Stopp begrepsmonopolet

Kjønnslikestillingen ble satt i det absolutte sentrum da begrepet «likestilling» ble monopolisert, mens kampen for alle andre former for likestilling ble usynliggjort.

Kronikk

Dag Øistein Endsjø

Leder av Menneskerettsalliansen

Den enkleste måten å lykkes med en spesifikk politisk sak, er å monopolisere et positivt og generelt begrep. På slutten av 1990-tallet klarte Kjell Magne Bondevik å kuppe hele verdidebatten. Ved en genistrek klarte han å innbille media, politikere og folk flest at «verdier» var identisk med de konservative familieverdiene som for øyeblikket ble forfektet i KrFs partiprogram.

Politikere av alle avskygninger kjenner språkets kraft. Alle vet hvilken makt det betyr å kunne identifisere viktige begreper som «frihet» og «demokrati» med en spesiell politikk. Mindre kjent er hvordan likestillingskampen for kvinner, etniske minoriteter, funksjonshemmede, homofile og andre tradisjonelt diskriminerte grupper i stor grad er blitt avgjort av i hvilken grad noen av disse gruppene har klart å monopolisere noen av de viktigste begrepene i norsk språk.

Kjerneverdier

Likestilling, mangfold og antidiskriminering representerer sentrale kjerneverdier i et demokratisk samfunn. I norsk språk har disse generelle begrepene gjennom ubetenksomhet, gammel vane og direkte maktbruk, i praksis blitt innskrenket til bare å gjelde visse diskrimineringsgrunnlag. Slik har disse i utgangspunktet positive begrepene ikke bare virket frigjørende, men også usynliggjørende og til og med direkte undertrykkende.

Likestilling er langt på vei blitt ensbetydende med kjønnslikestilling. Dette var medvirkende til at vi levde over et kvart århundre med en kjønnslikestillingslov og et kjønnslikestillingsombud, før politikerne så at tilsvarende lover og ombud også trengtes i forhold til andre former likestilling.

Diskriminering

Diskriminering er på tilsvarende måte i ferd med å bli ensbetydende med bare etnisk diskriminering. Lov om etnisk diskriminering m.v. har fått den offisielle kortformen diskrimineringsloven, som om den skulle omfatte alle diskrimineringsgrunnlag, noe den slett ikke gjør. Begrepsbruken har slikt langt på vei begrenset kampen mot diskriminering i skolen og statsapparatet til bare å gjelde rasisme.

Mangfold er heller ikke noe mangfoldig begrep i norsk offentlighet. Integrerings— og mangfoldsdirektoratet arbeider bare for etnisk mangfold, mens Mangfoldsåret til Kulturdepartementet er tilsvarende begrenset. I andre sammenhenger, som ved universitetene og ved styrebordene, betyr mangfold kun at hvite, heterofile, ikke-funksjonshemmede menn suppleres med hvite, heterofile, ikke-funksjonshemmede kvinner.

Utdefinert

I praksis har norsk språk utdefinert en rekke grupper fra i det hele tatt å bli inkludert i kampen for likestilling, antidiskriminering og mangfold. Likestillingsforkjempere for funksjonshemmede, seksuelle minoriteter, kjønnsminoriteter og andre grupper, må ikke bare kjempe en tradisjonell likestillingskamp. De må aller først kjempe et kamp om å få anerkjent at deres kamp i det hele tatt dreier seg om likestilling.

Politikerne satser store ressurser på likestilling, antidiskriminering og mangfold. Men når språket har omdefinert disse begrepene til bare å gjelde henholdsvis kjønn og etnisitet, er funksjonshemmede, homofile, kjønnsminoriteter og andre grupper i stor grad utdefinert. Disse fremstår som forstyrrende elementer. Som urene faktorer som ikke hører hjemme i den offisielle likestillings- og antidiskrimineringsdebatten, stigmatiseres og trivialiseres disse gruppene og deres kamp for like rettigheter.

En generell kamp

Hvis likestilling bare inkluderer kjønn, hvordan skal man da fokusere på likestilling i forhold til for eksempel etnisitet, funksjonshemning eller seksuell orientering? Hvis diskriminering er ensbetydende med rasisme, hvordan definerer man diskriminering av homofile, funksjonshemmede, transpersoner eller andre?

I stedet for at språkbruken anerkjenner at likestillings- og antidiskrimineringskampen for disse menneskene som en generell kamp som angår oss alle, settes fokuset i stedet på gruppene i seg selv – som om det var de som representerte et problem.

Den som kontrollerer språket, kontrollerer samfunnet. Det er vanskelig å undervurdere hvilken makt som ligger i den språklige definisjonsmakten. Når noen selvfølgeliggjør sine meninger ved å forme språket, forsvinner både mulighetene for direkte opposisjon og det å kunne reise spørsmål.

«Newspeak»

Få har demonstrert språkets makt bedre enn George Orwell i 1984. I denne totalitære fremtidsvisjonen er det engelske språket erstattet med newspeak, et språk der alle muligheter for opposisjonell tenkning er luket ut.

Språkrådet og Likestillings- og diskrimineringsombudet vurderer stadig hva slags begreper som virker støtende, diskriminerende eller undertrykkende på forskjellige deler av befolkningen. Dette representerer en viktig debatt om hvordan disse menneskene det angår, ønsker å fremstå. I denne sammenhengen er det viktig at man også ser nærmere på de begrepene som faktisk definerer hva som er likestilling, antidiskriminering eller mangfold.

Hva som er likestilling, antidiskriminering og mangfold burde vært selvsagt ut fra sammenhengen. I Norge i 2008 blir det slik langt på vei språkbruken, som definerer hvorvidt noe er diskriminerende eller undertrykkende. Det er begrepsmonopolet som avgjør hvorvidt en handling er diskriminerende i én sammenheng og ikke diskriminerende i en annen sammenheng.

Brenner for likestilling

Vår nye likestillingsminister Anniken Huitfeldt har ved flere anledninger fortalt hvordan hun brenner for likestilling. I forhold til hennes brede engasjement for så mange andre tradisjonelt diskriminerte grupper enn den hun selv representerer, er det åpenbart at hun er blant de få som bruker likestilling som et generelt begrep som gjelder alle.

Vi håper derfor Huitfeldt vil ta initiativet for å få slutt på det offisielle og uoffisielle begrepsmonopolet. Kampen for likestilling, antidiskriminering og mangfold gjelder alle.

Dette er en prosess som ikke vil skade noen, men som vil gagne desto mer store deler av befolkningen.

Kjønnslikestilling

Likestillingskampen for både etniske minoriteter, funksjonshemmede, homofile, transpersoner og andre vil bli revolusjonert det øyeblikk alle forstår at den viktige kampen for likestilling også gjelder dem. Likestilling mellom kjønnene blir heller ikke mindre viktig om man kaller det ved dets rette navn, kjønnslikestilling. Tvert imot, vil man tydeligere se hvordan kjønnslikestillingskampen hører hjemme i den generelle kampen for fulle menneskerettigheter for alle, uansett diskrimineringsgrunnlag.