Dagens flyktningkatastrofe rammer et forsvarsløst Europa med jernhånd og illustrerer påfallende svakheter ved moderne liberal tenkning.

Hanne Nabintu Herland

I 2015 har over 750.000 mennesker krysset Middelhavet til Italia, ifølge BBC. Hundretusenvis kommer også inn gjennom Tyrkia. I tillegg er det store mørketall, mange registrerer seg ikke. Disse flyter inn i grenseløse og ultra-liberale Europa. Tanken går til Libyas avtale med Italia fra 2009 som innebar at Muammar Gaddafi skulle sørge for å holde den illegale flyktningindustrien i sjakk. Dette er som kjent en milliardindustri, der hver flyktning betaler rundt 3000 dollar for å komme til Europa, ifølge Al Jazeera. Da Libyakrigen begynte, suspenderte Italia avtalen som også innebar en ikkeangrepspakt. Gaddafi ga i mars 2011 et intervju til fransk TV der han advarte mot at «millioner av afrikanere vil komme over til Europa dersom sikkerheten i Libya forsvinner.»

Debattant:

Gaddafis fetter Ahmed Gaddaf al-Dams samtale med Daily Mail fra mars 2015 er også talende. Han fortalte at ISIL, nå med kontroll over flyktningindustrien, planla å sende 500.000 mennesker fra Libya i løpet av 2015. Jihadister rekrutterer afrikanere fra destabiliserte områder, som følge av at Libya har gått i oppløsning. Disse trenes som soldater i treningsleirer og loves «hvite jomfruer» hvis de foretar reisen til Europa, hevdet al-Dam. Blant disse ville det skjules hundrevis av jihadister, som deretter skulle angripe i Europa. I løpet av de to neste årene ville Europa få sitt 9/11, sa han. Han minnet om at ISIL nå besitter saringass og kjemiske våpen.

Men liberale Europa liker ikke grensesetting. Dagens liberalisme skiller seg fra dens historiske opprinnelse med John Locke, som ikke så frihet adskilt fra moral og samfunnsansvar. I dag er frihet rent ideologisk blitt ensbetydende med en idealisering av grenseløshet. Slik bistår liberaliteten nå terrorister og gir dem fritt leide mellom land. Schengenavtalens svakhet illustreres godt ved terroren i Paris, der aktørene reiste mellom Frankrike, Belgia og Syria i lang tid. Salah Abdeslam, «hjernen» bak angrepene, krysset glatt hele seks land før han returnerte til Syria for noen dager siden uten å bli stanset av noen. Selv ikke hele Frankrikes politistyrker og Europas grensevakter maktet, til tross for over 130 arrestasjoner, å stanse mannen.

Hilde Sandvik:

Nå bryter Schengen sammen, grensene stenges i rekordfart for å få kontroll over hvem som kommer inn og ut. I Sør-Europa truer folkeopprør mot det overbyråkratiserte, handlingslammede EU. Man føler at EU-regler fratar regioner kulturell egenart og styringsrett. EU betegnes på folkemunne som et tyrannisk styre med udugelige eliter som kun beskytter egen makt og sine utdaterte ideologiske utopier. EU som liberalistenes «frihetsprosjekt» står nå i fare for å splittes.

Den europeiske maktesløsheten er slående og åpenbarer påfallende svakheter. Nasjonalt forsvar ligger brakk i land etter land. Vi trodde på Francis Fukuyama som i 1992 skrev at vi er ved «historiens slutt». Optimismen lå i at Sovjetsamveldet hadde kollapset, og vestlig kapitalisme symbolisert ved amerikanernes seire hadde vunnet den kalde krigen. Siden har vi overlatt til «humanistiske» USA å forsvare oss, en ansvarsløshet — og skal man si latskap som dikterer vår nåværende rolle som Amerikas vasall. USA kontrollerer Nato. Over 70 prosent av Natos inntekter kommer fra USA. I lys av dette, kan man godt forstå generalsekretær i Nato, Jens Stoltenbergs tamme opptredener, idet hans rolle uansett kun er å lese opp det som amerikanerne dikterer. Hvilket endelikt for en nå blek statsminister som var kjent for sin Nato-motstand i yngre år.

BT Brif:

Vi har også aktivt støttet ekstrem-liberalistiske USAs kriger i Midtøsten. I 2011 var Norge sammen med Frankrike blant de første som angrep Libya. Til og med SV stemte ja. Da krigen var over, vaiet al Qaida-flagget over Libya. Abdelhakim Belhadj ble Tripolis militære guvernør. Han ledet al Qaida-affilierte LIFG, som sto både på FNs og USAs liste over terror-organisasjoner. At den samme Belhadj ble ISILs nye leder i Libya i 2015, må fremstå noe pinlig. Også for Norge, som var mer enn villige til å bombe Libya sønder og sammen — i tråd med al Qaidas ønske. I Norge har ingen politiske ledere stått til ansvar for folkemordet i Libya. Man kan anta at dette er det nye idealet, at ledere slipper å stå til ansvar for sine handlinger. Kun afrikanere eller serbere sendes til HAAG.

Den moderne liberaliteten har også den slagside at den gir voldelige grupper, både venstre- og høyreradikale samt jihadister full ytringsfrihet. Alle får si omtrent akkurat hva de vil, uten hensyn til moralske krav om dannelse og respekt. ISIL har fri tilgang til å forkynne sitt evangelium og rekruttere mennesker i Vesten, kun stanset av en og annen hacker.

NHH-professor:

ISIL hadde ikke kunnet ekspandere uten liberalitetens grenseløse ytringsfrihet. Den samme friheten farger nå vestlig presse der man tillater ondsinnede kommentarer, ryktespredning, hatretorikk, islam-hets, religionsmotstand. Vi ønsket oss en liberal flerkulturell virkelighet med naiv tiltro til at verdens problemer dermed vil løses. Nå bevitnes derimot folkedypets sinte reaksjon på årtier med munnkurv over ukontrollert masseinnvandring, der politiske ledere ikke har håndtert integreringen, men derimot skapt en ny, stønadsavhengig etnisk underklasse. Hvori det også er sinte menn.

Dagens flyktningkaos illustrerer også med hvilken uutholdelig letthet vi tolererer krig og terror så lenge det ikke rammer oss selv. Moderne liberalitet har blitt bærer av en ekstrem-individualisering som resulterer i en fremmedgjøring for ansvaret i fellesskapet og en egosentrisk likegyldighet. Vi er oss selv nok. Vi har lenge visst at 10 millioner er på flukt i Syria, at Nato bidro til kaos i Libya, at Irak-sanksjoner ledet til 500.000 døde barn, at Irak-krigen tok livet av rundt en million. Og nå — ISIS’ fremvekst som et resultat. Likevel støtter vi fortsatt USAs linje. Selve det grensesprengende liberale er altså det som paradoksalt nok ender med å svekke vår egen kultur.