Fjordfolket som sover lett

I flere av Norges bygder er fjellmassivenes ubønnhørlige kamp mot tyngdekraften ubevoktet.

Publisert Publisert

REALISTISK: Filmen «Bølgen» gir et realistisk bilde og grafisk beskrivelse av de enorme skadene en flodbølge kan påføre et fjordsamfunn når et fjellparti raser ut i fjorden, skriver kronikkforfatterne.

  • Atle Rotevatn
  • Janka Nakken Rom
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Filmen «Bølgen» går i disse dager med stor suksess på norske kinoer. Filmen gir et realistisk bilde og grafisk beskrivelse av de enorme skadene en flodbølge kan påføre et fjordsamfunn når et fjellparti raser ut i fjorden. I filmen portretteres filmens absolutte helt og geolog Kristian Eikjord av Kristoffer Joner.

Tilbake i hverdagen sitter geologene som overvåker de ustabile fjellpartiene. Mannen. «Seigmannen.» Med fjellmassivenes hverdagslige millimetermarsj som bakteppe er det nok lite ved arbeidsdagen deres som minner om heltedåder og dramatikk, men for dem som passes på, der nede i bunnen av fjordene og dalene, hersker det liten tvil om at disse menneskene gjør en svært viktig jobb mens de vokter fjellet med sine instrumenter, sin kunnskap og sin erfaring.

Men overvåkingen er vanskelig og utfordrende, og varslingen enda verre: Når fjellpartiet akselererer (fra «knapt målbart» til «så vidt det rører seg«) er det vanskelig å vite om det er timer, dager, uker, måneder eller år til det raser.

Les også:

Les også

- Eg føler meg som ein idiot

Eller om det igjen vil stabilisere seg, slik vi så med fjellet Mannen i fjor. Dermed er varsling og evakuering en svært vanskelig balansegang mellom å få folk i sikkerhet i tide, og «Ulv-Ulv-effekten» ved mange gjentatte evakueringer uten ras. Under Mannen i fjor var det helt nødvendig med evakuering, selv om Mannen etter hvert tok til fornuft og bestemte seg for å overvintre i fjellsiden. Og det vil bli nødvendig igjen.

Hver vår kan vi også lese om steinsprang og ras som sperrer og stenger veier, spesielt på det dypfurede Vestlandet, der bratte fjordlandskap, frostsprengning og mye nedbør utgjør en farlig kombinasjon. Flaks og lav befolkningstetthet gjør at det sjelden går liv, men for folket i fjordene er det å kjøre på enkelte av de mest utsatte veistrekningene en sterk påkjenning. «Geolog har vore på staden» og «vi venter på at geologen skal komme» er gjengangere når ras over veibanen omtales i ulike nettaviser. Mens temperaturen stiger i de stadig lengre køene ved sperringene, må geologen vurdere om veien er trygg nok til å åpnes, eller fortsatt skal være stengt til nødvendige sikringstiltak er på plass.

Tilbake under fjellet, under Mannen. Folket i dalen under den veldige kjempen kjenner seg kanskje heldige. Heldige som passes på mens de sover trygt i sine senger, drar til sitt arbeid, eller følger sine små til skoler og barnehager. Heldige at det er her det overvåkes, her det øses av lommene til statens spanderbukser. For i andre bygder, i andre daler, og langs andre fjorder, er fjellmassivenes ubønnhørlige kamp mot tyngdekraften ubevoktet. Og langs veiene, langs fjordene, langs E16. Der det stadig raser, stadig stort sett går bra. «Det gikk bra denne gangen også.» Men der sover de lett, og ber en stille bønn om at det skal gå bra denne gangen også, når skolebussen drar forbi.

Fjellet vet det ikke, men snart kan vi stemme frem lokalpolitikere som skriker høyest, slik at flere av fjellnabbene kan utstyres med høyteknologisk overvåkingsutstyr, slik at flere kan sove trygt i sine senger. Slik at flere av veiene kan si at «geolog har vært på staden» og at sikkerhet for ras skal komme på plass. Selvsagt er det ikke lett. Det skal prioriteres, må vite. Men en gang må det være nok. Noen steder er fjordfolket leie av å vente. Vente på geologen. Vente på pengene.

Les også:

Les også

- Det blir en evakuering vi ikke har sett maken til i Norge

Geologen er også med når nye veier, jernbane og tunneler prosjekteres, når bygninger og annen infrastruktur fundamenteres, og når grunnvannet skal vurderes og kanaliseres. Inn i våre hus og byer. Vi er med til lands og til vanns, ved hav og kyst, ved fjell og fjord og i alle våre byer og tettsteder. Overalt har vi oppgaver som skal løses. Vi har i snart fem tiår lett etter, og funnet, olje og gass som har gitt oss inntekt og velstand fra reservoarene flere kilometer under havbunnen. Vi forsker på breenes evige frem— og tilbaketog, og havets og landets oppførsel og historie, for å forstå fortidens og fremtidens klima.

Vi forsker på livets begynnelse, utvikling, fossiler og CO2-lagring, jordvarme, vindkraft, vannkraft. Kraftige saker. Og tenk på alt vi har av tekniske duppeditter og dingser og biler og ting og tang. Alt er det laget av materiale utvunnet fra jord og stein. Se deg for eksempel rundt hjemme, eller kanskje på jobben eller skolen. Ser du bort fra det som består av tre eller tekstiler, og med mindre det er noe du kan spise, så er en overveldende stor del av det du fester øynene på sannsynligvis laget av en stor andel metaller, mineraler eller petroleumsprodukter (plast!).

Vi nevner i fleng: mobiltelefoner, lyspærer, badekar, stekeovner, porselen, kopper, kar, datamaskiner, kulepenner, briller, kaffetraktere, høyspentledninger, fly, tog og ambulanser. For ikke å snakke om kakespader, maling eller selfiestenger. Og ja, du gjetter riktig, vi trenger geologer, med geologisk kunnskap, for å få til utvinning av mineralressursene disse gjenstandene består av.

«Det gikk bra denne gangen også.»

Hvem har ikke barn som har kommet hjem fra stranden med lommene fulle av skjell? Eller fulle av stein etter en tur i fjellet? Hørt om Tyrannosaurus Rex eller fossilet «Ida»? Barn så vel som voksne er interessert i naturen rundt oss, fascinert av stein, mineraler, dinosaurer og vulkaner. I Norge er folk glade i landet og fjellet, og vi ferdes mellom bakker og berg, ut på tur, og med et nysgjerrig blikk på storslåtte omgivelser. Spektakulært! Landet og kloden er spektakulær. Og geologien er vitenskapen som omhandler vår spektakulære klode og det som foregår der av naturlige prosesser.

Som geologer får vi ofte spørsmål om hvordan et fjell har fått sin form, eller hva steinen heter som du fant i hagen, eller på hytten, eller om farer som ras og jordskjelv. Helgen 12. til 13. september arrangerer vi i Norsk Geologisk Forening for ellevte gang Geologiens Dag i hele Norge. Du er herved invitert! Ta med deg all din nysgjerrighet og vitebegjærlighet om naturen, kloden, stein, fossiler, mineraler, olje, jordvarme, CO2-lagring, ras, veier, tunneler, jordskjelv, og vulkaner - og spør en geolog. Eller kanskje du skulle bli geolog du også? Og redde en vestlandsbygd eller to fra Bølgen?

Publisert