Når spising blir sykdom

Overspising er den spiseforstyrrelsen som rammer flest i Vesten. Likevel er det få som får behandling.

Publisert:

FØLELSER: Overspisning er ofte en mer eller mindre bevisst måte å håndtere ulike typer følelser. Mange med overspisingslidelse opplever stor grad av skam, og mangler gode strategier til å håndtere ubehaget på.

  • Marit N. Albertsen
  • Yngvild Danielsen
  • Signe Haugen

Overspisingslidelser rammer en til tre personer av 100, ifølge undersøkelser fra Europa og USA. Overspising er knyttet til like store lidelser og funksjonsnedsettelser som andre spiseforstyrrelser, som bulimi eller anoreksi. Likevel har overspising fått langt mindre oppmerksomhet i mediene og i helsetjenestene. Internasjonal forskning og anerkjente retningslinjer for behandling viser at det finnes behandling som virker. Faktisk er dokumentasjonen for behandlingseffekt sterkere for overspisingslidelse enn for anoreksi.

Marit N. Albertsen, Signe Haugen, Yngvild Danielsen

Hva er overspisingslidelse? Overspisingslidelse og overvekt er ikke det samme. Ifølge Helsedirektoratet har om lag 25 prosent av dem som har alvorlig overvekt også overspisingslidelse. De fleste som har en overspisingslidelse får over tid fedme. Anbefalingene for behandling er ulike for overvekt og overspising. For en som har overspisingslidelse er målet for behandling å oppnå kontroll over matinntaket og spiseforstyrrelsen, før det en vurderer tradisjonelle behandlinger for vektreduksjon. Overspisingslidelse er klassifisert som en psykisk lidelse, noe som innebærer markert funksjonsnedsettelse i dagliglivet som følge av uhensiktsmessig atferd, tanker og følelser. Diagnosekriteriene for overspisingslidelse er: Ukentlige episoder (siste tre måneder) der en spiser markert større mengde mat over et kortere tidsrom enn andre ville gjøre i samme situasjon. Overspisingsepisodene er knyttet til en sterk følelse av kontrolltap. Videre er overspisingsepisodene karakterisert av minst tre av de følgende faktorene: spise svært raskt, til en er ukomfortabelt mett, spise store mengder mat når en egentlig ikke er fysisk sulten, spise alene fordi en er flau over mengden mat og føler avsky for seg selv, depressive følelser eller skyldfølelse etter overspisingsepisoden. Tilstanden innebærer altså sterk lidelse knyttet til overspisingsepisodene.

Historier fra Haukeland:

Les også

Et besøk betyr mer enn du tror

Overspising skiller seg fra bulimi blant annet ved at det sjeldnere kompenseres for matinntak i etterkant, for eksempel med oppkast. Overspisningene er gjerne en mer eller mindre bevisst måte å håndtere ulike typer følelser. Mange med overspisingslidelse opplever stor grad av skam, og mangler gode strategier for å håndtere ubehaget. Det kan føre til at de stadig går i sirkel mellom overspisning og økt skam, der de takler ubehaget gjennom mer overspisning, som igjen gir mer ubehag. Mønsteret kan til slutt bli så etablert at det skjer mer eller mindre på autopilot.

Både skammen og mangel på bevissthet om at man har en sykdom som kan behandles, vil igjen kunne føre til at en ikke søker hjelp.

De siste årene har det vært fokusert på at ulike spiseforstyrrelser har flere likheter enn det som skiller dem, og at de har et felles bakteppe av tanker og følelser. Mange får ulike spiseforstyrrelsesdiagnoser. Dette tyder på felles underliggende mekanismer som utløser litt ulike symptomer. En av de viktigste underliggende faktorene som er felles for de ulike spiseforstyrrelsene, er overevaluering av kontroll over mat, vekt og kroppsfasong. Dette innebærer at kontroll over matinntak, vekt og kropp er den viktigste faktoren personen vurderer seg selv på bakgrunn av.

Brev til en mor:

Les også

Kjære mamma

Hvordan det har gått med dette prosjektet i løpet av en dag har tilnærmet alt å si for om dagen har vært vellykket eller mislykket. Videre vil ofte tankene om mat og vekt være påtrengende og ødelegge for fokus i andre aktiviteter og sosialt. En person uten spiseforstyrrelse vil som oftest også ha utseende som del av sin selvevaluering, men som en mindre del som kommer i tillegg til fungering i jobb, skole, familie, med venner, religion eller fritidsinteresser. Satt på spissen kan vi si at en med spiseforstyrrelse, som del av sykdomsbildet, satser svært mye av selvbildet og dagliglivet sitt på ett kort: å forsøke å ha kontroll over mat og kropp.

Hvilken behandling virker? Behandlingsretningslinjene fra National Institute of Clinical Exellence i Storbritannia er blant de mest anerkjente i verden. De hevder at det er sterk dokumentasjon for at behandling av overspisingslidelse virker.

Å bli frisk fra overspising innebærer ikke reduksjon av vekt, men å etablere regelmessige og normalt sunne måltider, å få kontroll med overspisingen og unngå vektøkning. Videre å etablere gode måter å takle følelser og relasjoner, å komme ut av den makten som overopptatthet av mat og kropp har hatt over tanker og følelser, samt å finne mer sunne og balanserte måter å vurdere seg selv på. Der helseskadelig overvekt foreligger sammen med spiseforstyrrelsen anbefales det i de fleste tilfeller at en har hatt stabil kontroll over spiseforstyrrelsen i minst ett år før det eventuelt vurderes å sette inn tiltak for vektreduksjon.

Er anbefalt behandling tilgjengelig for dem som trenger den? En ny forskningsstudie fra USA publisert i februar 2016 har undersøkt legers kjennskap til overspising. Legene ble vist filmer av pasienter som fortalte om symptomer i samsvar med diagnosekriteriene for overspisingslidelse. De ble videre spurt om de ville gått videre med kartlegging av noen psykisk lidelse i disse tilfellene.

Til tross for at 74 prosent gjenkjente at det her var snakk om overspising, rapporterte kun halvparten å spesifikt kjenne til og bruke diagnosekriteriene for overspisingslidelse, og 27 prosent kjente ikke til at overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse. Undersøkelsen konkluderer med at forståelsen av overspisingslidelse som en spiseforstyrrelse er svært mangelfull i primærhelsetjenesten, noe som resulterer i at mange av dem som har lidelsen ikke blir riktig diagnostisert og ikke blir henvist til riktig behandling. Dette samsvarer med vårt inntrykk fra helsetjenestene i Norge.

Kompetansen på behandling av overspisingslidelse i kommunehelsetjenesten og distriktspsykiatriske sentre i Norge er svært varierende. Overspising er den spiseforstyrrelsen der færrest får tilbud om behandling i spesialiserte enheter. Kartlegging av behandlingstilbudet ved disse enhetene i Norge viser at få tilbud rettet spesifikt mot denne gruppen, finnes. Videre har mange med overspisingslidelse også andre psykiske eller somatiske vansker som blir gitt prioritet i behandlingsapparatet. Det er mye som tyder på at pasienter som kunne hatt nytte av behandling for overspising, aldri får tilgang til anbefalt behandling.

Nye retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser i Norge er under utarbeiding. I den tidligere retningslinjen var ikke anbefalinger for behandling av overspisingslidelse inkludert. Dette er endret i den nye retningslinjen.

Vi håper at klarere retningslinjer for utredning og behandling gjør at det blir økt kunnskap om at overspising er en spiseforstyrrelse, at flere blir korrekt diagnostisert og at det vil finnes tilgang til forskningsbasert spiseforstyrrelsesbehandling for denne lidelsen.

Publisert: