Hva venter vi på, Bergen?

Det må bli slutt på sentrumsgater der øde kontor— og finans­bygninger gjør det skummelt å gå om natten.

SLIK SKAL DET GJØRES: Forbildet «Havnebyen 2040» er ikke Barcode, Aker Brygge og Tjuvholmen, men snarere trivelige Sluseholmen i København Sydhavn (bildet). Her er kvartaler med lave bygg og grønne fellesområder, skriver Susanne Urban. foto: Arch. Sjoerd-Soeters

  • Susanne Urban
    Internasjonal kvinneliga for fred og frihet

En ny bydel i Bergen sentrum som fortsettelse av Sydnesut­stikkeren/Hurtigruteterminalen på østsiden og Dokkeskjærskaien mot vest kan gi svar på flere av utfordringene som ble debattert i BT i vårens kavalkade rundt «Tilfeldighetenes by»:

Flere sentrumsboliger for både familier og studenter uten å komme i konflikt med historisk miljø. For tiden spoleres et enestående historisk tr

SUSANNE URBAN

ehusmiljø på Nordnes med en mur av altfor høye og kompakte boligblokker i sjøkanten. Det er stor fare for at den pågående utbyggingen i Verftsgaten vil sette en standard for resten av Nordnes Vest — hvis behovet for sentrumsnære boliger ikke kanaliseres til mer egnede steder.

En forlengelse av Dokkeskjærskaien fra dagens Havnelager mot fjorden vil kunne effektivisere godshavnen. Ingen behov for trasige Schengengjerder når det er vann på tre sider. En slik fylling vil også gi mest mulig verdi til millioner av kubikkmeter med tunnelmasse som kommunen så langt ikke har greid å utnytte på en fremsynt måte. Den dagen containerhavnen eventuelt flyttes ut fra bykjernen, kan dette arealet gi plass til enda mer sentrumsbebyggelse.

Se planene:

Les også

Vil gjøre Dokken til grønn magnet

Forslaget «Havnebyen 2040» viser en ny sentrumsbydel i menneskelig målestokk. Ikke først og fremst bestående av «spenstige signalbygg», men av kvartaler med gjennomsnittlig høyde på fire etasjer pluss en tilbaketrukket femte etasje med et utbyggingsmønster basert på gode nabolag. Forbildet er ikke Barcode, Aker Brygge og Tjuvholmen, men snarere trivelige Sluseholmen i København Sydhavn.

Uansett hvor stor en ser for seg en fremtidig havnebydel, uansett hvilke løsninger en utvikler, så vil nøkkelen til suksess ligge i å bygge videre på det Bergen er god på: Å skape gater og plasser. Å bruke bygninger til å skape en byvev i menneskelig målestokk, med kvartaler som gir trygghet i et rolig indre, med små og store byrom som har rett orientering i forhold til sol og utsikt. Store bygg med få innganger, bygg som er seg selv nok og som sprenger målestokken i historiske nabolag, er ødeleggende for Bergen sentrum. Amalie Skram med svømmehall, nybygget til Sparebanken Vest og Nøstet Panorama er grelle eksempler på hvordan en ikke lager levende gater.

Byspredning er rådyrt, og det er du som betaler:

Les også

Wow, en sånn by vil jeg ha!

Et levende bysentrum ønskes på tvers av politiske skillelinjer. Det betyr at vi må få flere enn dagens ca. 17.000 mennesker til å bo i Bergen sentrum. «Havnebyen 2040» viser muligheten for en dobling av antall sentrumsboere. Også «10-minuttersbyen» og «Gåbyen» får allmenn tilslutning.

Byliv og trygghet til alle døgnets tider får vi kun ved å fortsette funksjons­delingen byen er tuftet på: Næring og kontorer nederst, og boliger i etasjene over — i alle sentrumsbygg. Det er ingen andre måter å få sosial kontroll og et trygt liv for både unge og gamle. Det må bli slutt på sentrumsgater der øde kontor-, administra­sjons-, bank- og forsikringsbygninger gjør det skummelt å gå om natten.

Utviklingen av nye sentrumsbydeler vil komme over tid. Når det gjelder Sydnesutstikkeren, så kan det bli som en kombinasjon av havnedrift og ny bydel, og en kombinasjon av lokk, ny fylling og flytende konstruksjoner. Ulike tekniske løsningene gir ulike muligheter:

Et nabolag på lokk vil tillate underjordisk lagring, parkering og godslogistikk.

Fyllinger vil skape attraktive sentrumstomter med høy verdi pr. kvadratmeter, i motsetning til dagens fylling av tunnelmasser i Liavatnet og andre steder som skaper problemer i stedet for merverdi eller byutvikling. Nytt land knyttet til Bergen sentrum vil få mye høyere verdi enn samme arealet på Laksevåg. Investeringer i sentrum vil gi høyere kvadratmeterpris enn samme arealet i bydelene. Derfor bør det prioriteres for å få et levende bysentrum.

Flytende konstruksjoner i massivtre på pongtonger og flåter vil kunne tilpasse seg en forventet havstigning. Konstruksjoner som tilpasser seg ulik vannstand, vil ha et vennligere uttrykk enn for eksempel den nye Havnebydelen i Hamburg, som tar høyde for havstigning ved å lukke alt på dagens bakkeplan og flytte bylivet én etasje opp.

Skyss styrker tilbudet:

Les også

Sjekk hvor det blirbedre busstilbud!

Det er menneskene som reiser kollektivt, sykler eller går, som er grunnlaget for levende sentre. Å lokalisere et kontorbygg ved en jernbanestasjon sparer fem ganger så mye CO2 i løpet av byggets levetid, som å gå fra standard byggemåte til passivhus. Det betyr at kollektivtilknytning er kjempeviktig for en ny sentrumsbydel ved Dokken, Jekteviken og Sydnesutstikkeren.

Hvordan kan en knytte en fremtidig havnebydel til kollektivnettet? Det er noe som må utredes og planlegges nå. Høstens møte på Litteraturhuset, «Hva vil vi med Bergen Havn?» viste klart at ingen — verken havnesjefen, byråd for byutvikling eller turistsjefen - ser for seg at gods- og containerhavn vil bli drevet i sin nåværende form i all fremtid.

Skissene til en havneby med kollektiv-sentrumsring undersøker muligheten for å ta i bruk eksisterende infrastruktur for å knytte både en forlenget Sydnes­utstikker, ny bebyggelse på Møhlenpris og utover Dokken og Dokkeskjærskaien til en kollektiv-sentrumsring. Dagens tunnel for godstrafikk under Nygårdshøyden kan tas i bruk, samt nederste dekket i Klostergarasjen, komplett med tilkomst og heiser både til og fra Nøstegaten, Vågen, øverst på Muren og til Veiten/Torgalmenningen. I første omgang kan traseen brukes som en pendelrute mellom Klostergarasjen (Vågen/Torgalmenningen) og Mediabyen/Nygård.

Bergen har så langt ikke klart å bygge by mellom sentrum og Store Lungegårdsvannet, ikke i Solheimsviken og ikke på Marineholmen. I disse områdene finner vi kun store enkeltbygg uten boliger. Spørsmålet er om politikerne vil fortsette i samme spor, eller om vi nå griper mulighetene til å bygge et vennligere, mer mangfoldig, mer sammensatt og mer bærekraftig bymiljø.

Mulighetene ligger der. Hva venter vi på?