Oppfinnsomme» nedleggelser

Hvordan tenker man å få unge kvinner til å bosette seg i Sogn og Fjordane i når fødeavdelinger og sykehus legges ned?

NEDLEGGELSER: Sogn og Fjordane sliter for å holde innbyggertallet oppe. Næringslivet er bekymret for at unge jenter flykter fra fylket, og bedre blir det ikke av at fødeavdelinger legges ned. ARKIVFOTO: COLOURBOX

  • Master I Sosialpsykologi
  • Marte Taylor Bye
  • Likestilling
  • Rådgiver Hos Senter For Kunnskap
  • Gunhild Thunem
Publisert:

KRIGEN OM sykehusstrukturen i Sogn og Fjordane er kommet til en ende. Nedlegging av sykehus og fødeavdelinger er vedtatt. Ifølge Helge Bryne er arbeidet med nedleggingen av fødeavdelingene i Lærdal og Eid noe av det mest innovative som er gjort i hans tid som styremedlem i Helse Førde, og han hevder vider at modellen man her har gått inn for kan få nasjonal betydning. Leger og politikere raser mot nedleggingen.

Helse— og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester. Målet for fremtidens helsetjeneste er trygghet for alle. Samhandlingsreformen skal redusere sosiale helseforskjeller, og sikre alle et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det er dermed et tankekors at reformen lanseres samtidig med at viktige helsetilbud blir rasert.

I tillegg til fraflytting ser man tendensene til en kompetanseflukt mot byene.

KOMMUNAL- OG Regionaldepartementet (KRD), legger føringer for at en skal ta hele landet i bruk. De støtter prosjekter med fokus på bolyst og lokalsamfunnsutvikling, og har satt ned et utvalg som skal se på hvordan man kan sikre en spredning av kompetansearbeidsplasser i hele landet. Samtidig legges slike arbeidsplasser ned i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane sliter for å holde innbyggertallet oppe. Næringslivet er bekymret for at unge jenter flykter fra fylket. Flere kvinner enn menn tar i dag høyere utdanning. Tendensen er at disse kvinnene drar ut for å ta utdannelse og ikke kommer tilbake når studietiden er over. Denne trenden gjelder store deler av Distrikts-Norge.

Som KRD er inne på, er kompetanse svært viktig for utvikling av regioner . Man står i distriktet ovenfor en dobbel utfordring, i tillegg til fraflytting ser man tendensene til en kompetanseflukt mot byene.

NORGE HAR ET AV de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Små plasser preget av ensidig næringsliv og med med få arbeidsplasser som er attraktive for kvinner, er spesielt sårbare. Hva blir igjen av kompetansearbeidsplasser for kvinner i Sogn og Fjordane når lokalsykehusene forsvinner? Hvordan kan man rekruttere unge kvinner i fruktbar alder til distriktene i Sogn og Fjordane når både arbeidsplasser og et viktig helsetilbud mangler?

Politikerne er ansvarlige for samfunnsplanleggingen. Er planlegging mulig om de står uten innflytelsesmuligheter overfor viktige velferdstilbud som helse?

HELLER IKKE STATLIGE føringer ser ut til å påvirke prosessene i helseforetakene. Er det forståelsen av hva som utgjør et likeverdig tilbud til alle grupper og innholdet i innovasjonsbegrepet som mangler?

I et demokrati er deltakelse og innflytelse viktig for å skape engasjement. Man må se på virkningene politiske vedtak har for ulike grupper, og ta hensyn til disse perspektivene når man tar beslutninger. Medbestemmelse og demokratiske arbeidsmetoder har ikke preget arbeidet som er blitt gjort i forhold til helseforetakene. Argumenter som har vært brukt er økonomi og kvalitet. Kan man se det økonomiske aspektet i en større helhet? Blir regnestykket annerledes hvis man tar med ringvirkningene i samfunnet rundt? Vi setter spørsmålstegn ved at størrelse blir satt i direkte sammenheng med kvalitet.

**Har helseforetakene utviklet seg til helsediktatur? Hvem har makt til å gjenopprette mulighetene for demokratiske prosesser i helsevesenet?

Kommenter!**