Far er ikke mor

Jeg er ikke imot fedrekvote, la det være sagt. Men må den være så lang? Og starte så tidlig?

OMSORG: Far kan ha de beste omsorgsevner, det er ikke det dette dreier seg om. Men han er ikke mor, som barnet har en så sterk tilknytning til fra fødselen av. COLOURBOX

Laila Foldvik

Debatten om fedrekvote og foreldrepermisjon går for fullt og engasjerer bredt. Foranledningen er regjeringens innføring av tredelt permisjonstid. Er det riktig å forflytte kjønnskampen fra arbeidslivet til barnets første leveår? Er vi virkelig tjent med å la spedbarnet inngå i en kjønns— og likestillingskamp?

Striden om barnet

Stortingsrepresentant Aktar Chaudhry (SV) uttalte i forbindelse med innføring av tredeling av foreldrepermisjonen at fedrekvoten er et viktig forhandlingskort overfor: mor. Regjeringen ser tydeligvis familiearenaen som en form for konfliktsone, hvor utgangspunktet er at mor og far er i strid om det lille barnet.

Les også

Ikke kluss med permen min

Er det for å bistå unge familier i denne antatte interessekonflikten at man nå har vedtatt en så detaljstyrende og firkantet permisjonsoppdeling? En ordning som gjør det svært vanskelig for mor å følge den selvsamme regjerings ammeråd.

Voksnes perspektiv

Det viktigste spørsmålet er likevel spørsmålet om hva som er barnets beste. Den gode intensjonen med fedrekvoten tror jeg de fleste kan støtte. Hvem vil ikke ha økt likestilling og styrket far – barn— relasjon? Kan det i tillegg føre til likelønn og bedre vilkår for kvinner i arbeidslivet, må vel alle si seg fornøyd?

Les også

Min venn fedrekvoten

Likevel ser vi at debatten først og fremst tar de voksnes perspektiv. Få gjør alvorlige bestrebelser på å innta det lille barnets ståsted. Hva om et lite, syv måneder gammelt barn kunne fortelle oss hva det ønsket? Et lite barn som har vært hjemme med moren sin de første levemånedene. Som har fått pupp når det ønsket og trengte det. Hvis barnet er blitt fullammet de første seks månedene av livet sitt, slik det anbefales her til lands, er nok morsmelk fortsatt hovedernæring også ved syvmånedsalderen. Og kilde til trøst.

Stresset baby

Derfor vil en syv måneder gammel baby først og fremst bli svært stresset dersom mor tar med seg hele kroppen sin med pupp og den kjære kroppslukten og hele hennes vesen som barnet fortsatt egentlig er så avhengig av. Derfor forårsaker mors fravær så mye stress hos det lille barnet.

Les også

Frihet til å fordele selv

Og stresshormoner er ikke bra for spedbarnets hjerneutvikling, det vet vi så altfor godt nå. Stresshormonet kortisol kan man relativt lett teste ved spyttprøver. Problemet er at tilknytningsforskere og andre fagressurser på spedbarnsutvikling, ikke lyttes til. Vi vil ikke ta til oss forskningen deres – den passer så dårlig med den norske likestillingsmodellen. For de rådende myndigheters gjelder ikke noe «føre var-prinsipp» når det gjelder små barns utvikling.

Sterkt bånd til mor

Jeg er ikke imot fedrekvote, la det være sagt. Men må den være så lang? Og starte så tidlig? Far har en livsviktig og unik funksjon som den viktigste personen utenfor mor – barn-symbiosen. Han er den første personen barnet stråler imot når det mett og fornøyd slipper puppen for å se seg rundt. En tålmodig og kjærlig far vil snart bli sitt barns største helt, ja trolig bli så interessant at barnet heller vil leke med far enn å klamre seg til mor.

Mor og far er like viktige for barnet. De har bare litt ulik betydning i livets forskjellige faser. Far kan ha de beste omsorgsevner, det er ikke det dette dreier seg om. Men han er ikke mor, som barnet har en så sterk tilknytning til fra fødselen av.

Det er et politisk prosjekt i Norge i dag at mødre fortest mulig etter fødselen skal ut av symbiosen med spedbarnet og over i fulltidsjobb. Ettåringen har en lovfestet, subsidiert daginstitusjonsplass som venter. I Norge har vi både statlige søvnråd og statlige ernæringsråd. Ikke minst så har vi sterke statlige føringer på det meste som gjelder de aller minste. På samme måte som råd om tran og amming blir formidlet via helsestasjonen, formidles en klar forventning i samfunnet om tidlig barnehagestart. De fleste nybakte foreldre tror derfor at det skal være slik. Mange frykter at barnet blir understimulert og tar skade av bare å være sammen med dem på dagtid etter ettårsdagen. Egentlig ganske dårlig gjort overfor nybakte mødre og fedre som vil så vel, samtidig som de er i et desperat behov for råd og veiledning.

Skyhøyt stressnivå

Selv etter at vi har fått påvist ettåringenes skyhøye nivå av stresshormoner når de er i barnehage, er ikke forventningskravet om at ettåringene skal i barnehage, dempet. Er man i Norge i dag i ferd med å overse småbarns dokumenterte behov fordi disse hensynene ikke synes forenlige med vårt felles mål om likestilling?

Prisen er de aller minstes utvikling. Aldri før har vi hatt så mye kunnskap om hvor viktig trygg tilknytning er for sped— og småbarn. De behøver en hovedtilknytningsperson, kjærlighet og stabilitet for optimal hjerneutvikling og en sunn fysisk og psykisk helse. Selv regjeringen har vektlagt disse prinsippene i sin egen NOU 2009:8, «Kompetanseutvikling i barnevernet», som altså handler om barn under statlig omsorg. Når det gjelder alle de andre barna, blir merkelig nok disse prinsippene fullstendig tilsidesatt, mens tilknytningsforskeres og utviklingspsykologers uttalte bekymring forties.

Følger morsinstinkt

Det er blitt nærmest tabu å snakke om mor og morssensitivitet. I boken min «Det stille mammaopprøret» forsøker jeg å bryte med disse tabuene som er skapt i den offentlige debatten. Jeg prøver samtidig å formidle så enkelt som mulig hvorfor noen mødre velger, helt bevisst, perioder med deltid eller ulønnet permisjon med tanke på å utsette barnehagestart. Noen gjør det kanskje fordi de via sin utdannelse har fått noe kunnskap om spedbarns psykologiske utvikling, andre gjør det fordi de ganske enkelt har valgt å følge morsinstinktet.

Myndighetene har et stort ansvar for å legge forholdene til rette for at familiene gjør de beste valg for sine minste. Ikke minst har de et ansvar for å gjøre det økonomisk mulig for foreldre å velge sitt barns beste. Ingen er tjent med at vi skalter og valter med de minstes helse. Det kan koste oss dyrt.