Når hyttene kler fjellet

Den voldsomme interessen for å eie egen hytte setter den norske fjellheimen under press.

STADIG HØYERE OPP: Her er det hyttene i Myrkdalen som kryper oppover fjellsiden. (ARKIVFOTO: Nils Harald Seim)

  • Kenneth Elvebakk
Publisert:

Lokalpolitikere er satt til å forvalte hytteutbyggingen. De skal både skape arbeidsplasser og ta vare på naturen. Er det noen som har styring med hva som egentlig skjer i fjellet i Norge?

Like før finanskrisen slo inn over ver-den var det flust med nye hytteprosjekter i fjellet i Norge. I påsken 2007 fløy eiendomsmeglere kjøpelystne opp i fjellet i Valdres. Det var helikoptervisning på Gamlestølen og 68 eksklusive hyttetomter over tregrensa ble vist fram. «Et sjeldent vakkert og uberørt fjellområde», var reklamen. Man fikk inntrykk av at folk kunne bygge så stort de ville, eneste begrensning var nasjonalparkene.

Kommunene får ansvaret

Riksbyråkratene overlater til små fjell-kommuner å styre utviklingen. Ved utgangen av 2009 hadde 94.000 husstander i Norge konkrete hytteplaner ifølge Prognosesenteret. Salg og gjennomsnittlig kjøpesum på fritidsboliger er nå godt opp mot 2007-nivå, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er ingen tvil om at fjellheimen igjen er under press.

I Valdres bygges det flere hundre hytter hvert år, det gir en omsetning opp mot en milliard kroner. Bare detaljhandelen kommer årlig opp i 1,45 milliarder kroner og hyttefolket står for en tredel. I 2007 sto hytter og fritidsleiligheter for 90 prosent av byggeaktiviteten i Valdres, kun 10 gjaldt næringsbygg og bolighus.

I dokumentarserien «Hyttedrømmen» på TV 2 følger vi livet i en fjellkommune i Valdres i ett år. Vestre Slidre kommune står overfor essensielle valg om bruk av fjellet. Ordfører Eivind Brenna håper på tusen nye høystandardhytter, handlegate med kafeer, hotell, stort alpinanlegg eller gjerne badeland. Han vil ha flere varige arbeidsplasser. Alternativet er kanskje fraflytting og at bygda dør. Det er nå flere hytter i kommunen enn innbyggere.

Store hytter gir store penger

I Vestre Slidre bygges det brede bilveier med rundkjøring i fjellet, det snauhogges og store gravemaskiner ruller fram. Alle får vann, kloakk og strøm på hytta. Denne formen for landskapsinngrep er svært synlig. Etablerte hytteeiere hevder urba-niseringen og hytteutbyggingen i fjellet ødelegger området. Både plante— og dyreliv forringes. Men de med store hytter legger igjen mer penger i kommunen. Derfor får de som ønsker å bygge ekstra stor hytte dispensasjon fra gjeldende forskrifter.

Jeg kan godt forstå at det blir vanskelig for fjellkommuner å avstå fra videre hytteutbygging i høyfjellet når ordrebøkene nå fylles opp igjen. Men hyttebyggingen bør skje mer samlet og lenger ned i bygda. Staten må gjerne rådføre seg med kommuner og fylkeskommuner, men Miljøverndepartementet bør ta styring med hytteutbyggingen i hvert enkelt fjellområde. De fleste kommuner avsetter områder til friluftsliv, men ikke alle overholder eget byggeforbud i disse områdene.

Det bygges ulovlig

Aftenposten melder i juli 2009 at langs kysten i Norge får nesten alle som søker lov til å bygge, selv om det er byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen i Norge. Bygges det like mye ulovlig i fjellet som langs kysten, ja da har myndighetene en stor ryddejobb foran seg.

Utbygging av fritidsboliger styres gjennom kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven. Regionale og sentrale myndigheter kan gripe inn i planprosessene. Høyre i Sør-Trøndelag vil derimot avvikle ordningen med Fylkesmannen og mener kommunene er best i stand til å ivareta hytteutbygging selv. Da den nye plan og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009 (en lov som innskrenker kom-munenes mulighet for å gi unntak fra byggeforbudet), protesterte mange lokalpolitikere og mente det viste mistillit til lokaldemokratiet.

Statskog tjener på hyttene

Staten ønsker at næringsutvikling skal spille sammen med verneinteresser. Samtidig bygges det hytter i strid med reglene fra Miljøverndepartementet, som de mange hyttene i Statsallmenningen i Vestre Slidre. Statskog er kanskje den største kommersielle aktøren i hytte-tomtmarkedet. Er ikke det stikk i strid med Miljøverndepartementets ønsker for disse fjellområdene? Her passer Staten havresekken. Flere sentrale ministere må nå snakke sammen for å samkjøre regjeringens naturvisjoner i fjellet.

Det er størst rift om nybygde fjellhytter på forblåste fjelltopper, de er 35 prosent dyrere enn hytter med mindre utsikt, skriver Dagens Næringsliv. På Beitostølen er store hytter plassert over tregrensa, tett innpå nasjonalparken og høyt frem-skutt på fjelltopper. Nå mener flertallet av hyttebrukerne at det er viktig å av-grense mengden av store, moderne fri-tidsboliger, ifølge Norsk senter for byg-deforskning.

Jotunheimen eiendom as tilbyr høy-fjellstomter og fritidsleiligheter ved inn-gangsporten til Jotunheimen – 1150 meter over havet koster en hyttetomt 1,3 millioner. «Hvilket område er mest representativt for begrepet Norge?» spør de på nettsiden. Svaret de gir er at Jotunheimen tar prisen. Skal vi andre prise oss lykkelige over at noen få får oppfylt hyttedrømmen i selve inngangsporten til Jotunheimen nasjonalpark? Eller bør det opprettes et ekstra bredt vernebelte rundt nasjonalparkene?

Fjellet blir privatisert

Storstilt hytteutbygging fører til økt pri-vatisering i fjellet. Forsker Sidsel Mæ-land frykter at uerstattelige verdier vil gå tapt. I dag møter du mange veibommer, skilt med «innkjøring forbudt» og «privat eiendom», gateskilt, og kameraovervåking av innkjørsler og eiendommer. Norsk villmark er redusert med 79 prosent de siste 100 årene. Staten bør verne mer natur, og håndheve friluftsloven strengere, for å sikre allmennhetens tilgang til gode naturopplevelser uten hyttebebyggelse.

Turismen i fjellet er i ferd med å erstatte tradisjonelt jordbruk. Når vakre stølsområder med fiskevann, små seterveier og bevaringsverdige hus blir omringet av hyttebebyggelse, vil mange hevde at fjellet mister verdi. Vi kan i dag juble over at Jotunheimen ble nasjonalpark i 1980. Således er en bit av Valdres vernet mot fremtidig hytteutbygging

Varsku her!

Vi trenger politikere som tør ta upopulære avgjørelser for å sikre naturområder for fremtiden. Visst mener Miljøverndepartementet at det er viktig å sikre natur- og landskapsverdier til fjells, men flere tidligere miljøvernministere har ropt varsku i forhold til hytteutbyggingen i fjellet.

– Når vi bygger hytte, ødelegger vi kanskje årsaken til at andre bygget hytte der tidligere, sa tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) i 2006. Hun klager også over at det gis for mange dispensasjoner rundt om i kommunene.

– Hytteutbyggingen har gått altfor langt, og det har jeg ment lenge. Palassbyggingen som foregår i fjellet er forkastelig, sa tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) i 2007. – Vi trenger å stå samlet om å sette søkelyset på verdiene i fjellet og sammen skape en fjellpolitikk som blir bærekraftig, sa tidligere miljøvernminister Børge Brende (H) i 2002. Bærekraftig fjellpolitikk

Jeg har stor forståelse for at kommuner ønsker hytteutbyggingen velkommen. Det skaper arbeidsplasser. Men vi må også bevare de få uberørte naturområdene vi har igjen, samtidig bør vi tar vare på kulturlandskapet med støler og små seterveier. Statlige myndigheter må nå ta mer styring. For det er i det vakreste områdene at folk vil ha hytte! Jeg er overbevist om at en bærekraftig fjellpolitikk krever strengere tilsyn fra Miljøverndepartementet og fylkeskommuner.

Kenneth Elvebakk er regissør bak TV-serien «Hyttedrømmen» som starter på TV2 i kveld.