Hva vil vi med de eldre?

KRONIKK: Sykehusinnleggelse kan være begynnelsen på slutten for et gammelt og skjørt menneske. Kan vi tenke nytt på sykehjemmet?

Publisert Publisert

NORM: Er det noen som spør hva den gamle vil? Mange ville sannsynligvis ha fortalt hva de ønsker, dersom noen hadde spurt dem. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX Foto: Jean Francois FREY

  • Gro Jamtvedt
  • Monica Nortvedt
  • Birgitte Gravenholt
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

I sommer hadde VG en sak om Aase, som ikke ble innlagt på sykehus fra sykehjemmet hun bodde på. Det er opprørende å lese om hendelser som dette, hvor pårørende og den gamle selv opplever at helsetjenesten ikke fungerer som den bør gjøre. Saken om Aase er viktig fordi dette angår mange av oss, de fleste av oss har eller har hatt noen vi bryr oss om på sykehjem.

Perioden på sykehjem er ofte den gamles siste hjem, og kan strekke seg over dager, måneder eller år. Det må være et mål at all praksis i sykehjem skal være kunnskapsbasert og kjennetegnet av kompetanse, kvalitet og empati. Dette gjelder også vurderinger om sykehusinnleggelse, som vi vil hevde i noen tilfeller kan erstattes av bedre alternativer for den gamle.

De eldste og skjøreste

I Norge er sykehjem forbeholdt samfunnets eldste og helsemessig skjøreste. En typisk sykehjemsbeboer er 85 år, har flere kroniske sykdommer og behøver hjelp til mange av dagliglivets gjøremål. De er særlig sårbare for å pådra seg akutte forverringer i helsetilstanden som gjør at sykehusinnleggelse må vurderes. Hensikten med en overføring til sykehus kan være å stille en presis diagnose, å behandle, lindre eller kanskje gi en verdig avslutning på livet. Alle disse årsakene til sykehusinnleggelse kan være både berettiget og riktige, men sykehusinnleggelse for de eldste er ikke alltid det beste alternativet.

Det eksisterer imidlertid en sterk tro i samfunnet om at spesialisthelsetjenesten med sykehus er det beste og mest kompetente stedet å være om man blir akutt syk. Dette kan i noen tilfeller vise seg å være en misforståelse, særlig når det gjelder våre eldste.

En farlig belastning

Ferden til sykehus kan være strabasiøs for en sykehjemsbeboer. Den begynner oftest i ambulanse, via legevakten og venting, før en ny ambulanse kjører til akuttmottak. Inn og ut av biler, av og på båren, mange mennesker å forholde seg til. Skarpt lys, kanskje smerte og så forvirring. Innen den gamle har kommet på plass på sykehusavdelingen, har hun eller han måttet forholde seg til mange nye personer på kort tid. Forskning viser at dette er svært belastende for et gammelt og skjørt menneske, og at det kan påvirke utfallet av sykehusoppholdet negativt.

Dette støttes av forskning som videre viser at et sykehusopphold kan starte en kaskade av uheldige omstendigheter som kan forverre tilstanden ytterligere. Flere studier viser at det er vanlig med fysiske og psykiske forverring etter et sykehusopphold, særlig for de aller eldste. Sykehusene våre er ofte ikke tilrettelagt godt nok for denne pasientgruppen. For eksempel er det få, om noen, med spesialkompetanse innen eldres helse på akutte sykehusavdelinger. Dette er et stort paradoks når så mange av de som legges inn i sykehus er geriatriske pasienter med sammensatte sykdommer som krever spesialisert kompetanse for å yte forsvarlige helsetjenester.

Uforklarlige forskjeller

Spesialkompetanse i demens og geriatri er derimot noe som satses på i mange sykehjem, men kompetansen må økes ytterligere og brukes. Noen sykehjem sender for eksempel sine beboere til sykehus ved behov for intravenøs væske— og/eller antibiotikabehandling, selv om det ofte er kompetanse og kunnskap til å drive denne type behandling i sykehjemmet. Dette kan bygge på manglende refleksjoner om hva som er det beste for pasienten, og at man handler ut fra vane og rutiner. Det er forventet at de fleste sykehjemsbeboere opplever akutt sykdom, og da bør det bygges kompetanse til å gi behandling og pleie der den gamle er.

Hyppige innleggelser

Vår forskning på dette temaet viser at vi i Norge legger inn sykehjemsbeboere hyppigere enn andre land. Men vi finner også store og uforklarlige variasjoner mellom sykehjem. En systematisk gjennomgang av all forskning på tiltak som kan redusere innleggelser viser at det kan finnes lovende alternativer til sykehusinnleggelse. I tillegg trenger en å øke kompetansen på hvordan man kan unngå at kroniske tilstander forverrer seg og krever sykehusinnleggelse.

Sykehusinnleggelser kan videre forebygges ved å følge gode rutiner for pasientsikkerhet, for eksempel ved å bruke kunnskapsbaserte retningslinjer for å forebygge fall, infeksjoner og ernæringssvikt. Dette handler ikke om å frata denne gruppen en helsetjeneste – tvert imot. Sykehusinnleggelse kan og bør erstattes av gode og effektive helsetjenester på sykehjemmet tilpasset denne pasientgruppen.

Spør de eldre

Er det noen som spør hva den gamle vil? Mange ville sannsynligvis ha fortalt hva de ønsker, dersom noen hadde spurt dem. I dag er det ikke normen at samtaler omkring behandlingsalternativer jevnlig tas opp. Er ikke dette et tankekors? Lungebetennelse og andre infeksjoner er vanligste årsak til sykehusinnleggelse fra sykehjem. Dersom den gamle kunne ha sluppet reisen til sykehus, og heller fått likeverdig behandling i sykehjemmet, tror vi at mange eldre ville valgt sykehjemmet.

Noen ønsker ikke behandling i det hele tatt, men sendes til sykehus likevel. Det er langt vanskeligere å ta opp alternativer i en akutt situasjon, og dermed ender det ofte med sykehusinnleggelse. Brukermedvirkning i helsetjenesten har fått økende oppmerksomhet de siste årene, men spørsmålet er om dette er innført i sykehjem, hvor det er mer aktuelt enn kanskje noe annet sted.

Nytenkning

Målet er ikke å unngå enhver sykehusinnleggelse fra sykehjem. Ofte er sykehusinnleggelse helt nødvendig og riktig. Men det kan etableres alternativer til sykehusinnleggelse for noen vanlige tilstander der det finnes trygge og effektive tiltak. Nye tiltak kan også utvikles og evalueres. Vi hilser også velkommen innovasjon innen dette skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenestene! Innovasjon handler om å tenke utenfor A4-formatet og identifisere nye tjenester og som kan skape verdier, helsegevinst og være kostnadsbesparende. Vi skal ikke ta bort helsetjenester fra de gamle, vi må derimot anvende den kunnskapen vi allerede har og samtidig skape nye, tilpassede og dermed bedre tjenester.

Publisert
BT anbefaler

Se Ingebrigtsens første Brann-intervju

Kåre Ingebrigtsen tar over som hovedtrener i Brann.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Slik var det i Bergen med tidleg skjenke­stopp: – Oppsikts­vekkande

  2. Politiet har rykka ut til fleire heimefestar: – Det renn inn

  3. Derfor valgte Brann Inge­brigtsen foran Knutsen

  4. Jente (3) døde etter å ha falt i sjøen

  5. Fadderveka på BI avlyser alle utelivs­arrangement

  6. – Ferie pleide å handle om å ikke gjøre noe