun motiverer de elevene som allerede driver med, og er flinke i, bestemte idretter. Et slikt resultatorientert læringsmiljø gir elever som er opptatt av å sammenligne sine prestasjoner med andre, og vil i liten grad føre til læring og utvikling.

Kroppsøvingslærere med faglig kompetanse vil etterstrebe en undervisning som har mestring i fokus. I et slikt læringsmiljø er det stor takhøyde for prøving og feiling, og det er skapt en tro på at innsats og anstrengelser har betydning for å lære nye ferdigheter og for å utvikle seg videre. Barn og unge som omgis av et slikt miljø, trives i større grad i undervisningssituasjonen. De får flere positive mestringsopplevelser og et bedre forhold til bruk av egen kropp.

Endret kroppslig utseende og koordinative vansker kommer mer til syne i forbindelse med kroppsøvingen enn i andre fag.

Tilpasset opplæring er nedfelt i opplæringsloven som en rettighet. Denne rettigheten gjelder i alle fag, og sier at undervisningen skal tilpasses hver enkelt elevs evner og forutsetninger, slik at alle får utfordringer på sitt nivå. Spesielt i kroppsøving, hvor forskjellene i ferdigheter er så synlige, og hvor elevens motivasjon i stor grad står og faller med opplevelsen av mestring, er det som lærer viktig å ha kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses.

Mange barn og unge kan dessuten oppleve å få et anstrengt forhold til egen kropp, særlig når puberteten setter inn. Endret kroppslig utseende og koordinative vansker kommer mer til syne i forbindelse med kroppsøvingen enn i andre fag. De som er best egnet til å håndtere slike utfordringer er lærere som har faglig kompetanse, og som har behandlet disse temaene i sin utdanning.

Som nyutdannede kroppsøvingslærere og idrettspedagoger velger vi likevel å se optimistisk på fremtiden. I Ludvigsen-utvalgets rapport om Fremtidens skole som nylig er kommet ut, ligger det blant annet sterke anbefalinger om at alle lærere må ha tilstrekkelig fagkompetanse i sine undervisningsfag. Dette gjelder også kroppsøvingsfaget!

Publisert