Et jordskjelv i Vatikanet

KRONIKK:Tidligere ble frigjøringsteologer bekjempet fra Vatikanet. Nå omfavnes de av den nye paven.

OMFAVNER: Den argentinske paven ser nå ut til omfavne frigjøringsteologer som tidligere ble motarbeidet av Vatikanet. Foto: Scanpix

  • Hans Egil Offerdal
Publisert:

Sist uke ble Vatikanet rystet av et aldri så lite teologisk jordskjelv. Pave Frans hadde et hjertelig møte med den latinamerikanske frigjøringsteologiens far. Gustavo Gutiérrez, dominikanermunken fra Peru, som tidligere var uglesett i Vatikanet grunnet sin teologi for de fattige, blir nå varmt omfavnet av den nye paven. Dette var utenkelig for bare noen måneder siden.

Frelse og rettferdighet

Den latinamerikanske frigjøringsteologien oppsto på 1960-tallet, men har røtter helt tilbake til kristendommens ankomst til Latin Amerika. Flere munker, som blant annet Bartolomé de las Casas (1484 -1566), var forferdet over spanjolenes grusomme behandling av den innfødte befolkningen. Disse munkene mente at frelsen var helt klart forbundet med sosial rettferdighet og kom raskt i opposisjon til koloniherrene. I 1550 ble dominikanermunken Antonio de Valdivieso myrdet av den spanske eliten for sitt iherdige forsvar av indianerne.

Det kan bli tunge dager for prester med andre agendaer

I 1968 møttes de latinamerikanske biskopene i Medillin, Colombia. Det skulle bli et vannskille i den Katolske kirkes teologi. Formålet med møtet, kjent som CELAM II, var å tilpasse konklusjonene fra det 2. Vatikankonsil til den latinamerikanske virkelighet med fattigdom og undertrykkelse. En av de teologiske rådgiverne på CELAM II i 1968, og forfatter av møtets sluttdokument om kirken og fattigdom, var Gustavo Gutiérrez. Rett før møtet i Medellin hadde Gutiérrez holdt et innlegg på en konferanse i Peru der han snakket om begrepet frigjøring i teologisk tenkning.

Les også

- Gud velsigner ikke dem som vil bli pave

Gutiérrez var opptatt av om det fantes en «sammenheng mellom det å bygge verden og det å frelse verden.» Biskopene fulgte opp Gutiérrez sin fundering ved å erklære at de skulle gi «preferanse til de fattigste og mest trengende» i sitt arbeid. Med dette ble frigjøringsteologien en viktig del av kirken.

Fiende i nord

Preferansen for de fattige skulle vise seg å bli en rød klut for mange. Frigjøringsteologene ble beskyldt for å være marxister. I Latin-Amerika var det mektige konservative biskoper som tok opp kampen mot det de mente var en politisering av troen. Mest kjent er nok den colombianske biskopen Alfonso López Trujillo. Han gjorde det til sin livsoppgave å utrydde frigjøringsteologien. Da han ble utnevnt til kardinal i 1983 sa han at han nå skulle «gjøre ende på» ledende frigjøringsteologer som Leonardo Boff, Gustavo Gutiérrez og Jon Sobrino.

I tillegg til hierarkiet i den latinamerikanske kirke hadde frigjøringsteologene også en formidabel motstander i USAs utenrikspolitikk. En 1980 rapport om USA sin fremtid i Latin-Amerika, fra den såkalte Santa Fe— komiteen ledet av diplomaten Lewis A. Tambs, var krystallklar. "USA sin policy må begynne å bekjempe (ikke bare reagere på) frigjøringsteologi" het det i rapporten. Tusenvis av myrdede prester, nonner, legfolk, til og med biskoper, er et trist vitnesbyrd om at denne politikken faktisk ble satt ut i livet. Det var kald krig og marxismen skulle bekjempes med alle midler.

Den tyske kardinalen

I Vatikanet satt en tysk kardinal som i 1981 var blitt utnevnt til leder for inkvisisjonen. Josef Ratzinger sin rolle var å forsvare den katolske tro og kjempe mot alle dens, reelle og oppdiktede, fiender. Ratzinger var progressiv i sine tidligere år, men under studentopprøret i 1968 fikk han panikk og vandret over til de trygge, konservative kirkelige kretser. Han satte i gang flere etterforskninger om rettroenhet og ortodoksi mot mange frigjøringsteologer som, i Ratzingers verden, var en gruppe akademikere som hadde blitt lokket inn i marxismens felle.

Sammen med reaksjonære krefter i den latinamerikanske kirke, ga Ratzinger frigjøringsteologien meget vanskelige kår. Prosessen mot fransiskanermunken Leonardo Boff er ikke et stolt kapittel i kirkens historie.

Pave Johannes Paulus II hadde et noe mer balansert syn enn Ratzinger på frigjøringsteologien. Ifølge Johannes Paulus II var frigjøringsteologien «ikke bare rettidig, men også nyttig og nødvendig.» Gustavo Gutiérrez selv mener at Vatikanets kritikk mot frigjøringsteologien hjalp til med å styrke den, men det er nok åpenbart at en enda større støtte fra Pave Johannes Paulus II kunne vært på sin plass i et ellers hardt klima.

Frans av Assisi

I mars i år ble den argentinske jesuitt-kardinalen, Jorge Mario Bergoglio valgt til pave. Han tok navnet Frans etter tiggermunken Frans av Assisi. Navnet er et tydelig bevis på paven sin prioritet og viser at sosial rettferdighet igjen er i førersetet hos kirken. Det kan bli tunge dager for prester og biskoper med andre agendaer.

Som latinamerikaner er ikke pave Frans ukjent med frigjøringsteologien. Faktum er at en av de mest kjente frigjøringsteologer i Argentina, jesuitten Juan Carlos Scannone, var den nye pavens lærer i gresk og litteratur. Selv om Scannone ikke er av de mest profilerte frigjøringsteologiene, har han skrevet mye om temaet og utviklet sin egen refleksjon om hvordan de troende bør hjelper de fattige.

Pave Frans har nok hentet mye inspirasjon og lærdom fra Scannone. De konkrete eksempler på dette er ikke bare pavens egne ord og konkrete omsorg for de fattige, men også det markante skiftet som har skjedd i Vatikanet de siste ukene. Seks måneder inn i pave Frans sitt virke kommer det stadige små kirkelige jordskjelv.

Et Guds under

Hvem skulle tro at Gustavo Gutiérrez skulle bli publisert i Vatikanets offisielle avis, L'Osservatore Romano, og at han skulle få en helsides intervju der? For bare noen måneder siden ville dette vært absolutt helt utenkelig. Og, at frigjøringsteologiens far skulle bli mottatt med varme av selveste paven i Vatikanet, er vel intet mer enn et Guds under.

Det mange spør seg om nå er om Leonardo Boff vil bli rehabilitert av pave Frans. Under sin reise til Brasil i juli bad Frans om å få den siste boken til Boff. Boken har tittelen "Frans av Assisi og Frans av Roma". Den latinamerikanske frigjøringsteologien setter fokuset på de fattige; har de nå fått en viktig våpendrager i pave Frans, midt i hjertet av Vatikanet?