Den beste behandlingen vi har

Krav om prevensjon for kvinner som ønsker rusbehandling kan redusere sjansen for at hun søker hjelp for rusproblemet.

Publisert Publisert

ØKTE RISIKOER: Når gravide opiatavhengige ikke får medisiner for lidelsen, øker det sannsynligheten for at fosteret utsettes for illegale rusmidler, abstinenser i fosterlivet, infeksjonsfare, alkohol, stress, dårligere ernæring, og dårligere psykisk og fysisk helse hos mor. Arkivfoto: Marita Aarekol

  • Forsker)
  • Ingunn Olea Lund (forsker) Marte Handal (overlege
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

**Til tross for** økt kunnskap om at opiatavhengighet er en sykdom, blir rusavhengige fortsatt stigmatisert. Opiatavhengige gravide kvinner opplever ytterligere stigma, siden deres bruk av rusmidler eller LAR-medisinene metadon og buprenorfin kan ha konsekvenser for barnet.

LAR-gravide:

Les også

Møter fordømmelse fra samfunnet

For mange pasientgrupper med kroniske lidelser vil medisiner i svangerskapet være basert på en vurdering av om nytten av behandlingen oppveier eventuell risiko. For noen medisiner er det kjent at de kan gi økt risiko for skade på fosteret. Kvinner som trenger behandling med slike medisiner anbefales å planlegge sine graviditeter nøye, blant annet ved at de oppfordres til å bruke prevensjon. Hvis de blir gravide bør de få tett oppfølging gjennom svangerskapet.

Kvinner som mottar LAR-medisiner blir på lik linje oppfordret til å bruke prevensjon, og de får tett oppfølging både under og etter svangerskapet. Det er foreløpig ikke vist sikkert at LAR-medisiner fører til varige, alvorlige konsekvenser for barna. Det er imidlertid fremmet forslag om krav til bruk av prevensjon for at opiatavhengige kvinner skal kunne motta LAR-medisiner. Krav om prevensjon for kvinner som ønsker behandling for en ruslidelse, kan redusere sjansen for at hun søker hjelp for rusproblemet. Det kan ha større negative konsekvenser, både for kvinnens og barnets helse, enn den negative helseeffekten for fosteret ved mors bruk av LAR-medisiner under svangerskapet.

Rusfeltets hovedorganisasjon: —

Les også

Diskriminerende barneombud

Mange barn eksponert for LAR-medisiner blir født med neonatalt abstinenssyndrom, noe som er smertefullt for barnet på kort sikt, men som kan behandles. Det er vanskelig for helsepersonell som tar imot barnet å se deres lidelser og forsøke å behandle abstinenser, og det vekker følelser hos dem som leser og hører om det.

Samtidig har forskning vist at LAR er det beste behandlingstilbudet vi har kunnskap om i dag både for de fleste opiatavhengige mødre og for barna deres. Dette til tross for at mange, særlig hvis mor har brukt metadon, fødes med abstinenssyndrom.

Når gravide opiatavhengige ikke får medisiner for lidelsen, øker det sannsynligheten for at fosteret utsettes for illegale rusmidler, abstinenser i fosterlivet, infeksjonsfare, alkohol, stress, dårligere ernæring, og dårligere psykisk og fysisk helse hos mor. Det bidrar med andre ord til en uheldig og forverret situasjon for både mor og barn, som øker risikoen for uønskede effekter. LAR-medisiner er altså kun én faktor som kan påvirke fosteret til en opiatavhengig kvinne.

Det er ikke enkelt å studere effekter av bruk av ett medikament uten å ta hensyn til så mange som mulig av disse faktorene, og få studier har gjort dette. Når det kommer til langtidseffekter er det gjort få og små studier som strekker seg over relativt få år. De gir ikke sikkert grunnlag for å konkludere med at LAR-medisinene er årsaken til økt risiko for mulige uheldige langtidseffekter. Studiene er viktige vitenskapelige bidrag, men mer forskning er nødvendig for å gi sikker kunnskap.

Helseminister Bent Høie (H):

Les også

Kvinner i LAR får gratis prevensjon

I Norge har vi gode muligheter til å studere effekter på barn etter mors bruk av LAR-medisin under svangerskapet. Vi vet blant annet at fattigdom bidrar negativt til barns utvikling. Helse og velferdssystemet i Norge gjør at vi ikke har den ekstreme formen for fattigdom som ses blant rusavhengige i en del andre land, og at sosioøkonomiske forskjeller mellom gravide opiatavhengige og andre gravide ikke er like dramatiske. Streng kontroll av rusbruk hos gravide opiatavhengige og tverrfaglig oppfølging under og etter svangerskap sikrer nødvendig hjelp til familiene. Til sammen bidrar dette til at studier i en norsk setting med større sikkerhet kan si om eventuelle negative langtidseffekter skyldes medisinene eller andre faktorer.

I tillegg har vi unike datakilder i Skandinavia som gir muligheter de fleste andre land ikke har: Landsdekkende registre gir mulighet til å gjennomføre store studier av små pasientgrupper, slik som barn av mødre som har fått LAR-medisiner i svangerskapet. I registrene finnes allerede data fra mange år tilbake som kan benyttes for å studere hvordan det har gått med barna. Ved å benytte data fra ulike registre kan vi få informasjon om faktorer som vi vet er av betydning for å kunne tolke data. Disse datakildene kan brukes for å besvare mange av spørsmålene vi i dag mangler svar på. Det er startet et forskningsprosjekt ved Folkehelseinstituttet som skal se på dette, som i løpet av noen år vil bidra med ny kunnskap om hvordan det går med barna på sikt.

Ola Jøsendal:

Les også

- Det fødes ikke rusavhengige barn

Mye av det vi vet om effekter av LAR-medisiner i Norge i dag kommer fra kliniske studier. Et samarbeid mellom klinisk forskning, basalforskning og epidemiologisk forskning vil etter vår mening gi det beste kunnskapsgrunnlaget for optimal behandling av opiatavhengige gravide i fremtiden. Forslaget om krav om prevensjon for opiatavhengige kvinner som ønsker, eller mottar behandling for den lidelsen som opiatavhengighet er, er ikke i tråd med hvordan andre kvinner som mottar nødvendig behandling med medisiner behandles.

Forslaget synes å være reist på bakgrunn av de sterke følelsene som vekkes av beskrivelsene av abstinensene noen LAR barn fødes med, heller enn en helhetlig vurdering. Sterke følelser kan bidra til at en glemmer kompleksiteten og hva risikoen ved å innføre et slikt krav kan være.

Publisert