Norge etter oljen

KRONIKK: Når det internasjonale finansmarkedet oppdager at investeringer i olje ikke lenger er lønnsomt, vil verden oppleve en «fossilboble» som får internasjonale finanskriser til å framstå som puslete krusninger

Publisert Publisert

NY POLITIKK: Olje- og energidepartementet skal omdannes og få ansvar for å utvikle en helhetlig plan for en ny klimapolitikk, med satsing på fornybar energiproduksjon og energisparing som viktige faktorer. Foto: Rapp, Ole Magnus

  • Gunnar Kvåle
  • Per Hjamar Svae
  • Sogneprest
  • Tom Sverre Tomren
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Søndag 25. og mandag 26. august tok Bergens Tidene på lederplass opp viktige spørsmål. relatert til Miljøpartiet De Grønnes (MDG) framgang på meningsmålingene.

I søndagens utgave etterlyses klarere svar fra MDG på hvordan vi skal klare overgangen til fornybarsamfunnet uten at det skaper problemer både for fattige og rike. Under overskriften «Nasjonalnachspielet» viser lederskribenten mandag til Aftenpostens gjennomgang av stortingspartienes programmer som i liten grad gjenspeiler hva som kreves av oss når oljealderen snart vil ta slutt.

Viktige grep

Som lederskribenten mandag så treffende skriver «Å forberede en hel nasjon fra en primær inntektskilde til en annen, handler om å legge til rette for vekst basert på våre beste naturlige forutsetninger – alt fra alternativ energi og infrastruktur, til gründervirksomhet og ídéskapning».

Les også

Hvordan ser Norge ut i 2050?

De Grønne i Norge og European Greens har vært opptatt av disse problemstillingene i mange år. Mer enn 30 sider i De Grønnes program er viet hvilke samfunnsendringer som kreves og beskriver en rekke grep for hvordan omstillingen til et bærekraftig samfunn kan skje.

Bærekraftdepartment

Vi vil endre Finansdepartementet til et overordnet Bærekraftdepartement for å utvikle en overordnet økonomisk politikk som tar hensyn til virkningene på klima og miljø og som legger til rette for et menneskevennlig arbeidsliv og bærekraft i alle sektorer, fra industri— og samferdselssektoren til bærekraftig sjø- og landbruk.

Olje- og energidepartementet skal omdannes og få ansvar for å utvikle en helhetlig plan for en ny klimapolitikk, med satsing på fornybar energiproduksjon og energisparing som viktige faktorer. I omstillingen til et framtidsrettet grønt samfunn legges det opp til aktiv medvirkning fra alle deler av samfunnet, det offentlige, næringslivet og oss alle – hele vårt sivile samfunn.

«Fossilboble»

MDG er det eneste partiet som har programfestet en kontrollert utfasing av oljevirksomheten og omstilling fra vår oljebaserte økonomi ved at vi parallelt bygger opp andre sektorer.

Les også

Et grønt gjennombrudd

Jo senere vi starter, desto vanskeligere blir det. Hvis vi venter for lenge er det betydelig risiko for at det kan det gå slik Stein B. Jensen fra Det Norske Veritas i sommer advarte mot. I det øyeblikket det internasjonale finansmarkedet oppdager at investeringer i olje ikke lenger er lønnsomt, vil verden oppleve en «fossilboble» som får boligbobler og internasjonale finanskriser til å framstå som puslete krusninger.

Stoppe oljefelt

The Economist hadde tidligere i høst en omfattende analyse av risikoen for synkende etterspørsel etter olje og gass i årene som kommer. Sentralbanksjef Øystein Olsen har også ved flere anledninger påpekt at et fall i oljeprisen kan komme brått og vare ved, og at dette vil være et sjokk for norsk økonomi.

Også investoren Jens Ulltveit-Moe sier at videre satsning på olje kan bli en økonomisk katastrofe (Finansavisen 19.08). Han mener nå, som De Grønne, at Norge bør stoppe utbyggingen av nye oljefelt. I et innlegg i Dagens Næringsliv 28. august skriver han at det er sannsynlig at olje og gass i Barentshavet har beskjeden økonomisk verdi, og at man derfor bør stoppe letingen der.

Tredoblet forbruk

I regjeringens perspektivmelding er slike betraktninger så godt som fraværende. Det uttrykkes en viss bekymring for utviklingen, men legges likevel opp til at veksten i Norge skal fortsette med nesten uforminsket styrke. I 2060 skal det private forbruket være tredoblet.

Sigbjørn Johnsen, som finansminister, har tydeligvis glemt hva han selv uttalte som fylkesmann i 2008: «Har ikke de fleste av oss nå nådd en materiell velstand som gjør at vi kan stanse opp og ta ut livskvalitetsverdier isteden for økt lønn? Og blir vi ikke faktisk også nødt til det i en global og klimamessig sammenheng?».

Gradvis nedtrapping

En godt planlagt gradvis nedtrapping av oljevirksomheten er fullt mulig uten at det trenger å få store følger for vår velferd. Selv om oljefondet fra i dag ikke ble tilført en eneste krone, er avkastingen fra fondets så stor at det, med en fornuftig bruk, vil ta mange år før fondet minker vesentlig.

Norge er bedre stilt enn mange andre land i forhold til denne omstillingen som klimaforskere og De Grønne lenge har påpekt må komme. Statistisk sentralbyrå (SSB) har studert konsekvensene for norsk økonomi av en redusering av petroleumsproduksjonen. Disse vil være håndterbare så lenge nedtrappingen skjer gradvis. Det vil da være mulig for oljeleverandørene å vri sine leveranser mot andre næringer i Norge eller i utlandet (forsker i SSB, Joakim Prestmo til Teknisk Ukeblad 26.08).

Billigere energi

I omstillingsperioden kan en risikere en forbigående økning i arbeidsledigheten ved at arbeidsplasser i oljesektoren over tid vil gå tapt. Boka «100000 nye klimajobber og grønne arbeidsplasser nå» som kom i vår, viser likevel at det er fullt mulig å bygge et fornybart Norge og skaffe gode og trygge jobber parallelt med at oljeproduksjonen nedtrappes. Norge kan dra nytte av erfaringen som er gjort i Tyskland. Investeringene er der dreiet fra kull og kjernekraft til produksjon av fornybar energi. Stikk i strid med det industrien trodde, er energien blitt billigere og arbeidsplassene flere.

Også andre analytikere mener at omstillingen kan gå greit. Oljeanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, peker på at Norge har opparbeidet en enorm kompetanse gjennom 40 år med petroleumsproduksjon, en kompetansen vil kunne omstilles og brukes innen andre sektorer (Cicero 13.08).

Fritid må med

Omstillingen kan også ha positive konsekvenser. Videre vekst i rike land gir ikke høyere livskvalitet. Nobelprisvinneren Joseph Stiglitz har lenge påpekt at når vi er kommet over et visst nivå i materiell velstand bør andre mål enn vekst i brutto nasjonalprodukt brukes for å måle framgang i samfunnet. Blant annet bør verdien av fritid og sosial aktivitet telles med.

Tiden er overmoden for at også andre partier enn De Grønne tar klimasituasjonen på alvor og legger planer for Norge etter oljealderen, med livskvalitet og økologisk bærekraft som overordnede verdier. Vi trenger en bred diskusjon når det gjelder gjennomføringen av MDGs framtidsrettede løsningsforslag. En stor gruppe fra De Grønne på Stortinget vil være denne beste måten for å få fortgang i denne diskusjonen som Bergens Tidende etterlyser.

Publisert
BT anbefaler

– Eg trur vi er heldige om vi får halde fram til helga

Studentar fryktar dei ikkje får fullføre fadderveka.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Regjeringen strammer inn: Dette er de nye reglene

  2. E39-dødsulykken: Mann bosatt i Bergen omkom

  3. – Det var ikke ungdommen som sendte oss til syden

  4. Høgskulen på Vestlandet forbyr alkohol på fadderarrangementer

  5. «Takk Libero, for dei forbaska tigerbleiene»

  6. Brann-spiller i isolasjon etter å ha vist koronasymptomer