Vakker og ventende

Jenter læres fortsatt opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i løpet av livet.

PASSIV PRINSESSE: Disneys prinsesse Rapunsel (bildet) levner ingen tvil om hva slags utseende jenter oppdras til å dyrke. FOTO: FRA DISNEY-FILMEN K&U

  • Universitetet I Oslo
  • Masterstudent Ved Sosialantropologisk Institutt
  • Rannveig Svendby

«I sanger og fortellinger ser man den unge mannen dra modig av sted på leting etter kvinnen; han bekjemper drager, han overvinner kjemper; hun er innestengt i et tårn, et slott, en hage eller en underjordisk hule, lenket fast til en klippe, fanget, sovende: hun venter »

«Det er absolutt nødvendig for kvinnen å forhekse et mannshjerte; selv når heltinnene er dristige og eventyrlystne er det denne belønningen de alle higer mot, og ofte blir de ikke bedt om å ha andre dyder enn sin skjønnhet. Det er forståelig at bekymringen over utseendet kan bli en sann besettelse for småpiken; enten kvinnene er prinsesser eller gjeterpiker må de alltid være pene for å vinne kjærlighet og lykke; styggheten blir på en forferdelig måte assosiert med slemheten og man vet ikke helt om skjebnen straffer deres forbrytelser eller deres stygghet når man ser de ulykkene som rammer de stygge ... »

Disneys fasit

Utdragene over er i anledning dagen hentet fra Simone de Beauvoirs berømte bok «Det annet kjønn», som utkom for 62 år siden. Det er vemodig å slå fast at ordene hennes fortsatt er høyaktuelle for jenter som vokser opp i dagens Norge.

Disney er et eksempel på en sterk premissleverandør for skjønnhetsidealer, og det er en underdrivelse å kalle deres kapitalistiske prosjekt — prinsessene - en innbringende suksess. Det finnes vel knapt en norsk jente som ikke er forsynt med minst én klokke, termos, sekk, T-skjorte eller matboks, med Disneys fasit på den perfekte kvinnekroppen inngravert. Ja, kvinnekroppen - i entall - ettersom Disneys kvinnelige heltinner i all hovedsak er identiske.

De siste ukene har promoteringen av Disneys nyeste storsatsing, «To på rømmen», medført at prinsesse Rapunsels animerte kropp har tapetsert byen. Utformingen av prinsesse Rapunsel levner ingen tvil om hva slags utseende jenter oppdras til å dyrke. Det er neppe noen som blir overrasket over kravene, for det samme skjønnhetsidealet blir repetert i leker, spill, kostymer, bøker, lydbøker, tegneserier, eventyrfortellinger, spillefilmer og animasjoner - og gir barn daglige påminnelser om at deres eget utseende er mindreverdig fra før de kan gå.

Prinsesse Rapunsel i 2011

Anno 2011 sitter prinsesse Rapunsel fortsatt fanget i et tårn. Da hun som 18-åring prøvende trår sine første skritt bortover gressmatten, er det selvfølgelig i følge med en beskyttende mann; den viltre råtassen Flynn. Utover noen humoristiske tilsnitt - prinsesse Rapunsel slår for eksempel jevnlig folk i hodet med en stekepanne - er det tradisjonelle, puritanske fundamentet i historien vel bevart.

I motsetning til Flynn har prinsesse Rapunsel selvsagt vært avskåret fra enhver seksuell utprøving i sin uskyldsrene ungdom, som hun tilbragte trygt bak lås og slå. Da hun til sist ender opp i Flynns muskuløse armer kan alle trekke et lettelsens sukk; det er jo så sjarmerende deilig og barnevennlig alt sammen.

Den slemme blir stygg

Hvem bryr seg om at den onde stemoren Gothel stereotypt presenteres som sigøyner, eller at skjønnhetsidealene har nådd dimensjoner der omkretsen på Flynns biceps tilsvarer prinsesse Rapunsels livvidde? Ingen, så klart.

Ingen ser heller ut til å reagere på filmens grunnleggende dobbeltmoral. Den slemme stemoren Gothel straffes med en grusom død - og verre, hun opplever kvinners verste mareritt, og blir stygg - fordi hun i sin angst for ikke å tilfredsstille samfunnets krav til skjønnhet har gått til desperate skritt for å konstruere et ungt og vakkert utseende. Samtidig er hele filmen en eneste lang preken til jenter og gutter om skjønnhetsidealenes nødvendighet - her presentert ved de sjarmerende hovedpersonene, som til perfeksjon er formet etter rådende skjønnhetsidealer for kvinner og menn.

Pinkstinks-kampanjen

I England har Emma og Abi Moore lansert pinkstinks-kampanjen, en motreaksjon til det rosa prinsessehelvetet som møter jenter i en sårbar alder. De utfordrer «the culture of pink which is based on beauty over brains», og har et mål om å øke jenters selvtillit. Det trengs! I 2005 oppga 66 % i et utvalg på 1800 tenåringsjenter at de ville vurdert plastisk kirurgi, og 20 % ville operert seg akkurat nå.

En tur i norske leketøysforretninger viser at det er behov for et pinkstinks-initiativ her til lands også. Det er nedslående å vandre rundt i knallrosa omgivelser, der jenter oppfordres til å sminke seg, kle seg ut som prinsesser, fargelegge «top models» og leke med miniatyrbimboer, som nå har nådd en livvidde så latterlig smal, at det ville tilsvart 32 cm på en voksen kvinne med samme kroppsforhold som lekene.

Varselsignaler:

Det mangler ikke på varselsignaler fra barn og ungdom. Noen av dem presenteres på pinkstinks.co.uk: I en undersøkelse blant jenter innrømmet 44 % at de kunne navnet på flere WAGS (fotballspilleres koner/kjærester) enn kvinnelige politikere. Den dopavhengige og spiseforstyrrede artisten Amy Winehouse ble kåret til den ultimate heltinnen i en avstemming av ungdom under 25 år.

44 % av spurte lærere meldte at elevene imiterte sine forbilders adferd og utseende, og 32 % kopierte den amerikanske modellen Paris Hilton. Det er grunn til å minne om at dette er en kvinne som er mest kjent for å være arving til en formue, smøre sin avkledde kropp mot kameraet så ofte som mulig, og bruke levende dyr som tilbehør til antrekket.

ROLLEmodeller, takk!

Omstendighetene tatt i betraktning er det et tvingende nødvendig tiltak når pinkstinks hver måned presenterer en kvinnelig rollemodell som har prestert noe annet enn å gifte seg med en kjendis eller ta av seg klærne på TV - og det er mange gode kandidater å velge mellom:

  • Irakiske Zaha Hadid er en av verdens mest innflytelsesrike arkitekter.
  • Den afrikanske miljøaktivisten Wangari Maathai grunnla Green Belt Movement, og fikk Nobels fredspris for sitt arbeid i 2004. * Det engelske mattetalentet Ada Lovelace ble verdens første dataprogrammerer allerede på 1800-tallet.
  • Iranske Marjane Satrapi har gitt ut film og tegneserie om sin oppvekst i et svært turbulent, politisk spenningsfelt.

Brains over beauty

Det er trist at ressurssterke kvinner som leverer nyttige bidrag til samfunnet drukner i hvinene fra intetsigende, pr.-kåte realitystjerner, og modeller som kan knekke sammen av underernæring rundt neste sving.

Alle har ansvar for å lære jenter at det finnes andre alternativer - andre hierarkier enn skjønnhetsregimet som de kan konkurrere i; for eksempel det økonomiske, det kunnskapsbaserte eller det kreative.

Brains over beauty - NÅ!