Harlekin hos Holberg

Det er bred enighet om at komedieforfatteren Ludvig Holberg (1684-1754) var inspirert av teaterformen commedia dell’arte og det kunne være interessant å se nærmere på hvordan dette kommer til syne i hans komedier, skriver universitetslektor Inger Marie Hatløy.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 18 år gammel

Ved å fokusere på Harlekin, som kanskje er den mest kjente figuren i teaterformens persongalleri, ønsker jeg å belyse hvordan Harlekin og commedia dell'arte lever videre i Holbergs komedier.

Commedia dell'arte er en teaterform som oppsto i Italia på 1500-tallet og kjennetegnes ved skuespillernes bruk av masker, faste typer med sin karakteristiske dialekt og kostyme og improvisasjon over et løst sammensatt handlingsforløp kalt scenario. Ettersom skuespillerne i commedia dell'arte improviserte frem spillet eksten på scenen, var det god anledning til å kommentere aktuelle hendelser fra scenen.

I sine scenarier hadde commedia dell'arte-skuespillerne også angitt komiske innslag som kunne være akrobatiske eller verbale. Et slikt innslag kaltes en lazzo og kunne være å slå salto, klatre, spise, slåss eller fortelle vitser eller historier.

Opprinnelig var det fire hovedmasker: to gamle menn, Pantalone og Il Dottore, og deres to tjenere, kalt zanni. Denne herre/tjener-konstellasjonen er meget sentral. Etter hvert kommer flere faste masker til, så som Harlekin, Brighella og Pulcinella.

Intrigen i commedia dell'arte er ofte en kjærlighetshistorie med et ungt forelsket par og deres problemer med å få hverandre fordi de gamle mennene har andre planer og hvordan tjenerne hjelper de unge. Commedia dell'arte-skuespillerne var profesjonelle utøvere organisert i omreisende trupper. Harlekin hadde fra begynnelsen av rollen som den litt enfoldige og alltid sultne tjeneren fra Bergamo, en akrobatisk og geskjeftig zanni.

Harlekin holder det hele i gang ved å hjelpe det unge paret og sørger for rytme og fremdrift i komedien. Han bærer en mørk halvmaske og et karakteristisk kostyme med fargerike lapper Harlekin er hjulet som driver handlingen fremover. Sitatet «…, thi han er Hiulet, som driver alting» er imidlertid ikke hentet fra commedia dell'arte, men fra Ludvig Holbergs komedie «Mascarade». «Den listige Skielm, havde jeg kun ham først, thi han er Hiulet, som driver alting.» Det er Jeronimus som sier dette om tjeneren Henrik.

I «Mascarade» (1724) er Henrik en typisk Harlekin, en tjener som spinner intriger for å lure sitt herskap og hjelpe det unge paret, Leander og Leonora. I en komisk scene i «Mascarade» arrangerer Henrik en komedie i tre akter, inkludert en rettssak. I denne «komedien i komedien» spiller Henrik mange roller og kan briljere med kun en stol til rekvisitt og der er rikelig rom for improvisasjon. Dette er en typisk lazzo slik vi kjenner den fra commedia dell'arte. I en annen lazzo er Henrik forkledd som rabbi med langt skjegg.

Forkledninger er velkjent fra commedia dell'arte. Leander og Leonora vil rømme hjemmefra for å gifte seg, og Henrik har selvsagt en finger med i spillet. Idet han skal lure seg ut i viktige ærender, støter han på Leanders far Jeronimus og da Jeronimus ser «rabbien» svarer Henrik på et språk som er en blanding av tysk og uforståelige lyder, noe som irriterer og forvirrer Jeronimus. Det er i denne scenen Jeronimus omtaler Henrik som hjulet som driver alt. Henrik blir avslørt av Magdelone, Jeronimus kone, og Jeronimus trekker løsskjegget av ham.

Et kjennetegn ved commedia dell'arte var nettopp bruk av ulike dialekter, spill med ord, lyder, misforståelser og kontraster og å snekre sammen monologer bestående av dikt, filosofi og det rene tøv. Det å spille gal og snakke vrøvl var meget populært. Teknikken er underholdende og publikum morer seg.

I «Mascarade» er Henrik tjener, slik Harlekin er tjener i den opprinnelige commedia dell'arte, men Harlekin-figuren gjennomgår en utvikling fra commedia dell'artes begynnelse i Italia til den Harlekin man finner hos Holberg. Fra omkring 1570-tallet blir commedia dell'arte trupper invitert til det franske hoffet og den italienske teaterformen oppnår stor suksess.

Gjestende commedia dell'arte-trupper oppholder seg etter hvert i Paris i lengre perioder.

I Frankrike blir teaterformen etter en tid tilpasset franske forhold, improvisasjon på italiensk forsvinner og erstattes med ferdigskrevne stykker på fransk. Harlekin får en helt sentral posisjon mens andre masker forsvinner og nye kommer til. Harlekin fremstår nå i ulike skikkelser, han kan for eksempel være keiser eller tigger, men er alltid en komisk og sentral figur.

I 1680 får commedia dell'arte sitt eget teater i Paris, Comédie Italienne, noe som styrker italienernes selvfølelse og renommé. Men i 1697 blir hele truppen utvist fra Paris, angivelig for å ha fornærmet kongens venninne og ikke før i 1716 blir en ny trupp invitert til Paris.

Da Holberg besøkte Paris i 1714 var det derfor ikke noen fast italiensk trupp i den franske hovedstaden, men commedia dell'arte levde videre på markedsteatrene og elementer fra teaterformen er også tydelige i Molières komedier. Molière delte nemlig en tid teater med en commedia dell'arte-trupp i Paris, og ble sterkt influert av teaterformen. Da Holberg vinteren 1715 delte losji med en commedia dell'arte-trupp i Roma, la han merke til likheten mellom denne truppens legekomedie og Molières «Médecin malgré lui» (Lege mot sin vilje) (1666).

Om ikke Holberg fikk anledning til å se Comédie Italienne på sin reise i 1714, så fikk han likevel anledning til å stifte bekjentskap med varianter av teaterformen commedia dell'arte slik den presenterte seg på scenen, både gjennom markedsteatrene, Molières komedier og truppen i Roma. En annen viktig kilde for Holberg var samlingen med komedier kalt «Le Théâtre Italien», som var samlet og gitt ut av Harlekin-utøveren Evariste Gherardi i 1694-97. Disse komediene kalles også harlekinader og var til stor inspirasjon for Holberg da han skrev for teatret i Lille Grønnegade i København. Det er imidlertid ikke den originale Harlekin fra den opprinnelige commedia dell'arte Holberg viderefører i sine komedier, men den Harlekin som har utviklet seg over tid og gjennom fransk påvirkning og tilpasning. Hos Holberg får Harlekin også andre navn, som vi har sett i «Mascarade» hvor han heter Henrik.

I «Ulysses von Ithacia» (1724) kalles Harlekin Chilian. At Holberg anser Chilian for en Harlekin-figur, kommer klart til uttrykk i Chilians direkte henvendelse til publikum ved komediens slutt, hvor han bl.a. sier: «En Harleqvin man ogsaa seer, Med Snak der Herskab plager.» I Første Levnetsbrev kaller Holberg også Chilian for Harlekin. Felttoget mot Troja ses gjennom Chilians øyne og flere scener gir rom for improvisasjon, direkte henvendelse til publikum og refleksjoner om teatrets vesen.

I «Hexerie eller Blind Allarm» (1723) møter vi Harlekin som leder av en skuespillertrupp og nå heter han Leander. Han bor i det huset som har en Harlekin malt på veggen; slik kan man altså kjenne ham. Leander mistenkes for å være trollmann og han holder selv liv i ryktene idet han av økonomiske årsaker blir fristet til å spille rollen som trollmann. Slik driver han selv komedien frem og flere scener inneholder komiske situasjoner typiske for en Harlekin. Holberg refererer direkte til Gherardis tidligere nevnte komediesamling i «Hexerie eller Blind Allarm» idet han lar Leanders tjener Henrik foreslå at truppen kan spille komedien om Doktor Baloardo fra «det Italianske Theatre». Henrik har en doktormaskin klar og den skal nok kunne trekke mye publikum til teatret, noe som var ment som en kommentar til Holbergs eget publikum i København og som går inn i commedia dell'artes teknikk med å trekke inn lokalt og aktuelt materiale.

Doktormaskinen var et slags stativ med hode og kostyme som skuespilleren kunne gå inn i og hvor hodet kunne skyves opp og ned. Henrik øver seg med denne doktormaskinen og oppnår å skremme byens borgere ytterligere.

I denne komedien lar Holberg skuespillerne representere fornuften. Dette er spesielt, for gjøglere og skuespillere er fra gammelt av betraktet som symboler på galskap og nært forbundet med magi og trolldom. Harlekin forbindes også med «familia Herlechini» med Herlechin som føreren for døde ånder, så vel som «den ville jakt», noe som ifølge folketroen er et følge av underjordiske vesener knyttet til for eksempel nyttår. Holberg har lagt handlingen i «Hexerie eller Blind Allarm» til Thisted i Danmark hvor en besettelse «virkelig» ble hevdet å ha funnet sted i 1696-98 og han benytter anledningen til å latterliggjøre borgerne i byen ved å minne om denne lokale hendelsen, nøyaktig som man gjorde i den opprinnelige commedia dell'arte.

Harlekin er tydelig i Holbergs komedier, men forholdet mellom commedia dell'arte og Ludvig Holberg i et teatervitenskapelig perspektiv er et område som behøver ytterligere forskning. ..., thi han er Hiulet, som driver alting ...

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Dette er de 100 dyreste boligene i Bergen

76 boliger ble solgt for mer enn 10 millioner kroner i Bergen i fjor. Her er hele listen over byens 100 heftigste salg.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Varsler strengere tiltak i flere kommuner

  2. Randi etterlyste munn­bind på Haukeland. Nå kan innlegget hennes få konsekvenser.

  3. Kun én fjellovergang er stengt

  4. Skoene sto ikke i gangen. Christoffer (29) svarte ikke på mobilen. Foreldrene forsto at noe var galt.

  5. Rykket ut til tre brødre i slåsskamp

  6. Utvalgsleder om Fridalen skole: – Jeg er rasende