Arven etter Luther

Dette ville Martin Luther sagt til unge i dag: Senk skuldrene, livets mening finnes allerede og kan bli gitt deg som en gave.

HANSEATENE: De første norske lutheranere var å finne blant hanseatene på Bryggen. Bergen vil fungere som et nasjonalt sentrum for 500-årsmarkeringen av reformasjonen, skriver biskop Halvor Nordhaug. K. Knudsen

Halvor Nordhaug

Martin Luther slo opp 95 teser mot avlatshandel på kirkedøren til slottskirken 31. oktober 1517. Dermed startet rekken av begivenheter som vi i dag kaller reformasjonen, og som kom til å endre ikke bare kirkelivet, men også samfunnslivet i Europa.

Bortsett fra kristningen av Norge rundt år 1000 er det neppe noen annen begivenhet som har hatt så mye å si for hva vi nordmenn tror og hvordan vi lever sammen. Derfor er det all mulig grunn både for kirken og samfunnet ellers til å markere 500-årsjubileet for denne begivenheten i 2017, og spørre: Hva er verdifullt i denne arven, og hva kan vi unnvære?

Luthers reformasjonen begynte med at han som munk kjempet med å få klarhet i sitt gudsforhold. Spørsmålet som drev ham, hadde han til felles med mange i sin samtid: Kan jeg tro at Gud vil vise meg nåde i dommen? Hvor lang tid vil jeg måtte renses i skjærsilden, eller vil jeg kanskje gå like til helvete?

Som augustinermunk hadde Luther lært å forstå frelsen som en prosess og et samvirke mellom Guds nåde og mennesket, der menneskets rolle var å gjøre de gjerninger som det var pålagt og som det var mulig å gjøre. Dersom man gjorde sin del, ville Gud være nådig og gi frelse og evig liv. Luther opplevde imidlertid at han langs denne veien ikke fant noen fred, selv ikke da han som munk i klosteret kunne vie seg helt og fullt til det åndelige livet. Han tvilte på om hans tro og fromhetspraksis var slik at han holdt mål for Gud og fikk del i hans nåde.

Han fant først fred med Gud da han oppdaget at Guds rettferdighet som han strevde for å oppnå, ikke var et krav han skulle leve opp til, men en gave som Gud gir utelukkende på grunnlag av Jesu liv, død og oppstandelse. Guds rettferdighet, og med den retten til å være Guds barn, gis gjennom dåpen og troen uten noen egeninnsats fra vår side.

Hvordan angår dette leserne av BT i dag? Ikke mange bærer på en tilsvarende angst for dommen som den Luther og hans samtidige kjente. Tilsynelatende er Luthers kamp frem mot troen på en nådig Gud, lite relevant i vår tid. Likevel vil jeg påstå at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet om Guds nåde, er et godt budskap også for mennesker i vår tid, som i utgangspunktet ikke tror verken på Gud eller nåden.

Mange, ikke minst ungdom, opplever å bli møtt med både egne og andres forventninger om å lykkes med skole, karriere, utseende og sosial status. Her blir enhver sin egen lykkes smed. Summen av alt dette kan lett oppleves som nådeløse krav der man kommer til kort. Til dem som kjenner det slik, tror jeg Luther ville ha sagt: Senk skuldrene, livets mening finnes allerede og kan bli gitt deg som en gave. Gud vil bære deg, gi deg tilgivelse for dine feilgrep og et liv i fellesskap med ham som varer også etter døden.

Gjennom reformasjonens forståelse av evangeliet blir alle mennesker stilt på lik linje for Gud. Denne teologiske sannheten har fått store konsekvenser også på det samfunnsmessige plan. Det gjelder særlig Luthers forståelse av «det allmenne prestedømme» der alle kristne i utgangspunktet har samme ansvar for menighetens liv. Dermed måtte alle også kunne lese i Bibelen som var kirkens høyeste norm, slik at de selv kunne forstå hva Guds vilje var. Dette førte i sin tur til en omfattende skolereform i Tyskland. I Norge kom loven om konfirmasjonen i 1736, for så tre år senere å bli fulgt av loven om allmueskolen.

Sammenhengen er åpenbar. Læren om det allmenne prestedømme har gitt viktige impulser i retning av opplysning, likeverd og medbestemmelse. Når de nordiske land i dag kjennetegnes av demokrati og en stor grad av likhet, skyldes det flere faktorer - ikke minst at nettopp disse landene er så sterkt formet av reformasjonen.

Store samfunnsmessige ringvirkninger har også fulgt av Luthers syn på livet i skapelsen og arbeidslivet som et kall fra Gud. Kallet skal leves ut på stedet vi er satt i verden, og ikke i klosteret. Ethvert ærlig yrke og enhver tjeneste i sosiale ordninger som familie og politikk er å betrakte som Guds kall. Det er ikke frommere å være prest og munk enn å være foreldre, bonde eller øvrighetsperson.

Les også

Livet er rett og slett ufullkomment

Både Luthers forståelse av det allmenne prestedømme og hans kallsetikk har gitt viktige impulser til samfunnsbyggende innsats i vårt land. Dette ser vi særlig tydelig i bevegelsen til Hans Nielsen Hauge fra rundt år 1800, og som førte til både organisering av lekfolket og industriell utvikling.

Men alt Luther sa og gjorde, er ikke like verdifullt. Det gjelder særlig hans hatske utfall mot jødene på slutten av sitt liv. Dette må vi i dag ta entydig avstand fra og beklage. Dette har da også Bispemøtet gjort gjennom sin uttalelse som ble offentliggjort før jul: «Arven fra Luther og det jødiske folk» .

Et stort tap i reformasjonens kjølvann er kirkesplittelsen. Kristenheten ble delt mellom protestanter katolikker, og på protestantisk side har kirken blitt delt opp ytterligere i utallige ulike kirkesamfunn. Her gjøres det imidlertid store fremskritt, og kirkene kommer stadig nærmere hverandre. Det er i dag stor grad av enighet mellom katolikker og lutheranere om forståelsen nettopp av evangeliet om Guds nåde.