En vennskapelig handling overfor Kina

Kinesiske myndigheter hevder at Vesten hakker på dem, og at fredspristildelingen til Liu Xiaobo i dag er nok et eksempel. Faktum er det motsatte.

FEIRER LIU XIAOBO: «Vi feirer at Liu Xiaobo får fredsprisen», står det på disse plakatene som ble båret i en park i Beijing til støtte for fredsprisvinneren. ARKIVFOTO: VINCENT YU, AP

  • President I Pen International
  • John Ralston Saul

Den kinesiske regjeringen har, av egen, fri vilje, føyd «respekt for menneskerettighetene» inn i landets grunnlov. Det gjorde den i 2004. I 1998 undertegnet regjeringen den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og i 2008 ba den om at det ble utarbeidet en «nasjonal plan for menneskerettigheter». Andre lands regjeringer kan ikke hefte for disse forpliktelsene, heller ikke den norske Nobelkomiteen. Heller ikke Liu Xiaobo. Han er tidligere leder av «The Independent Chinese PEN Centre», men er nå fengslet, fordi han trodde på de forpliktelsene regjeringen hadde innført i den kinesiske grunnloven.

I dagene fram mot nobelseremonien i dag, 10. desember har stadig flere stemmer over hele verden sluttet seg til koret: «Frigi Liu Xiaobo»!

Stopp trakasseringen

Stemmene kommer fra alle verdensdeler. Det bør også legges til: «Frigi hans kone, Liu Xia, fra husarrest». Og, for den saks skyld, frigi de over 40 skribentene som sitter innesperret ifølge oversiktene til PEN International's Komité for Fengslede Forfattere. Og stopp trakasseringen av lojale borgere, mange av dem medlemmer av «The Independent Chinese PEN Center». De utøver bare sine lovfestede rettigheter.

Liu Xiaobo ville sannsynligvis ha beskrevet all trakasseringen og alle arrestasjonene som overflatekrusninger før den store krisen. Myndighetene i Kina ser ikke at deres handlinger svekker deres egen troverdighet i Kina. «Det Himmelske Mandat» — som det het i de keiserlige kinesiske dynastiene - er tapt når den som innehar det ikke lenger påser at rettferdighet råder. Og den globale innflytelsen kinesiske myndigheter streber etter blir også undergravd - alt dette har de påført seg selv.

Myndighetene taper tillit

Lederskap og innflytelse krever økonomisk og militær styrke, men er også avhengig av et annet viktig element: Tillit. Og når kinesiske myndigheter velger å ikke omfavne den åpenhet som følger med ytringsfrihet og menneskerettigheter, står det i veien for den tillit de ønsker å bygge opp i resten av verden.

Det Liu Xiaobo har bedt om står klart og tydelig i Charter 08, som er blitt undertegnet av tusener av kinesere. Når kinesiske myndigheter nå forsøker å sverte charteret ved å påstå at det representerer vestlige verdier, avslører dette en overraskende naivitet. Ytringsfrihet, likhet for loven og respekten for menneskerettighetene - er internasjonale standarder som tilstrebes i like stor grad i Asia som i Europa, Amerika og Afrika. Disse prinsippene vil selvfølgelig kunne ha ulik form i ulike samfunn, men er klart nedfelte i den kinesiske grunnloven og har dype røtter i kinesisk historie.

De kan ikke temme tankene

Dette gjorde Mao Zedong klart allerede i 1957 i essayet «Om Motsigelsen». Maos favorittforfatter, Lu Xun, gjorde narr av autoritære ledere som forsøkte å kontrollere befolkningen gjennom å forhindre møter og sammenkomster og sørge for at ingen fikk snakket sammen: «Hovedproblemet er at vi kan ikke hindre folk i å tenke».

Vi hører et ekko fra Lu Xun i Liu Xiaobos skarpe og gjennomtrengende skrivestil. Til og med Confusius ville sannsynligvis ha undertegnet Charter 08: «Hva kan jeg finne i et menneske som mangler toleranse når han sitter i en maktposisjon».

Ønsker et åpnere samfunn

Dette er virkeligheten: I Kina er det et klassisk skille mellom reformbevegelsen og myndighetene. Mange reformister befinner seg, som Liu Xiaobo, utenfor maktens strukturer. Men mange befinner seg også på innsiden. Kan hende ønsker de ulike reformer, noen vil ha mange reformer, noen vil nøye seg med færre. Sannsynligvis verken kjenner eller liker de hverandre. Men de deler et ønske om et mer åpent og likeverdig samfunn.

På den andre siden står maktpolitikerne som frykter forandringer. Det virker som de er godt beskyttet av både sikkerhetsstyrker og deler av rettsvesenet.

Alle vil være venn med Kina

Uansett om man befinner seg innenfor eller utenfor maktens korridorer, utgjør reformistene en viktig politisk kraft. Det kunne først virke som om fredsprisen til Liu Xiaobo hadde framprovosert ytterligere maktbruk fra myndighetene i Kina. Men i oktober, da Sentralkomiteen i kommunistpartiet holdt sitt årsmøte, var det som om Nobelprisen hadde sprengt illusjonen om at Kina kunne oppnå internasjonal respekt uten politiske og sosiale reformer.

Kinesiske myndigheter fortsetter å hevde at Vesten hakker på dem, og at fredsprisen er nok et eksempel. Faktum er det motsatte. Over hele verden ønsker man å være venner med kineserne - ikke bare av økonomiske årsaker. Ta bare de tusener av skribenter i over 100 land som tilhører PEN-bevegelsen. Hvorfor skulle vi ikke ønske et aktivt, vennlig forhold til en av verdens største kulturnasjoner? Kinas rolle på områder som miljø, forsvar og utviklingshjelp er essensiell i global sammenheng.

En sann venn er ærlig

Spørsmålet blir hva vi legger i begrepet vennskap. I den kalde krigens terminologi var man enten for eller mot Kina. Vennskap betydde kun blind lojalitet, kritikk ble ikke godtatt, uansett hvor den kom fra. For de av oss som beundrer Kina og har tilbrakt tid der, er dette en meget lite tilfredsstillende tilnærming.

Flere og flere mennesker, som for eksempel tidligere statsminister i Australia, Kevin Rudd, har pekt på at en sann venn er en zhengyou : En som er åpen og ærlig og ikke redd for kritikk, slik det blir med personlige vennskap over tid. Årets nobelpris kan derfor faktisk sees på som en vennskapelig handling overfor Kina.

Ytringsfrihet er nøkkelen

De som blir fengslet av kinesiske myndigheter er vanligvis deres beste venner; de pirker i det som er ukomfortabelt slik gode skribenter og virkelige venner skal. Mange i det kinesiske regjeringsapparatet ønsker mindre korrupsjon, bedre behandling av arbeidere, færre gruveulykker, et velutviklet offentlig utdanningssystem og et anstendig offentlig system for helse og omsorg.

De ønsker et mer rettferdig samfunn. Alt dette står sentralt i budskapene til de mange skribentene de arresterer.

Det ligger en godt etablert sannhet i bunnen av disse budskapene: Ytringsfriheten kan ikke gi noen garantier, men er nøkkelen som muliggjør reformer.

Derfor må vi feire modige stemmer som Liu Xiaobo. Og så må han løslates.

FEIRER LIU XIAOBO: «Vi feirer at Liu Xiaobo får fredsprisen», står det på disse plakatene som ble båret i en park i Beijing til støtte for fredsprisvinneren.

ARKIVFOTO: VINCENT YU, AP