Verdikamp fra baksetet

En opprørt egyptisk drosjesjåfør ber meg redegjøre for norske verdier. Trafikken i Kairo er kaotisk og farten høy. Jeg klapper nervøst på den høygravide magen min og lurer på hvordan jeg skal begynne.

  • Samfunnsgeografi
  • Heidi Østbø Haugenstipendiat Ved Institutt For Sosiologi

NORSKE VERDIER

«Dagens tyranner nærer et altomfattende hat overfor USA. De hater våre venner, de hater våre verdier, de hater demokrati og frihet».

Dette er retorikk vi forbinder med Bush-administrasjonen etter 11. september 2001. Ordene ble imidlertid uttalt i en tale den amerikanske presidenten holdt for studenter og ansatte ved National Defense University – mer enn fire måneder før tvillingtårnene falt.

Ideen om at moderne konflikter først og fremst dreier seg om verdier fikk fotfeste i USA allerede på begynnelsen av 90-tallet. Samuel Huntingtons enormt innflytelsesrike essay «The Clash of Civilizations» skisserte et verdenskart med syv kulturelle regioner. Han spådde dystert at disse ville ligge i konstant konflikt med hverandre på grunn av ulike verdisyn. Norge var markert inn sammen med resten av Vest-Europa, USA og Australia.

Det amerikanske ultimatum En bølge av sympati med ofrene skyllet over verden etter 11. september. Likevel følte mange seg ukomfortable med de amerikanske myndighetenes ultimatumet: «Dere er enten med oss, eller dere er mot oss». Hva med muligheten for å fatte egne avgjørelser, basert på egne vurderinger og verdisyn? Angrepene i USA, og senere London og Madrid, ble sett på som en trussel mot liv og helse, men ikke nødvendigvis om en trussel mot våre verdier som sådan. Og USAs forestilling om et totalt verdifellesskap i Nord-Amerika, Europa og Australia slo sprekker under massedemonstrasjonene mot invasjonen i Irak og kritikken mot menneskerettighetsbrudd på Guantánamo.

Eksotiske Norge Krig på falske premisser og fengsling uten tiltale ble raskt erklært som uforenlig med norske verdier. Likeledes reagerer norsk offentlighet sterkt på kjønnslemlestelse, fengsling av politiske aktivister, dødsstraff og begrensninger på kvinners rettigheter i andre land. Det er med andre ord ofte enkelt å skape enighet om hva som ikke er norske verdier. Men å definere hva norske verdier er, byr på større utfordringer.

Riktignok er det ikke vanskelig å finne eksempler fra norsk dagligliv som folk utenfra vil oppfatte som særegne og eksotiske. Det er blant annet en utbredt oppfatning at spedbarn knapt kan få for mye frisk luft, selv på grå vinterdager med minusgrader. I vogner plassert på gårdsplasser og verandaer stikker små sovende barneansikter ut mellom ulltøy og bobleposer.

Toppolitikere og finansfolk intervjues gjerne på ski eller sykkel. Men tross slike påminnelser er stadig færre av oss ute på ski eller tur med bærspann eller fiskestang. Mange foretrekker å se sine barn trekke inn den helsebringende friske luften gjennom et kafévindu med en latte i hånda.

Matauk og flatskjermer Nøysomhet er en annen verdi nordmenn setter høyt. Sopp forvelles og bær syltes i kjeler som putrer på blanke induksjonskomfyrer. Med matauken bekrefter vi måtehold som en kjerneverdi på tross av at vi har bestemt oss for å bytte ut fjernsynet på hytta med en flatskjerm. Vektleggingen av nøysomhet kan gjøre at det er mer interesse for at en norsk milliardær går i en sliten anorakk en for hvordan han tar vare på sine 4000 ansatte, mange i ekstremt slitsomme og lavtlønnede stillinger. Dette står i kontrast til mange andre deler av verden, hvor man hører rike mennesker klage over de store forventningene folk rundt dem har til at de deler på rikdommen.

Godt, men ikke norsk Frisk luft og nøysomhet er to av mange eksempler på kvaliteter nordmenn verdsetter. Men dersom man søker etter mer grunnleggende og abstrakte norske verdier, ender man raskt med en liste av politisk korrekte meninger og beundringsverdige karaktertrekk som folk i store deler av verden vil være enige i. Slike verdier er gode, men ikke spesielt norske.

Frankrike er et land som har definert en nasjonal verdi; offentlig sekularisme (laïcité). Den opprinnelige hensikten var å begrense den katolske kirkens innflytelse og sikre kirkens uavhengighet. I dag er imidlertid de sterkeste debattene omkring sekularisme knyttet til begrensningene staten legger på å gi uttrykk for religiøs tilhørighet ved for eksempel å bære hijab, kors eller kipa på skolen.

Frankrike er antagelig det landet i Europa som har hatt de sterkeste opptøyene blant ungdom, mange med bakgrunn fra andre land, som føler seg marginaliserte. En klart definert og juridisk håndhevet nasjonal verdi ser i beste fall ikke ut til å ha virket samlende, og i verste fall gjort eksisterende konfliktlinjer dypere.

Rigid verdifortolkning I Nederland har de forsøkt å beskrive nasjonale verdier og gjort det obligatorisk for innvandrere å lære om disse. Resultatet av ordningen er at folk som vil flytte til Nederland eller søke om statsborgerskap må kunne mer enn den jevne nederlender om landets skipsfartshistorie, grunnlov og hvilke tidligere kolonier som er opphav til hvilke kryddere.

De må også vite at den riktige reaksjonen når en nederlandsk nabo har fått barn er å legge et kort med en hilsen i postkassen, istedenfor å la være å foreta seg noe eller gå på uanmeldt besøk for å gratulere. Videre må innvandrere se en video som illustrerer at Nederland er et liberalt samfunn (tross motviljen mot uanmeldte besøk!) blant annet ved å vise et homofilt par som kysser offentlig. Erfaringene fra Nederland viser at det er vanskelig å nasjonale verdier uten å gi et overdrevent rigid og homogent bilde av landets kultur.

Har du en datter? Så hvordan skal jeg forklare den egyptiske mannen ved siden av meg i drosjen hvilke verdier vi nordmenn har? Han lurer på hvorfor vi ønsket å såre ham og andre muslimer ved å gjøre narr av islam og Profeten i nasjonale aviser. Mine famlende forsøk på å henvise til ytingsfriheten fører ingen vei. Etter hans mening kan myndighetene godt gripe inn hvis de ser at noe er galt.

Jeg skifter taktikk og spør om han har en datter. Han viser meg en alvorlig liten jente på et passbilde. Så spør jeg retorisk om ikke jenta på passbildet og min ufødte datter bør få lov å vokse opp som søstre, på tross av at jeg kommer fra et land der noen få velger å fornærme muslimer. Finnes det ikke alle steder noen som er ute etter bråk og vil såre andre? Endelig er vi enige om at slike mennesker ikke bør få styre livene våre. Jeg loses trygt fram dit jeg skal, og vi utveksler ønsker om framtidig lykke før vi skilles.

For et hverdagssamfunn Kanskje er det ikke gjennom filosofiske eller prinsipielle debatter at norske verdier må etableres og vedlikeholdes.

Viktigere er kanskje de mange hverdagslige handlingene der vi anerkjenner hverandre som deltakere i et felles samfunn – som nordmenn. Så vil verdiene komme av seg selv.

BRÅKMAKERNE: Finnes det ikke alle steder noen som er ute etter bråk, spør kronikkforfatterne. Bildet er fra markering mot muslimhets i mai. Leder i Norgespatriotene Øyvind Heian og Arne Tumyr i SIAN holdt motdemonstrasjon på Egertorget i Oslo. ARKIVFOTO: Kyrre Lien / SCANPIX