Etisk handel er en lagsport

KRONIKK: Bergen kommune velger å stå utenfor faglige fora for etisk handel. Det er synd, for etisk handel er en krevende øvelse uten et lag å støtte seg på.

ETISK?: At offentlige virksomheter kjøper varer som er produsert under forhold som bryter med internasjonale konvensjoner for arbeidstakerrettigheter er dokumentert, skriver innsenderne. Bildet er fra Bangladesh. FOTO: JOHN PETTER REINERTSEN

  • Initiativ For Etisk Handel
  • Daglig Leder
  • Initiativ For Etisk Handelper N. Bondevik
  • Seniorrådgiver
  • Magne Paulsrud

«Et medlemskap gjør ingen god», sa byråd for finans, eiendom og eierskap Liv Røssland (Frp) da hun i bystyret 26. juni var med på å stemme ned forslaget om å melde kommunen inn i organisasjonen Initiativ for Etisk Handel (IEH).

Les også

Med Beyoncé i bikini

Røssland har rett i at et medlemskap i seg selv ikke gjør noen til verdensmestre i etisk handel, men vi kan garantere at det er enda vanskeligere å være god i etisk handel uten faglig støtte. Om det er IEH eller andre fagmiljøer på etisk handel Bergen kommune støtter seg på, er ikke poenget. Poenget er at det er vanskelig å jobbe med menneskerettigheter og globale leverandørkjeder på en faglig god måte alene. Etisk handel er nemlig ingen individuell idrett.

Bryter rettigheter

Verdenshandelen har endret seg radikalt de siste 20–30 årene, og norske offentlige virksomheter er, enten de liker det eller ei, viktige aktører i denne handelen. Leverandørkjedene til Bergen kommune og andre offentlige virksomheter – store som små – strekker seg fra Norge, via agenter i Europa til produsenter i Asia, Afrika eller Sør-Amerika med ditto underleverandører. Kontormøbler, mat, IT-utstyr, arbeidstøy og utstyr til skole og barnehage produseres ofte ikke i Norge, men i land der vi vet at arbeidsforholdene for mange er dårlige.

Les også

Kle deg med samvittighet

Det er tvilsomt om en offentlig oppdragsgiver vil bli straffet for å kjøpe varer som produsert av barn eller under tvang, men det er mildt sagt ubehagelig å vite at man kan bidra til en slik praksis. At offentlige virksomheter kjøper varer som er produsert under forhold som bryter med internasjonale konvensjoner for arbeidstakerrettigheter er dokumentert. Dette må offentlig sektor, inkludert Bergen kommune, forholde seg til. Spørsmålet er hvordan.

Stavanger i tet

Vi vet at etisk handel er på dagsordenen i Bergen kommune. Men vi vet også at bystyret avviklet Bergen som Fairtrade-by i 2012. Hvis Bergen kommune har ambisjoner om å bli virkelig gode på etisk handel, bør de vurdere å knytte seg miljøer som ligger i tet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. IEH og flere av våre medlemmer representerer et slikt miljø. Arbeidet som gjøres er internasjonalt nybrottsarbeid, intet mindre. Dette miljøet kan Bergen kommune bli en del av hvis de vil.

Stavanger kommune er med i vårt fagfellesskap. I 2007 ble det fremsatt påstander om barnearbeid i et av kommunens innkjøp. Fem år senere har kommunen både satt etisk handel i system i kommunen og bidratt vesentlig til utviklingen på feltet. I dag er Stavanger kommune faktisk landets fremste kommune på etisk handel. Inger over, ingen ved siden. Det bør byråd Røssland, ordfører Drevland og resten av byrådet notere seg. Stavanger utforsker muligheter, juridisk og praktisk, der andre melder pass. Stavanger kommune har nemlig bestemt seg for at etisk handel er viktig.

Politisk vilje og guts

«Vi kan ikke ha leverandører som ikke bryr seg om menneskerettigheter», sier Lin Helliesen, rådgiver og fagansvarlig for etisk handel i Stavanger kommune. Det er lett å si seg enig i dette, men en ting er å si det, noe helt annet å gjøre det. Det krever politisk vilje og guts. Stavanger gjør en solid innsats og for dette arbeidet ble de tildelt prisen Ikke for enhver pris i 2012. I sin takketale sa varaordfører Bjørg Tysdal Moe at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre dette arbeidet uten støtte fra IEH:

«IEH bistår med grundig veiledning og informasjon, raske tilbakemeldinger og et stort engasjement for fagområdet og for våre konkrete problemstillinger. De av dere som ønsker å vite mer om etisk handel bør kontakte IEH».

De beste samarbeider

En leverandør som garanterer plettfrie leverandørkjeder utøver risikosport. For en oppdragsgiver å kreve garantier er heller ikke spesielt klokt, snarere tvert imot. Vi ser at det bidrar til juks. Verden er kompleks og uoversiktlig, og denne kompleksiteten klarer ikke offentlige virksomheter å håndtere alene. Ikke IEH heller, og derfor samarbeider vi med mange aktører, særlig internasjonalt. Det kommer våre medlemmer til gode og gjør at vi kan hjelpe Stavanger kommune og andre et godt stykke på vei, og betydelig lenger enn de ellers ville kommet. De beste på etisk handel samarbeider, nemlig.

Innsats og forpliktelse

Røssland har rett i at «et medlemskap i IEH gjør ingen god», men IEH tilbyr ikke støttemedlemskap, vi er ingen sertifiseringsordning. Vi krever innsats, forpliktelse og kontinuerlig forbedringsarbeid. Alle medlemmer, store som små, om de heter H&M eller Barnas Hus, om det er Stavanger eller Bærum kommune, for alle innebærer medlemskap å ta tak i utfordringer i egen leverandørkjede, og rapportere åpent om status og fremdrift i arbeidet. Etisk handel er ikke bare en lagidrett, det er også utholdenhetsidrett.

Et medlemskap gjør ingen god og en svale gjør ingen sommer. Men optimistiske bergensere ser mulighetene for en klarværsdag i den enslige svalen. IEH tror at bergenserne også vil se mulighetene for å bli en av de beste med hjelp fra IEH. Velkommen med på laget.