Den ubehagelige rapporten

I dag drøfter Sikkerhetsrådet Goldstone-rapporten om krigsforbrytelsene og mulige forbrytelser mot menneskeheten i Gaza og det sørlige Israel. FNs erklærte målsetting om strafferettslig ansvarliggjøring står på spill.

Denne artikkelen er over 13 år gammel

I innlegg i Bergens Tidende i januar tok undertegnede sammen med kolleger i norsk avdeling av International Commission of Jurists til orde for internasjonal straffeforfølgning av de ansvarlige for de palestinske terrorrakettene mot Israel og for de israelske drapene på sivile og terroriseringen av innbyggerne i Gaza.

Vårt syn var — og er - at det aldri vil bli varig fred i Midtøsten uten bruk av folkerettslige virkemidler. Både i FN-pakten og i folkeretten ellers er det anerkjent at fred, rettferdighet og strafferettslig ansvarliggjøring gjensidig understøtter hverandre.

Les også

En internasjonal straffedomstol for Midtøsten

Brudd på folkeretten Utenriksminister Jonas Gahr Støre svarte i Bergens Tidende at det internasjonale samfunn må ta mistanker om brudd på folkeretten på alvor.

Mistanker må etterforskes og de som bryter folkeretten må stilles til ansvar. Han understreket samtidig det selvsagte, at en enhver stat er forpliktet til nasjonalt å straffeforforfølge eventuelle brudd på humanitærretten begått av egne styrker.

Det kan tilføyes at det samme gjelder for de palestinske de facto myndigheter.

Les også

Må straffeforfølges nasjonalt

Ingen etterforskning Det er i mellomtiden ikke foretatt noen som helst form for seriøs palestinsk eller israelsk etterforskning. Flere uavhengige menneskerettsorganisasjoner har derimot publisert rapporter knyttet til hendelsene, blant andre Amnesty International og Human Rights Watch.

Den viktigste er likevel den FN-initierte Goldstone-rapporten (Report of the United Nations Fact Finding Mission on the Gaza Conflict), publisert 15. september 2009. Rapporten er oppkalt etter granskingskommisjonens formann, Richard Goldstone. Goldstone, som selv er jøde, sionist og erklært venn av Israel, er en av verdens mest kjente og respekterte jurister. Goldstone lot seg i sin tid utnevne til dommer av apartheidregimet i Sør-Afrika, og bidro sterkt til dets fall.

Goldstone ble etterpå utnevnt til dommer i Forfatningsdomstolen. Han ble senere sjefanklager for både FNs straffedomstol for det tidligere Jugoslavia og for Rwanda-tribunalet.

Israel nektet Hva viser så Goldstone-rapporten? Den publiserte rapporten på 575 sider gir en detaljert gjennomgang av de faktiske forhold og rettslige spørsmål. Et problem for kartlegging av faktum var at Israel nektet ethvert samarbeid.

Blant annet ble kommisjonen nektet adgang til det sørlige Israel for å åstedsbefare følgene av de palestinske rakettangrepene. Gaza ble imidlertid befart, og det ble hørt en lang rekke vitner, også israelere, og ellers undersøkt et omfattende materiale som redegjort for i rapporten.

Diskriminering Konklusjonen er at begge sider har begått krigsforbrytelser og antakelig forbrytelser mot menneskeheten. Kommisjonen valgte ikke å gå inn på spørsmålet om selve krigshandlingene i tillegg oppfyller vilkårene for en aggresjonsforbrytelse. Derimot legger kommisjonen til grunn at Gaza og Vestbredden inklusive Øst-Jerusalem stadig må regnes som okkupert av Israel, i strid med folkeretten.

Kommisjonen slutter seg også til Folkerettsdomstolen i Haag, som i 2004 erklærte muren gjennom Vestbredden folkerettsstridig. Ifølge kommisjonen har Israels folkerettsstridige anvendelse av israelsk lov på okkupert palestinsk territorium resultert i «institusjonalisert diskriminering av palestinerne».

Israel avkledd Kommisjonen påpeker også at det israelske lovsystemet som gir jødiske borgere bedre rettigheter enn de som kun er israelske statsborgere er i strid med menneskerettighetene. Det er også pekt på en rekke alvorlige mangler i det israelske rettssystemet, blant annet når det gjelder bruken av militærdomstoler overfor sivile palestinere (jf. våre norske venner i Kongo).

I tillegg til straffbare handlinger etter folkeretten, påviser kommisjonen en serie andre menneskerettsbrudd fra Israels side under konflikten i Gaza.

Kort sagt avkler rapporten Israel som rettsstat. For Goldstone, som Israel-venn og humanist, står det klart at «manglende rettsoppgjør underminerer ethvert håp for en vellykket fredsprosess og understøtter et klima som fostrer vold» og at man nå er kommet til et kritisk punkt (tale i FN, 29. september 2009).

Rettslige konsekvenser Goldstone-rapporten gir detaljerte og omfattende anbefalinger for hva som videre må skje. Det er i denne forbindelse grunn til å understreke at de mest alvorlige forbrytelser er regulert av overordnede folkerettsregler (jus cogens). Slike regler er bindende for alle land og for alle avgjørelser i FN.

Heller ikke FNs sikkerhetsråd står rettslig fritt til å skalte og valte med denne delen av folkeretten på rent politisk grunnlag. Det kan i neste omgang utløse videre rettslige konsekvenser.

En ny sjanse Goldstone-rapporten ble drøftet i FNs Menneskerettsråd i begynnelsen av oktober. USA la et hardt press på den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden om å gå tilbake på ønsket om at Menneskerettsrådet skulle videresende rapporten til Sikkerhetsrådet. Dette fremstøtet lyktes, og Menneskerettsrådet bestemte å utsette all videre behandling av rapporten til neste år.

Imidlertid kom den palestinske selvstyremyndigheten under sterk kritikk fra sine egne, og ministere og ambassadører begynte å trekke seg i protest mot det mange palestinere oppfattet som et svik mot eget folk. En svekket president Abbas gjorde deretter helomvending, og rapporten ble brakt direkte inn for Sikkerhetsrådet av Libya.

Det avholdes i dag en offentlig diskusjon av Goldstone-rapporten i New York. Om det allerede nå vil komme til avstemning om rapporten, er kanskje ikke sannsynlig. Det man muligens vil kunne enes om nå, er å gi partene en ny sjanse til egen seriøs etterforskning.

Rapportens skjebne Hva vil skje med Goldstone-rapporten videre? Det er forventet at USA som vetomakt vil hindre at saken til slutt blir henvist til Den internasjonal straffedomstolen i Haag (ICC). Som stormakt med tradisjonelt betydelig sympati for Israels interesser, ønsker ikke USA å miste kontrollen.

Bruk av vetomakt i dette tilfellet er likevel ikke uproblematisk for USA. For det første vil et veto eksponere for all verden at USA under president Obama opererer med en dobbelt standard: En for USAs venner og en annen for alle andre (USA unnlot å nedlegge veto mot henvisningen av Darfur til ICC). For det andre vil Sikkerhetsrådets legitimitet kunne svekkes betydelig, ikke bare i de ikke-vestlige deler av verden.

Et veto mot Goldstone-rapportens anbefalinger vil underminere FNs prinsipper, og etter alt å dømme stenge for enhver løsning av Palestina-spørsmålet i fredsprisvinner Obamas tid.

Er du enig med kronikkforfatteren? Si din mening her: