Arv eller miljø?

Hvilken betydning har barnets medfødte egenskaper i forhold til miljøerfaring? Dette er en av de viktigste debattene i synet på barns utvikling, fordi det har konsekvenser for blant annet pedagogikk og barneoppdragelse. Men denne debatten forutsetter at vi kjenner til hva det faktisk betyr at egenskaper er medfødt, skriver Åge Diseth, førsteamanuensis ved UiB, tilknyttet seksjon for utviklingspsykologi, Institutt for samfunnspsykologi.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 18 år gammel

Er barns utvikling et resultat av erfaring (miljø) eller et resultat av medfødte egenskaper (arv)? De fleste vil svare at utvikling bestemmes både av arv og miljø. Effekten av arv utspilles alltid i et miljø. Og alle individer i et miljø har arvelige egenskaper. Derfor er arv og miljø alltid involvert i all atferd. Likevel kan vi spørre: Hvilke muligheter ligger i tidlig miljøpåvirkning? Vil et barn utvikle seg i en bestemt retning uavhengig av miljøets påvirkning? Foreldre erfarer at deres barn kan være nokså forskjellige, og at disse forskjellene synes å ha vært til stede nærmest siden fødselen. Det er derfor lett å tenke seg at medfødte forskjeller mellom søsken kan forklare at de er ulike.

Kritikere har imidlertid hevdet at vi bør være forsiktige med årsaksforklare utvikling med medfødte faktorer. Nylig så vi at den danske professoren Helmuth Nyborg ble kraftig kritisert da han hevdet at menn er mer intelligente enn kvinner, og at dette skyldes genetiske kjønnsforskjeller. Videre hevdet han at de med lavest intelligens (20 prosent av befolkningen) burde avstå fra å få barn, mens de med høy intelligens burde stimuleres til å få flere barn. Hans begrunnelsen er at intelligens for det meste er arvelig, og at vi nå ser en økning i antall lærevansker, fordi personer med lavere intelligens får for mange barn. Slike påstander er, mildt sagt, politisk ukorrekte, og vekker naturlige motforestillinger. Det er imidlertid en forutsetning for debatten at vi har klart for oss hva det betyr at en egenskap er medfødt. En vanlig misforståelse er at om noen egenskaper er medfødte, så er dette ensbetydende med såkalt genetisk determinisme , dvs. at dersom noe ligger i våre gener, kan det ikke endres. Slik er det imidlertid ikke.

Et såkalt epigenetisk perspektiv innebærer at utvikling av nye strukturer og funksjoner reflekterer et gjensidig påvirkningsforhold mellom gener og miljø. Rent teknisk kan dette uttrykkes som følger:

Genetisk aktivitet (DNA-/RNA-proteiner)/strukturell modning/funksjon/aktivitet

RNA fungerer som en «kopieringsmaskin» mellom eksisterende DNA (arvestoff) og nye proteiner. Dette nye proteinet inngår for eksempel i en muskel— eller nervecelle. Men aktivitet i eksempelvis en nervecelle eller omliggende celler kan skru av eller på aktiviteten i et bestemt gen. Denne effekten får man også ved egenprodusert aktivitet. Altså er det ingen enkel genetisk eller miljømessig forklaring.

Men hvorfor er det likevel meningsfullt å si at store deler av individuelle forskjeller i eksempelvis intelligens og personlighet skyldes arvelige disposisjoner? Vi må da huske at medfødte forskjeller gir et nokså bredt spillerom av ulike typer atferd. I tillegg vil våre medfødte egenskaper påvirke miljøet på bestemte måter. For eksempel vil et aktivt og utadvendt barn behandles på en annen måte av sine foreldre enn et barn som er mer passivt og tilbaketrukket. Denne effekten er særlig fremtredende tidlig i livet. Etter hvert som barnet blir eldre, vil det i større grad selv velge de omgivelsene som er mest i samsvar med sine medfødte tendenser.

Menneskets evne til å forme og velge eget miljø, har ført utviklingspsykologen Sandra Scarr til å hevde at så lenge barn vokser opp med normale omsorgsgivere, vil det klare seg godt og utvikle sine medfødte egenskaper, uten at vi kan gjøre så mye fra eller til. Hun hevder at et barn med gode evnemessige forutsetninger vil være i stand til å utvikle disse med normal stimulering. Og et barn med svakere forutsetninger vil ha sine begrensninger, uansett hvor mye hjelp barnet får. Det er først når man ser indikasjoner på omsorgssvikt at hjelp er nødvendig og effektiv. I dette ligger også et budskap om respekt for ulike typer oppdragelse, som alle kan tilby såkalt good-enough-parenting, altså «god nok foreldreomsorg». Mot dette har blant annet Diane Baumrind hevdet at foreldre har betydelig innvirkning på barn, også innenfor normalområdet for oppdragelse. Hun spissformulerer med å si at foreldres benektelse av ansvar for barnets utvikling er assosiert med negativ utvikling. Det har blant annet vist seg at foreldre som årsaksforklarer barns problematferd med at «de er født sånn», med mindre sannsynlighet vil forsøke å bedre situasjonen for sitt barn.

Men på tross av ulike miljøerfaringer utvikler vi oss alle med bestemte egenskaper. Vi utvikler språk, tilknytning til omsorgsgiver, emosjonelle uttrykk, osv. Hvordan kan det ha seg at vi er påvirket av miljøet, men fremdeles har så mange fellestrekk? Svaret ligger i at vi ikke bare arver gener som er spesifikke for vår art, men vi arver også et artsspesifikt miljø. For eksempel har det vist seg at dyr som blir utsatt for atypiske stimuli tidlig i sin utvikling, vil få atypiske egenskaper senere i livet.

Når det gjelder de medfødte, fellesmenneskelige egenskapene, vil de fleste i dag anerkjenne at disse er utviklet gjennom evolusjonen. Men vårt moderne samfunn gir ikke nødvendigvis de beste betingelser for å utvikle disse egenskapene. For eksempel så vi i BT 27.05.03 at norske skolebarn har ca. 1,5 timer gym i uken, hvilket er bunnivå i europeisk sammenheng. Samtidig er ca. 30.000 norske barn diagnostisert med ADHD, og mange sliter med lese- og skrivevansker. Anslagene for forekomsten av ADHD varierer fra 3-5 prosent og helt opp til 18 prosent. Men i en evolusjonær sammenheng kan det ha vært funksjonelt med den hurtige skanningen av informasjon og det høye aktivitetsnivået som karakteriserer ADHD. For eksempel kan disse egenskapene ha vært viktig for å oppdage potensielle farer, oppdage mulighet for å skaffe bytte, og reagere svært hurtig på dette.

I kontrast krever dagens skole fokusert oppmerksomhet, hvilke gir et stort problem for mange barn. Samtidig gir skolen liten mulighet for lek og fysisk aktivitet. Det er kanskje rimelig å spørre om de problemer som noen barn sliter med, også kan forklares med at de er tvunget til å tilpasse seg et miljø som ikke er passende. Det er faktisk nokså usannsynlig at en lidelse som ADHD, som berører såpass mange i ung alder, skulle ha overlevd evolusjonen.

Det er også blitt spekulert i at jenters relativt sett bedre skoleprestasjoner kan forklares med at læringsmiljøet i sin nåværende form favoriserer jenter. For eksempel er det funnet at jenter har bedre evner til å kontrollere egen atferd når det gjelder oppgaver som krever evne til å utsette behovstilfredsstillelse. Dette kan forklares med at oppgaven som primær omsorgsgiver forutsetter slike ferdigheter, men disse ferdighetene har utvilsomt også sine fordeler i skolesammenheng.

For å lykkes som elev i tradisjonell undervisning, må eleven være konstant motivert for å mestre et faglig opplegg som for eleven kan være nokså uinteressant. Videre må eleven være autoritetstro og konform, og stand til å huske det meste av hva som blir sagt i løpet av skoletimen. Likevel vet vi at ikke mer en 10-12 prosent av elevene i grunnskolen lærer best gjennom muntlig formidling, og de aller fleste av disse er jenter. Jenter er også mer autoritetstro i skolesammenheng. Gutter krever, rent biologisk, mer mobilitet, og er i mindre grad i stand til å sitte stille enn jenter. Legg til at 95 prosent av førskolelærere i barnehagen kvinner, og i grunnskolen er 70 prosent kvinner. Selv om disse gjør en utmerket jobb, kan den skjeve kjønnsfordelingen forsterke allerede eksisterende lærevansker som kan knyttes til kjønnsforskjeller.

Vi kan altså ikke gi noe enkelt svar på hva om skyldes arv og hva som skyldes miljø. Men vi kan påpeke en del fellesmenneskelige egenskaper, som er mer eller mindre forenlige med ulike typer pedagogikk og omsorg. Noen av disse medfødte egenskapene kan knyttes til kjønnsforskjeller. Likevel må vi være forsiktig med bastante konklusjoner angående betydningen av arv. Eksempelvis har vi ikke direkte tilgang til å måle de genetiske forutsetningene for intelligens. Vi måler intelligens kun slik den uttrykker seg i kontekst, og som følge av utvikling. Til slutt må vi huske at et av de fremste kjennetegn på menneskelig evolusjon er vår medfødte evne til fleksibel tilpasning og atferd.

Vi kan<b/>ikke gi noe enkelt svar på hva om skyldes arv og hva som skyldes miljø. Men vi kan påpeke en del fellesmenneskelige egenskaper, som er mer eller mindre forenlige med ulike typer pedagogikk og omsorg.<p/> ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE.
Publisert
BT anbefaler

Mann funnet død på Laksevåg: – Forferdelig trist

Politiet startet etterforskning etter at en mann er funnet død i en leilighet.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Billettene til storfilmen ble revet bort på et kvarter. – Vi har aldri sett en slik trafikk før.

  2. De ga opp i sentrum. Nå prøver de på nytt i Arna.

  3. – Høres ut som en sketsj, men er dessverre ikke det

  4. – Vogntog gled bakover. Biler endte i grøften.

  5. Tvillingene var isolert i syv dager. Dette vet vi om hvor syke barn blir av korona.

  6. Staten vil ha rett til å ta seg inn i hjemmet ditt og ta prøver av maten