Nye fakta krever en ny politikk

Kronikk: Dagens kunnskap krever at alle ansvarlige partier gjør klima til en politisk hovedsak. Noe annet er uansvarlig politikk.

Publisert Publisert

SMELTER: Isen i Arktis er halvert i løpet av løpet av de siste 30 år og hadde rekordlav utbredelse i 2012.FOTO: ARNE NÆVRA

  • Gunnar Kvåle
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Verdensbanken og Det internasjonale energibyrået, IEA, publisert i juni omfattende rapporter med nye fakta om klima— og energiutfordringene verden står overfor. Innholdet er et rop etter politisk handling. Begrunnelsen for Verdensbankens detaljerte beskrivelse av konsekvensene av en «business as usual»-politikk er, ifølge direktøren Jim Yong Kim, «å skremme oss til handling». Han skriver: «Vi står foran en usikker og farlig fremtid på grunn av at vår planet oppvarmes. Vi må møte disse utfordringene med politisk vilje, intelligens og innovasjon. Hvis vi gjør det, ser jeg en fremtid som vil begrense problemene … Bli med oss i kampen for å gjøre en slik fremtid mulig».

Katastrofale skader

I juni la også Statoil frem sin rapport «Energy perspectives». Det er interessant å legge merke til forskjellen mellom Statoils budskap og slik Verdensbanken og IEA beskriver utfordringene. Både Verdensbanken og IEA understreker at det haster med å få på plass en atskillig mer radikal politikk for å kunne nå det internasjonalt aksepterte målet om å begrense den globale oppvarmingen til maksimum 2 grader. Statoil nevner ikke engang at fremskrivingene for utslippsvekst som selskapet presenterer vil føre til en global oppvarming på 3–4 grader med katastrofale klimaskader som resultat.

Verdensbankens rapport «Turn down the heat» viser til at verden med dagens politikk er på vei mot en oppvarming på rundt fire grader over førindustrielt nivå. Verdensbanken tegner et dramatisk bilde av hvilke utfordringer verden står overfor hvis dette skjer. Ekstrem varme og sterkere issmelting, havstinging og større flommer, sterkere orkaner og mer utbredt tørke vil medføre store menneskelige lidelser i ulike deler av verden. Konsekvensene vil bli spesielt ødeleggende for fattige og sårbare befolkningsgrupper som rammes først og kraftigst og som har få muligheter for beskyttelse.

Isen halvert

Det internasjonale energibyrået viser i rapporten «Redrawing the energy-climate map» at vi alt nå, ved en global oppvarming på 0,8 grader, ser tydelige tegn til klimaskader som øker i omfang. Havnivået har steget med 15–20 centimeter siste hundre år, og økningen har akselerert de siste tiår. Isen i Arktis er halvert i løpet av løpet av de siste 30 år og hadde rekordlav utbredelse i 2012. En økende intensitet av hetebølger og tørke påvirker jordbruksproduksjon og matsikkerhet.

Det er vist at mindre enn en tredjedel av ressursene som fossilindustrien planlegger å utvinne kan brukes om togradersmålet skal være innen rekkevidde. Så langt er det imidlertid ingen tegn til redusert utvinning. De globale utslipp fra fossil brennstoff nådde i 2012 ny rekord på 31,6 milliarder tonn CO2 og utslippene øker. I mai 2013 nådde karbondioksid nivået i atmosfæren 400 deler pr. million (ppm), det høyeste nivå på flere hundre tusen år. Økningen på 2,7 ppm fra 2011 til 2012 er den største som er observert siden målingene startet.

Begrense utvinning

IEA viser til forskning som tyder på at konsekvensene av 2 graders oppvarming vil bli verre enn det som før var forventet. Dette nivået kan representere «a point of no return» ved at forsterkende tilbakekoblinger kan gjøre det umulig å stoppe videre oppvarming. For å unngå farlige skader, blant annet stor havstigning, mener FNs klimasjef, Christiana Figueres, at grensen for global oppvarming bør settes til maksimum 1,5 grader.

Det er fortsatt teknisk mulig, men ekstrem utfordrende til å begrense oppvarmingen til maksimum 2 grader. IEA peker spesielt på behov for en atskillig sterkere satsing på energisparing og tiltak for å begrense utslipp fra kullkraftverk, samt å redusere metanutslipp fra olje- og gassproduksjonen. Dessuten må subsidiene som fossilindustrien nå nyter godt av, fases ut. Den sikreste måten for å kunne nå togradersmålet vil være å begrense utvinningen slik at mer enn to tredjedeler av fossilressursene blir værende i grunnen.

Immune politikere

Statoil forventer likevel en vekst i globale CO2-utslipp frem til 2030 og en gradvis nedgang først fra 2040 og viser til at denne veksten er på linje med IEAs såkalte «New Policies Scenario» . Statoil nevner ikke engang at dette scenarioet svarer til en global oppvarming på mellom 3 og 4 grader, med meget farlige klimaskader som resultat.

Selskapets fremskriving forutsetter at målet om mindre enn 2 graders global oppvarming, som også Norge har sluttet seg til, blir umulig å nå. Når Statoil slik presenterer tall for fremtidig oljeproduksjon og utslipp uten at konsekvensene for klimautviklingen diskuteres, underslås viktig informasjon som både norske politikere og folk flest har krav på. Statoil burde, på tilsvarende måte som IEA, beskrive konsekvensene for norsk og internasjonal energipolitikk når togradersmålet skal være retningsgivende for politikken.

Det er mulig å skape en politikk som Verdensbanken og Det internasjonale energibyrået etterlyser. Dessverre kan det virke som mange, både blant politikere og folk flest, er blitt immune mot ubehagelige klimafakta og nekter å ta realitetene inn over seg.

Til siste dråpe

Både Arbeiderpartiet og Høyre beskriver klimaendringene som den største utfordringen i vår tid. Likevel satser begge på fortsatt oljeutvinning «til siste dråpe». Partiene følger heller ikke opp FNs anmodning til rike land om å kutte utslippene med over 25 prosent frem til 2020 sammenlignet med utslippene i 1990. Målsettingen for Stortingets klimaforlik betyr i realiteten bare rundt 10 prosent kutt i norske utslipp i løpet av denne perioden. Regjeringen støtter Oljefondet investeringer i kullkraft og andre klimaskadelige aktiviteter. På samme måte som Statoils fremskrivning baseres vår investeringspolitikk på fortsatt global oppvarming.

Vi trenger nye politikere på Stortinget som forstår hva klimasaken handler om og som er villige å innføre tiltak som monner. For først gang kan et parti med politikere som ser på økologisk bærekraft som overordnet prinsipp blir representert på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne er i sterk vekst og ligger an til å bli representert fra Hordaland og flere andre fylker. Det er oppmuntrende at mer enn 70 norske organisasjoner, blant disse Den norske kirke, flere fagforeninger og en samlet miljøbevegelse, har gått sammen i «Klimavalg 2013», en allianse som arbeider for en klimavennlig politisk kursendring og et valgresultat som bidrar til dette.

Håpet er at fakta om klimaendringene vil skremme til handling. Dagens kunnskap krever at alle ansvarlige partier gjør klima til en politisk hovedsak. Noe annet er uansvarlig politikk.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent
BT anbefaler

Kvinne funnet død i Åsane: Mann som var i leiligheten har fått forsvarer

– Jeg har snakket med ham i mange timer på sykehuset, sier advokat Erik Johan Mjelde.

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Drapssaken i Åsane: Foreløpig obduksjons­rapport klar

  2. Seks av ti nordmenn vil la seg vaksinere mot korona

  3. Salhusfabrikken blir fredet og får nytt navn

  4. Tiltalt dommer gråt i retten

  5. Politiet: – Bil traff rundkjøring i høy fart og spratt opp i luften

  6. «Bussbransjen må setje bremsene på for sjefslønene sine»