Hjelp til barn etter krig og katastrofer

I ulike deler av verden lever barn i krigs— og katastrofesituasjoner. Virkningene lever videre i barna lenge etter at bombene har falt eller jordskjelvet har jevnet deres hjem med jorden.

Atle Dyregrov og Magne Raundalen, psykologer ved Senter for Krisepsykologi, Bergen

For kort tid siden møtte vi noen av dem som hjelper barna som ble holdt som gisler i skolebygningen i Beslan i 2004. De kunne fortelle at barna fremdeles vil ha vann med seg på skolen, fordi de er svært redd for å på ny bli tatt til fange. Både barn i Beslan og i mange andre krigs— og katastrofeområder lever med grufulle minner som passerer revy hver eneste kveld når de legger seg, andre er konstant på vakt, sover lett og venter på nye katastrofer. Det er ikke slik at alle barn får varige mentale sår etter krig og katastrofer, men svært mange gjør det. Da er det viktig at vi har veldokumenterte metoder for å hjelpe, og ikke tror at alt som trengs er ulltepper og tegneblyanter for å tegne det som skjedde.

For snart 10 år siden ble det opprettet en ideell stiftelse i Bergen; Children and War Foundation. Sammen med en gruppe fagfolk fra Institute of Psychiatry i London etablerte medarbeidere fra Senter for Krisepsykologi i Bergen denne stiftelsen for å sikre at hjelp til barn etter krig og katastrofer var basert på metoder som var vel dokumentert, som hadde vist at de virket. Samtidig ønsket vi å stimulere til mer forskning omkring barn som opplever krig og katastrofer, fordi økt kunnskap gir voksne hjelpere mulighet for bedre forståelse og adekvate hjelpetiltak. For stiftelsen ble det utviklet en manual for hjelp til barn etter krig og katastrofer. Fordi vi visste at så mange hjelpetiltak igangsettes uten at de er skikkelig dokumentert og utprøvd, la vi stor vekt på å få gjennomført undersøkelser som kunne dokumentere at bruken av denne manualen hadde den ønskede effekt.

Etter bruk i ulike deler av verden er det nå godt dokumentert at manualen reduserer posttraumatiske plager og depresjon. Titusenvis av mennesker, faktisk både voksne og barn, er blitt hjulpet av (se www.childrenandwar.org). Etter jordskjelvet i Bam, Iran har mer enn 50000 mennesker blitt hjulpet. Etter jordskjelv i Hellas og Tyrkia er det også dokumentert reduserte plager blant barn. Gjennom gruppeopplegg lærer barna hva de kan gjøre for å få kontroll over og dempe minnebilder som stadig plager dem i etterkant av det de har opplevd, eller hjelp til å nærme seg det de i etterkant er blitt svært redde for. De hjelpes til å dempe uro i kroppen gjennom avspenningsmetoder og andre metoder som demper kroppslig uro. I nesten alle gruppeopplegg nyttes også uttrykksmetoder hvor barna kan uttrykke det de har opplevd gjennom tegning, lek eller systematisk skriving. Gjennom gruppemetoder kan barna formidle det de bærer inni seg til en konkret form.

Når vi møter barn etter krig og katastrofer med enkle hjelpeprogrammer, bygger de på de siste ti-års forskning og teoriutvikling innen feltet katastrofe- og traumepsykologi. Det er vårt mål at den ganske enkle og forståelige traumehjelpen skal bygge på oppdatert forskning. Når det gjelder noe så enkelt som at barna får uttrykke og sette ord på det verste på en systematisert måte, har vi fått mye støtte fra nyere hjerneforskning. Det å arbeide seg gjennom manualen kan hjelpe barna til en lagring av de vonde minnene på en slik måte og på et slik sted i hjernen at de ikke lengre aktiviserer hjernens alarmsentral for angst og skrekk. Færre mareritt og bedre konsentrasjon på skolen innebærer et stort steg fremover for de hardt rammede barna.

Når det gjelder betydningen av enkel førstehjelp etter kritiske hendelser har vi tatt konsekvensen av det for våre egne barn her hjemme. Det er utenkelig at en dramatisk brann i barnehagen eller en utforkjøring med skolebussen ikke følges opp av et kriseteam og veiledning av barnehagen og skolen. Det er en helt uakseptabel dobbeltmoral hvis vi oppfører oss som om en krig der ute er noe barn kan bli vant til og som derfor ikke skal utløse vår lovede hjelp. For vi har lovet alle krigs- og katastroferammede barn hjelp. Det står skrevet klart og tydelig i Barnekonvensjonens paragraf 39 at: ”Partene (statene) skal treffe alle egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

Når dette trykkes blir for første gang en ny manual vi har utarbeidet for Children and War Foundation sammen med en internasjonal forskergruppe, utprøvd. Den er utviklet spesielt for ungdom og baserer seg på systematisk skriving omkring traumatiske hendelser. Før denne nye manualen benyttes i større målestokk, ønsker vi å lære mer om hvordan den virker og om den gjør det. Derfor må vi foreta en systematisk evaluering. I første omgang blir den benyttet for Irakiske ungdommer som oppholder seg i en flyktningleir i Jordan etter at de har flyktet fra krigshandlingene i hjemlandet.

Et annet viktig bidrag til bedre hjelp for barn i krig og katastrofer fra Children and War stiftelsen har vært å gjøre ulike måleinstrumenter for barn tilgjengelig for fagfolk fra hele verden. På vår nettside har vi lagt disse ut etter hvert som vi har fått dem oversatt til ulike språk, alt fra kinesisk til pashto. Dette muliggjør en rask vurdering av barn med hensyn til hva de plages med, slik at adekvate tiltak kan igangsettes. Slike instrumenter muliggjør også at tiltak som iverksettes kan evalueres på en god måte.