Fremtiden ligger i havbyen

Mange av fremtidens løsninger for verden innen mat, klima, helse og fornybar energi ligger i havet. Havbyen Bergen har alle forutsetninger for å finne dem.

FOTO: JAN M. LILLEBØ

  • Dag Rune Olsen
  • Sissel Rogne
  • Ole Arve Misund

En fersk spørreundersøkelse om nordmenns syn på havnæringer og havforskning gir en del tankevekkende svar. Mens 56 prosent av oss tror at utlandet ser på oss som en oljenasjon, mister vi selv troen på oljen: Bare 12 prosent mener at olje og gass er den havnæringen Norge først og fremst skal satse på.

I stedet svarer de fleste, 37 prosent, at det bør satses på matproduksjon som fiske og oppdrett, mens 28 prosent svarer havenergi, som vindmøller til havs. På plassene bak olje og gass kommer medisinutvikling fra havet, miljøovervåking, kystturisme og skipsfart. Generelt mener hele 85 prosent at vi må satse sterkere på havnæringer i fremtiden.

Fremtidens industri:

Les også

Maritime muligheter

Undersøkelsen er utført av Opinion blant et representativt utvalg av Norges befolkning, på oppdrag fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen.

Dreiningen i selvbildet, fra først og fremst å se på oss selv som en olje— og gassnasjon til å fremheve andre havnæringer, har nok med lavere oljepris å gjøre. Men også en økende bekymring for miljøødeleggelser og klimaendringer.

I den samme undersøkelsen sier rundt to tredjedeler at de er bekymret for økt forurensning og mer ekstremvær som følge av klimaendringer. Tre fjerdedeler av de spurte mener at mer forskning er avgjørende for å løse verdens miljø- og klimautfordringer, og rundt 7 av 10 mener både myndigheter og næringsliv bør satse mer på forskning.

Dette ønsket i befolkningen om en sterkere satsing på havnæringer og forskning lover godt for havlandet Norge og for havbyen Bergen.

Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) samarbeider nå med andre aktører i Bergen om å utvikle det vi nettopp har kalt Havbyen Bergen, et felles initiativ for havrelatert utdanning, forskning, næring og forvaltning. Målet er et samarbeid som kan bidra til å løse verdens utfordringer innen mat, medisiner og energi, som kan utvikle og skape nye næringer, gi grunnforskning for å forstå endringer i klima og havmiljø, og sikre en god forvaltning av marine ressurser.

Det handler om havbruk og fiske, men også om de mange andre mulighetene havrommet kan gi.

Bergen Næringsråd:

Les også

«Havbyen Bergen»

Mennesket har alltid levd av havet, men i fremtiden vil det bli enda viktigere: Havet dekker 70 prosent av jordens overflate, det genererer halvparten av verdens biomasse, men bare to prosent av maten vi spiser kommer herfra. Verdens befolkning kommer ifølge FN til å være på nesten 10 milliarder i 2050. Det krever en drastisk økning i verdens matproduksjon. FNs matvareorganisasjon slår fast at mye av denne økningen må komme fra havet.

Norge rår over havområder som er seks ganger større enn landarealet vårt. I 2015 eksporterte norsk fiske og havbruk for 74,5 milliarder kroner. Laks og ørret utgjorde 50 milliarder av dette.

Potensialet er enda større. Ifølge perspektivanalysen "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" kan verdiskapningen fra fiske, havbruk og andre blå næringer seksdobles innen 2050. Og ifølge den ferske OECD-rapporten "The Ocean Economy in 2030", kan havøkonomien mellom 2010 og 2030 mer enn doble bidraget til den globale verdiskapingen.

For at dette skal kunne skje, må veksten ta hensyn til miljøet. Dette krever politiske prioriteringer, velfungerende forsknings— og innovasjonsmiljøer og en kunnskapsbasert forvaltning.

For eksempel må vi klare å hanskes med lakselus, rømninger og andre utfordringer i havbruksnæringen. Vi må produsere nok marint fôr til havbruk på en bærekraftig måte, som gir oss trygg og næringsrik mat. Vi må i større grad høste og utnytte arter lenger nede i næringskjeden, og ikke minst benytte nye arter til mat. Samtidig må vi forvalte uttaket av havets ressurser på en langsiktig, god måte.

Da må forskningsmiljøer, forvaltningsmyndigheter, næring og innovasjonsbedrifter spiller på lag. Det er dette vi gjør i Havbyen Bergen, hvor de ulike miljøene snakker sammen, forsker og jobber sammen.

Vestlandet står for over halvparten av marin forsknings- og utviklingsaktivitet i Norge. Bergen har rundt 1000 studenter og 1000 forskere innen marine fag. På verdensbasis er vi den 13. største marine byen målt i antall vitenskapelige publikasjoner. Noen av de største havbruksselskapene har sine hovedkontor her. Bergen har en leverandørindustri og et maritimt miljø med høyteknologisk erfaring fra olje- og gassnæringen, erfaringer som for eksempel kan utnyttes til å videreutvikle teknologi innen oppdrett og vindmøller til havs.

NHO-direktøren:

Les også

Nordmenn har vært i komfortsonen for lenge

Forskningen genererer resultater som også kan skape nye næringer: I regi av innovasjonsnettverket CO2Bio blir det gjort forsøk med å produsere alger til fiskefôr, ved hjelp av CO2-fangst fra Mongstad. I bedriften Biomega produseres menneskemat av fiskehoder og bein, ved hjelp av enzymer man finner i organismer som lever i ekstreme temperaturer på vulkanske havdyp. Biomolekylene i slike dypvannsorganismer kan også danne utgangspunktet for nye medisiner. Forskning på oppdrett av tunikater, eller sekkedyr, til fôrproduksjon og muligens som biodrivstoff har vist lovende resultater. Likeledes viser forskningen hos NIFES på fôr av insekter vokst på avfall fra husholdninger og slakterier et stort potensial.

Gjennom en sterkere integrering av utdanning, forskning, innovasjon og næring kan disse eksemplene bli enda flere.

Bergen har alt en rolle som et tyngdepunkt for marin og maritim aktivitet i Norge. I undersøkelsen vi viste til tidligere blir det også spurt om hva som er Norges naturlige marine hovedstad. Her kommer Bergen klart best ut. 31 prosent av de spurte svarer Bergen, mens Tromsø på annenplass blir trukket frem av 24 prosent.

Det begynner nå å nærme seg et nytt stortingsvalg. Hva skal vi satse på i Norge? Vi mener at vår sektor utpeker seg. Regjeringen satser på regional utvikling, og vi oppfordrer politikerne til en fortsatt sterk nasjonal satsing på Bergens marine og maritime forskningsmiljøer, som både har kraft og gjennomføringsevne. Vi vil bidra med nødvendig kunnskap om havområdene vi er satt til å forvalte, for å gi oss en økt verdiskapning i tradisjonelle og fremtidige havnæringer, og bidra til at verden greier å håndtere en stadig økende befolkning på en bærekraftig måte.