**I en kommentar** i BT 4. februar [diskuterer Sigvald Sveinbjørnsson folks teknologi-fobi](http://www.bt.no/meninger/kommentar/Sveinbjornsson/Var-are-og-var-makt-3532388.html) når det gjelder matproduksjon. Her sto det mye som bør føre til ettertanke.

Audun Helge Nerland

Jeg har arbeidet med genteknologi i flere tiår, og blir stadig spurt om GMO (genmodifiserte organismer) er farlig som mat, og om det kan utgjøre noen miljørisiko. Jeg spør da tilbake om hvilken GMO det er vedkommende tenker på, det er nemlig meningsløst å gi et generelt svar på spørsmålet.Tenk om du ikke forstår hva legen sier fordi han eller hun bare bruker engelske ord og uttrykk:

Grunnen til motspørsmålet mitt ligger i de juridiske definisjonen på GMO. Den er ifølge genteknologiloven «organismer hvor den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av gen— eller celleteknologi». Det er ikke her spørsmål om hva, eller hvor mye som er forandret, men om hvilken teknologi som er benyttet for å oppnå forandringene.

Hva innebærer den juridiske definisjon biologisk sett? Hvis vi tar for oss en organisme, som for eksempel en potet, så kan vi endre den genetiske sammensetningen ved å:

Fjerne en del av DNA.

Forandre litt på et gen som allerede er i poteten.

Sette inn et stykke DNA fra en annen potetsort.

Sette inn en bit DNA fra en annen art (plante, dyr eller mikrobe).

I de tre første tilfellene er dette forandringer som også kan skje i naturen. Det viser at det er helt meningsløst å uttale seg generelt om eventuelle farer ved GMO. Risikovurderinger må gjøres i hver enkelt sak, der man ser på hva som er forandret og hvilken biologisk betydning dette har. At risikovurderingene skal gjøres fra sak til sak, er internasjonale fagmiljøer enige om. Like fullt er det mange som generaliserer ved diskusjoner her i landet.

Viktig å skrive godt om klimakrisen:

For genteknologiloven er det et paradoks at mange av de genetiske forandringene det er snakk om også kan oppnås ved tradisjonelle metoder. Hvis man for eksempel har en god storvokst matpotet som er lett utsatt for soppinfeksjon, kan den krysses med en potet som smaker dårligere — men som er mer resistent mot sopp. Da vil man i tillegg til soppresistensgenet også kunne få med seg mange uønskede gener. For å bli kvitt dem, må man bruke flere år på tilbakekryssing.

Med genteknologi kan man derimot ta ut akkurat det genet man er ute etter, og sette det inn i poteten som man vil forbedre. Begge fremgangsmåtene kan gi akkurat samme resultat. Men ved å bruke den presise og raske metoden, har man laget en GMO, og det krever en omfattende søknadsprosess.

Genteknologi:

Sakens kjerne er at genteknologi er et veldig effektivt verktøy for å oppnå organismer som er viktige for samfunnet. Genteknologi er raskere, mer presis, og det kan gjøres forandringer som vanskelig kan oppnås med tradisjonelle metoder. Det gjelder både innen matproduksjon, farmasøytisk industri og en rekke andre industrielle prosesser.

Hittil har det i stor grad vært motstanderne mot GMO som har dominert debatten, og de har ofte fått spille på lag med massemediene. Argumenter fra GMO-motstanderne er at GMO ikke fører til økt matproduksjon i verden, men at multinasjonale selskaper som Monsanto vil få økt makt og fortjeneste. Det hevdes også at biomangfoldet blir truet.

Bruk av GMO har utvilsomt allerede ført til økt matproduksjon i deler av verden. At over 80 prosent av soyaproduksjonen samt store deler av mais og rapsproduksjonen i verden i dag er i form av GMO, kommer nok av at dette gir bedre avlinger. Resistens mot insektangrep hindrer skader på plantene, som ellers kunne medført angrep av sopp og påfølgende produksjon av giftstoffer som kan være skadelig for menneske og dyr.

I fremtiden ser man for seg at genteknologi kan gjøre både planter og dyr motstandsdyktige mot skadeorganismer som virus, bakterier og sopp. Det vil være en fordel både i selve produksjonen og ved senere lagring av matvarene. Man regner med at over 40 prosent av matvarene i verden blir ødelagt som følge av skadeorganismer. I norsk landbruk har soppangrep (Fusarium) på korn ført til at avlinger noen år verken kan brukes til menneske— eller dyremat. Tørråte på potet er et annet eksempel. Genmodifisering har potensialet til å løse slike problemer.

Gunnar Houge:

Monopolisering innenfor matvareproduksjon vil være betenkelig, enten det dreier seg om GMO-baserte eller tradisjonelle matvarer. Det paradoksale i denne sammenhengen er at motstanderne mot GMO indirekte hjelper de multinasjonale selskapene til å få monopol. Prosessen med søknader og godkjenning av en GMO er blitt så omfattende og kostnadskrevende at det stort sett bare er de store selskapene som har ressurser til dette. Og mindre konkurranse vil gi mer monopolisering.

Monokulturer vil redusere biomangfoldet i det området dette foregår, men det gjelder både for GMO og tradisjonelle organismer. Imidlertid vil økt produktivitet innen jordbruket føre til at man trenger mindre areal til produksjonen, som igjen kan gi større områder med urørt natur, og dermed bevaring av biomangfoldet.

I Norge har en negativ holdning til GMO i stor grad vært det politisk korrekte, og denne holdningen har fått innpass og bitt seg fast helt inn i departementene, tross regjeringsskifter. Det har hindret forskningsmiljøer og næringsliv i å ta teknologien i bruk. Ingen vil satse på å utvikle en GMO med nyttige egenskaper så lenge det er små sjanser for å få den godkjent til bruk.

Samtidig er det en omfattende utvikling på dette området i land som USA, Brasil, Argentina og Kina. Forspranget deres innen forskning, patentering og produktutvikling vil bare øke så lenge vi inntar en negativ og avvisende holdning til GMO. Hvis vi var mer offensive, og våre forskningsmiljøer fikk de nødvendige ressurser, ville vi kunne utvikle organismer som er egnet for nordisk klima. Vi kunne også utvikle organismer som er tilpasset u-land og dermed bidra til selvforsyning av mat. Og norsk forskning og norske patenter ville kunne hindre patentering fra de multinasjonale selskapene.

Våre politikere må ikke bare tenke på å opptre politisk korrekt, men må bruke tid på å sette seg grundig inn i de forskjellige aspektene omkring GMO. Da kan de ta kunnskapsbaserte avgjørelser på området.

I morgen, torsdag kl. 18.00, er det debattmøte om genmodifisert laks på Litteraturhuset i Bergen. Gratis og åpent for alle.